Stortingsvalget 1918
| 21. oktober 1918 og 11. november 1918 | |||
|---|---|---|---|
| 126 mandater på valg, 64 trengs for flertall | |||
| Valgdeltakelse | 59,72 % av 1,2 millioner stemmeberettigede | ||
 |
 |
 |
|
| Forgrunnsfigur | Gunnar Knudsen | Jens Bratlie | Kyrre Grepp |
| Parti | V | H | Ap |
| Stemmer | 29,3 %
|
30 %
|
30,9 %
|
| Mandater | 52
 22 |
49
 28 |
18
1 |
_(cropped).jpg) |
 |
 |
|
| Forgrunnsfigur | Wollert Konow | Johan Castberg | Carl Stousland |
| Parti | L | Arbeiderdemokratene | Uavhengige |
| Stemmer | 5,2 %
|
3,3 %
|
1,2 %
|
| Mandater | 3
1 |
3
3 |
1
2 |
 |
|||
| Forgrunnsfigur | Betzy Kjelsberg | ||
| Parti | Den kvindelige vælgerforening | ||
| Stemmer | 0,1 %
|
||
| Mandater | 0
|
||
| Sittende regjering | Blehr II | ||
| Ny regjering | Blehr II | ||
Stortingsvalget 1918 ble avholdt i Norge 21. oktober 1918 som direkte valg til det 68., 69., og 70. ordentlige Storting. I valgkretsene der ingen hadde oppnådd flertall av stemmene ble det holdt omvalg 11. november 1918.
Valgordning
[rediger | rediger kilde]Dette var det siste stortingsvalget i Norge som ble avholdt ved flertallsvalg i enmannskretser, fra og med valget i 1921 ble forholdstallsvalg innført.[1] I forhold til forrige valg ble antallet stortingsrepresentanter økt med tre til 126. Dette var også det første valget hvor Bondepartiet fikk representanter inn på Stortinget.
58 representanter ble oppnevnt ved første valg: 37 fra landkretsene og 21 fra kjøpstedene. To av disse ble forkastet (Vinger og Odalen, Skien) med omvalg 24. februar 1919. De øvrige 68 ble oppnevnt ved omvalget 11. november: 47 fra landkretsene og 21 fra kjøpstedene. Fem av omvalgene ble forkastet (Vestfinmarken, Nordre Gudbrandsdalen, Lister, Voss og Risør), med andre omvalg 24. februar 1919.
Politikk
[rediger | rediger kilde]Statsminister Gunnar Knudsen og Gunnar Knudsens andre regjering, som er en av Norges lengstsittende, fortsatte etter valget.
Resultat[2][3]
[rediger | rediger kilde] | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Parti | Stemmer | % | Mandater | +/– | |
| Arbeiderpartiet | 209 560 | 31.63 | 18 | –1 | |
| Høyre | 201 325 | 30.39 | 40 | +20 | |
| Frisinnede Venstre | 10 | +9 | |||
| Venstre | 187 657 | 28.32 | 51 | –23 | |
| Norges Bondelag | 30 925 | 4.67 | 3 | +2 | |
| Arbeiderdemokratene | 21 980 | 3.32 | 3 | –3 | |
| Andre partier og Uavhengige | 11 074 | 1.67 | 1 | –1 | |
| Totalt | 662 521 | 100.00 | 126 | +3 | |
| Gyldige stemmer | 662 521 | 98.10 | |||
| Ugyldige/blanke stemmer | 12 856 | 1.90 | |||
| Totalt antall stemmer | 675 377 | 100.00 | |||
| Stemmeberettigede/valgdeltagelse | 1 186 602 | 56.92 | |||
| Kilde: Nohlen & Stöver | |||||
| Parti | Prosent av stemmene (%) | Endring i forhold til 1915 | Mandat | Endring i forhold til 1915 |
|---|---|---|---|---|
| Høire og Frisinnede Venstre | 30,4 | +1,7 | 49 | + 28 |
| Socialdemokrater | 31,6 | -0,4 | 18 | -1 |
| Venstre | 28,3 | -5 | 52 | - 22 |
| Landmandsforbundet | 4,7 | +4,7 | 3 | + 3 |
| Arbeiderdemokrater | 3,3 | -0,9 | 3 | -3 |
| Andre1 | 1,7 | -0,1 | 1 | -2 |
| Total | 100 | 0 | 126 | + 3 |
1En uavhengig representant ble valgt inn fra Skien
Det finnes ulike anslag over oppslutning fordelt på parti. Partitilhørigheten er antatt, noen kandidater har skiftet parti mellom valgomgangene, noen partier har meldt sammenslutning.[4]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Vilhelm Haffner (1949). Stortinget og statsrådet : med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914. B. 1 : Biografier med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914. Oslo: Aschehoug. s. 69.
- ^ «Stortingsvalg. Valgte representanter, etter parti. 1906-2001». Statistisk sentralbyrå.
- ^ «Stortingsvalg. Godkjente stemmer etter parti/valgliste». Statistisk sentralbyrå.
- ^ «Norges Offisielle Statistikk VI. 150» (PDF). s. 195.
