Omvendt trafikkpyramide

Grønt transporthierarki
	Gange
	Sykkel
	Kollektiv
	Lastebil og nyttekjøretøy
	Drosje
	Bil med flere passasjerer
	Bil og andre kjøretøy med kun sjåfør

Omvendt trafikkpyramide^[1] eller omvendt transportpyramide^[2] er et prinsipp for bærekraftig transport^[3] som prioriterer transportformer som fremmer helse, det sosiale og viktige samfunnsfunksjoner i et hierarki. Det brukes av forkjempere for trafikksikkerhet over hele verden^[4]^[5] og i retningslinjer for trafikkdesign.^[6]

I 2020 undersøkte myndighetene i Storbritannia å legge inn bestemmelser om et slikt trafikanthierarki i trafikkforskriftene hvor fotgjengere prioriteres.^[7] Den omvendte trafikkpyramiden er sentral i australsk transportplanlegging.^[8]

Historie

Konseptet ble først utarbeidet i 1992 for canadiske Ottawalk og Transportation Working Committee for Ottawa-Carleton Round-table on the Environment, og sa bare "Gå, sykle, ta buss, kjøre lastebil, bil".^[9]

I 1994 publiserte Chris Bradshaw artikkelen The Green Transportation Hierarchy: A Guide for Personal & Public Decision-Making,^[10] og den ble oppdatert i 2004.^{[trenger referanse]} Bradshaw var del av en gruppe for fotgjengere i USA, og i hierarkiet foreslo han å rangere passasjertransport basert på miljøutslipp. Rangeringen var: Gange, sykling, offentlig transport, bildeling og til slutt privat bil.

Faktorer

Modalitet (transportmiddel)
Energikilde (egen kropp, elektrisk, petroleum, energimiks)
Turlengde (personkilometer, kjøretøykilometer)
Turhastighet
Kjøretøystørrelse (hvor stor plass kjøretøyet krever)
Kabinfaktor (plassutnyttelse i kjøretøyet)
Tursegment
Turformål
Reisende

Adopsjon

Hierarkiet har blitt rettet både mot individer og deres livsstilsvalg, og mot offentlige myndigheter for å styre ressurser, utvikling og sanksjoner. Bradshaw har beskrevet hierarkiet som logisk, og at effekten av å bruke det vil være radikal.^[11]

Modellen avviser konseptet om det balanserte transportsystemet hvor brukere antas å stå fritt til å velge mellom mange forskjellige, men likevel "like gode" transportmidler. Argumentasjonen for dette er at valg av transportmidler som generelt ansees som rangert lavt (gange, sykling, offentlig transport) ansees å generelt ha stor innvirkning på andre valg.

Se også

Beskyttet kryss
Komplett gate
Ta tilbake gatene
Gangbarhet
Sykkelbarhet
Sykkelvennlig
Sykkelaktivisme
Sykkelbarhet
Stimulert etterspørsel, når økning i tilbudet gir prisnedgang og økt forbruk
Rågjengeri
Råsykling
Trafikk
Trafikksikkerhet
Trafikksikkerhetshåndboken

Referanser

^ «Oslo kommune - Byvekstavtale - NVTF 29.11.2018» (PDF). «Illustrasjon side 9: Den omvendte trafikkpyramiden Gående skal først: • Oslo har 670 000 innbyggere • I 2040 kan Oslo ha mer enn 900 000 innbyggere • Byveksten gir et økende press på infrastrukturen. • Trykket på kollektivtrafikken kan lettes ved at flere går eller sykler på de korte reisene • Biltrafikken må reduseres til fordel for gange, sykkel og kollektiv.» linjeskift-tegn i |sitat= på plass 51 (hjelp)
^ «Nesodden kommune - Strategi for sykkel og gange 2020-2030» (PDF). «Grønn mobilitet skal være et fokusområde i alle reguleringsplaner • Den omvendte transportpyramiden skal legges til grunn for prioriteringer i arealplanlegging og utbygging.» linjeskift-tegn i |sitat= på plass 66 (hjelp)
^ «Practices and policies of green urban transport in China» (PDF).
^ «Pedestrian and bicyclist safety and mobility in Europe /». Arkivert fra originalen 12. april 2021. Besøkt 12. april 2021.
^ Fischer, Edward L; International Scanning Study Team (U.S.), FHWA International Technology Scanning Program; United States; Federal Highway Administration; Office of International Programs; American Association of State Highway and Transportation Officials; American Trade Initiatives, Inc (2010). Pedestrian and bicyclist safety and mobility in Europe (PDF) (på English). Washington, DC: Office of International Programs, U.S. Federal Highway Administration. OCLC 537680874. Arkivert fra originalen 6. november 2021. Besøkt 6. november 2021.
^ Zhenqi, Chen; Weichi, Lu (2016-11-09), «Toward a Green Transport System: A Review of Non-technical Methodologies for Developing Cities», Advances in Intelligent Systems and Computing (Cham: Springer International Publishing): ss. 509–520, DOI:10.1007/978-3-319-38789-5_59, ISBN 978-3-319-38787-1, http://dx.doi.org/10.1007/978-3-319-38789-5_59, besøkt 2023-12-05
^ «What do Highway Code proposals mean for pedestrians and cyclists?». the Guardian (på engelsk). 28. juli 2020. Besøkt 12. april 2021.
^ «2. Key characteristics of active travel». Arkivert fra originalen 17. mars 2021. Besøkt 12. april 2021.
^ «The Valuing of Trips - Transportation - Sierra Club». Arkivert fra originalen 12. mai 2021. Besøkt 12. mai 2021.
^ Yang, Jiawen; Alterman, Rachelle; Li, Bin (2020). «References». Value Capture Beyond Public Land Leasing. Lincoln Institute of Land Policy: 45–49.
^ see a separate paper by the author, ‘Using Our Feet to Reduce Our Footprint: The Importance of Scale in Life’ (1997) for the ‘NRFUT’ system of comparing the ‘footprint’ of different trips.

[1] «Oslo kommune - Byvekstavtale - NVTF 29.11.2018» (PDF). «Illustrasjon side 9: Den omvendte trafikkpyramiden Gående skal først: • Oslo har 670 000 innbyggere • I 2040 kan Oslo ha mer enn 900 000 innbyggere • Byveksten gir et økende press på infrastrukturen. • Trykket på kollektivtrafikken kan lettes ved at flere går eller sykler på de korte reisene • Biltrafikken må reduseres til fordel for gange, sykkel og kollektiv.» linjeskift-tegn i |sitat= på plass 51 (hjelp)

[2] «Nesodden kommune - Strategi for sykkel og gange 2020-2030» (PDF). «Grønn mobilitet skal være et fokusområde i alle reguleringsplaner • Den omvendte transportpyramiden skal legges til grunn for prioriteringer i arealplanlegging og utbygging.» linjeskift-tegn i |sitat= på plass 66 (hjelp)

[:0-3] «Practices and policies of green urban transport in China» (PDF).

[4] «Pedestrian and bicyclist safety and mobility in Europe /». Arkivert fra originalen 12. april 2021. Besøkt 12. april 2021.

[5] Fischer, Edward L; International Scanning Study Team (U.S.), FHWA International Technology Scanning Program; United States; Federal Highway Administration; Office of International Programs; American Association of State Highway and Transportation Officials; American Trade Initiatives, Inc (2010). Pedestrian and bicyclist safety and mobility in Europe (PDF) (på English). Washington, DC: Office of International Programs, U.S. Federal Highway Administration. OCLC 537680874. Arkivert fra originalen 6. november 2021. Besøkt 6. november 2021.

[6] Zhenqi, Chen; Weichi, Lu (2016-11-09), «Toward a Green Transport System: A Review of Non-technical Methodologies for Developing Cities», Advances in Intelligent Systems and Computing (Cham: Springer International Publishing): ss. 509–520, DOI:10.1007/978-3-319-38789-5_59, ISBN 978-3-319-38787-1, http://dx.doi.org/10.1007/978-3-319-38789-5_59, besøkt 2023-12-05

[7] «What do Highway Code proposals mean for pedestrians and cyclists?». the Guardian (på engelsk). 28. juli 2020. Besøkt 12. april 2021.

[8] «2. Key characteristics of active travel». Arkivert fra originalen 17. mars 2021. Besøkt 12. april 2021.

[9] «The Valuing of Trips - Transportation - Sierra Club». Arkivert fra originalen 12. mai 2021. Besøkt 12. mai 2021.

[10] Yang, Jiawen; Alterman, Rachelle; Li, Bin (2020). «References». Value Capture Beyond Public Land Leasing. Lincoln Institute of Land Policy: 45–49.

[11] see a separate paper by the author, ‘Using Our Feet to Reduce Our Footprint: The Importance of Scale in Life’ (1997) for the ‘NRFUT’ system of comparing the ‘footprint’ of different trips.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]