Stortingsvalget 1915
| 11. oktober 1915 - 1. november 1915 | |||
|---|---|---|---|
| 123 mandater på valg, 62 trengs for flertall | |||
| Valgdeltakelse | 59,18 % av 1,13 millioner stemmeberettigede | ||
 |
 |
 |
|
| Forgrunnsfigur | Gunnar Knudsen | Jens Bratlie | Christian Holtermann Knudsen |
| Parti | V | H | Ap |
| Stemmer | 65,5 %
|
27 %
|
29,9 %
|
| Mandater | 74
 6 |
20
|
19
 4 |
 |
 |
_(4149948070).jpg) |
|
| Forgrunnsfigur | Johan Castberg | William Nygaard | Johannes Okkenhaug |
| Parti | Arbeiderdemokratene | FV | L |
| Stemmer | 3,9 %
|
||
| Mandater | 6
2 |
1
3 |
0
|
 |
|||
| Forgrunnsfigur | Hartvig Johnsen (ikke formann men valgt i fra Kragerø) | ||
| Parti | Avholdspartiet | Uavhengige | |
| Stemmer | 0,6 %
|
||
| Mandater | 1
|
2
|
|
| Sittende regjering | Knudsen II | ||
| Ny regjering | Knudsen II | ||
Stortingsvalget 1915 ble avholdt i Norge som direkte valg til det 65., 66., og 67. ordentlige Storting.
Valgordning
[rediger | rediger kilde]Det ble avholdt ved flertallsvalg i enmannskretser, et valgsystem som ble endret ved valget i 1921, da forholdstallsvalg ble innført. 123 representanter ble valgt inn på Stortinget. I valgkretsene der ingen hadde oppnådd flertall av stemmene ble det holdt omvalg 1. november 1915. Det var det første stortingsvalget med alminnelig stemmerett også for kvinner. Antallet stemmeberettigede kvinner økte fra 324 990 i 1912 til 827 274.
57 representanter ble oppnevnt ved første valg: 42 fra landkretsene og 15 fra kjøpstedene. De øvrige 66 ble oppnevnt ved omvalg i perioden 22. oktober til 1. november 1915.
Politikk
[rediger | rediger kilde]Statsminister Gunnar Knudsen og Gunnar Knudsens andre regjering, som er en av norgeshistoriens lengstsittende regjeringer, fortsatte etter valget.
Resultat[1][2][3]
[rediger | rediger kilde] | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Parti | Stemmer | % | Mandater | +/– | |
| Venstre | 204 243 | 33.07 | 74 | +4 | |
| Arbeiderpartiet | 198 111 | 32.07 | 19 | –4 | |
| Høyre | 179 028 | 28.98 | 20 | 0 | |
| Frisinnede Venstre | 1 | –4 | |||
| Arbeiderdemokratene | 25 658 | 4.15 | 6 | 0 | |
| Norges Bondelag | 6 351 | 1.03 | 1 | New | |
| Avholdspartiet | 3 820 | 0.62 | 0 | 0 | |
| Peace Candidate | 413 | 0.07 | 0 | New | |
| Uavhengig | 0 | 0.00 | 2 | New | |
| Wild votes | 46 | 0.01 | – | – | |
| Totalt | 617 670 | 100.00 | 123 | 0 | |
| Gyldige stemmer | 617 670 | 98.68 | |||
| Ugyldige/blanke stemmer | 8 285 | 1.32 | |||
| Totalt antall stemmer | 625 955 | 100.00 | |||
| Stemmeberettigede/valgdeltagelse | 1 086 657 | 57.60 | |||
| Kilde: Nohlen & Stöver | |||||
| Parti | Prosent av stemmene (%) | Endring i forhold til 1912 | Mandat | Endring i forhold til 1912 |
|---|---|---|---|---|
| Høyre og Frisinnede Venstre | 28,7 | -4,3 | 21 | -3 |
| Arbeiderpartiet | 32,0 | +5,8 | 19 | -4 |
| Venstre | 33,3 | -6,9 | 74 | -2 |
| Arbeiderdemokratene | 4,2 | +4,2 | 6 | +6 |
| Andre 1 | 1,8 | +1,2 | 3 | +3 |
| Total | 100 | 0 | 123 | 0 |
1To av disse var uavhengige, partiløse kandidater valgt inn fra hhv. Hedmark og Sør-Trøndelag. Det siste setet gikk til Avholdspartiet, hvor en representant ble valgt inn fra Telemark
Det finnes ulike anslag over oppslutning fordelt på parti. Partitilhørigheten er antatt, noen kandidater har skiftet parti mellom valgomgangene, noen har varamann med annen partitilknytning.[4]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Norske politiske fakta 1884-1982. Universitetsforl. 1983. s. 134.
- ^ «Stortingsvalg. Godkjente stemmer etter parti/valgliste». statistisk sentralbyrå.
- ^ «Stortingsvalg. Valgte representanter, etter parti. 1906-2001». Statistisk sentralbyrå.
- ^ «Norges Offisielle Statistikk VI. 065» (PDF). s. 187.
