Stortingsvalget 1844
| mai 1844 - 16. oktober 1844 | |||
|---|---|---|---|
| 102 mandater på valg, 52 trengs for flertall | |||
| Valgdeltakelse | 50,01 % av 69 968 stemmeberettigede | ||
| Parti | Embetsmenn | Ikke-embetsmenn | |
| Mandater | 44
|
55
|
|
Stortingsvalget 1844 ble avholdt i 1844 i Norge som indirekte valg til det 11. ordentlige storting. Det 11. ordentlige storting var samlet 1. februar 1845 til 27. september 1845.
Parlamentarismen var ikke innført, så statsrådet fungerte uten formell kontakt med stortinget.
Valgordning
[rediger | rediger kilde]I hvert prestegjeld hadde sognepresten ansvar for å holde valgting som utpekte valgmenn.[1] Sognepresten hadde også ansvaret for å vite hvem som var kvalifisert for stemmerett. Hvert kjøpsted holdt valgting og oppnevnte én valgmann for hver femti stemmeberettigede. Hvert prestegjeld på landet oppnevnte én valgmann for hvert påbegynte 100 stemmeberettigede.
Valgmennene møttes til valgmannsting. På landet hadde hvert av de sytten amtene valgmannsting, og utpekte inntil fire av 66 stortingsrepresentanter. 5-14 valgmenn skulle velge én stortingsrepresentant, 15-24 skulle velge to, 25-34 valgte tre, flere enn 34 valgte fire.
Kjøpstedene var oppdelt i 21 valgdistrikter. Disse valgdistriktene hadde én eller flere representanter, dels valgte flere kjøpsteder sammen én representant. En kjøpstad med færre enn 150 stemmeberettigede (Sarpsborg, Drøbak, Lillehammer, Sandefjord, Grimstad, Molde, og Levanger) valgte tingmann sammen med nærmeste større kjøpstad. 3-6 valgmenn i en kjøpstadsvalgkrets hadde én representant, 7-12 hadde to, 11-14 hadde tre, flere enn 14 hadde fire.
Kvalifisert for stemmerett var menn over 25 år med eiendom av en viss størrelse. I tillegg var embedsmenn og rettighetsmenn i Finnmark kvalifisert. For å være stemmeberettiget måtte de i tillegg avlegge ed til grunnloven ved innføring i manntall.[2] Allmenn stemmerett for menn ble innført i 1898. Kvinner hadde ikke stemmerett.
Flekkefjord, Drøbak og Lillehammer var blitt kjøpsteder august 1842. Av disse fikk Flekkefjord egen stortingsrepresentant. Porsgrund ble eget valgdistrikt, mens de tidligere hadde stemt med Skien. Fredrikshald økte fra én til to representanter. Finnmarkens amt fikk tre representanter, mot fire ved forrige valg.
Den totale folkemengden var anslått til 1 315 100, 69 968 hadde stemmerett. Av disse stemte 34 989. 325 valgting i landdistriktene utpekte totalt 818 valgmenn. 28 valgting i byene utpekte totalt 147 valgmenn.[3] Valgmannstingene ble holdt i perioden 8. juni 1844 til 16. oktober 1844.
Politikk
[rediger | rediger kilde]Det 11. ordentlige storting vedtok «Lov angaaende Fattigvæsenet i Kjøbstæderne», som ga en statlig overbygning over tidligere lokale initiativ.
Resultater
[rediger | rediger kilde]Valgmennene kunne stemme på hver enkelt stortingsplass i sitt valgmannsting. Kandidatene måtte tilhøre valgkretsen, og kunne ikke stemme på seg selv.[4]
Kjøpstedene
[rediger | rediger kilde]| Valgmandsting | Antall valgmenn |
Valgmannsstemmer per representant | |||
|---|---|---|---|---|---|
| Arendal og Grimstad | 4 
|
3
| |||
| Bergen | 17  1
|
14
|
13
|
12
|
8
|
| Kristiania og Lillehammer | 23  1
|
22
|
21
|
17
|
16
|
| Kristiansand | 12
|
12
|
11
|
6
| |
| Kristiansund og Molde | 6 1
|
5
| |||
| Drammen | 11 1
|
10
|
10
|
6
| |
| Flekkefjord | 3 3
|
2
| |||
| Fredrikhald | 7 1
|
5
|
3
| ||
| Fredrikstad og Sarpsborg | 4
|
2
| |||
| Holmestrand | 3
|
2
| |||
| Kongsberg | 4 1
|
3
| |||
| Kragerø | 3
|
2
| |||
| Larvik og Sandefjord | 5
|
2
|
* | ||
| Moss og Drøbak | 5 1
|
4
| |||
| Porsgrund | 3
|
2
| |||
| Skien | 4
|
2
|
** | ||
| Stavanger | 8
|
7
|
7
| ||
| Tromsø | 3
|
2
| |||
| Trondhjem og Levanger | 16
|
15
|
8
|
11
|
9
|
| Tønsberg | 3
|
2
| |||
| Østerrisør | 3
|
2
| |||
| Sum byene | 147 8
|
36 3
| |||
*Ulrik Frederik Cappelen vant valget i Larvik og Sandefjord ved loddtrekning. Peter Hersleb Harboe Castberg tapte loddtrekningen.
**Hother Bøttger vant valget i Skien ved loddtrekning
Amtene
[rediger | rediger kilde]| Valgmandsting | Antall valgmenn |
Valgmannsstemmer per representant | ||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Akershus amt | 45
|
40
|
34
|
26
|
25
| |
| Nordre Bergenhus amt | 56 2
|
30
|
30
|
26
|
23
| |
| Søndre Bergenhus amt | 81 1
|
34
|
32
|
28
|
24
| |
| Bratsberg amt | 38 1
|
30
|
28
|
20
|
11
| |
| Buskeruds amt | 38 1
|
23
|
19
|
17
|
13
| |
| Kristians amt | 50 3
|
49
|
47
|
45
|
26
| |
| Finmarkens amt | 34 1
|
18
|
18
|
17
| ||
| Hedemarkens amt | 57 2
|
56
|
54
|
36
|
25
| |
| Jarlsberg og Larviks amt | 36
|
16
|
11
|
11
|
11
| |
| Lister og Mandals amt | 53 2
|
32
|
22
|
18
|
15
| |
| Nedenes og Robygdelagets amt | 27 1
|
12
|
10
|
9
| ||
| Nordlands amt | 46 1
|
35
|
25
|
23
|
23
| |
| Romsdals amt | 68 4
|
53
|
49
|
44
|
29
| |
| Smaalenenes amt | 46
|
22
|
18
|
16
|
16
| |
| Stavanger amt | 54 3
|
52
|
47
|
28
|
18
| |
| Nordre Trondhjems amt | 38 1
|
26
|
16
|
26
|
18
| |
| Søndre Trondhjems amt | 50 1
|
49
|
32
|
31
|
17
| |
| Sum amtene | 818 3
|
66 1
| ||||
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Vilhelm Haffner (1949). Stortinget og statsrådet : med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914. B. 1 : Biografier med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914. Oslo: Aschehoug. s. 68.
- ^ «Statistik vedkommende Valgthingene og Valgmandsthingene 1900» (PDF). Statistisk sentralbyrå. s. 1.
- ^ «Statistik vedkommende Valgmandsvalgene og Storthingsvalgene 1815-1885» (PDF). Statistisk sentralbyrå. s. 148-173.
- ^ Tallak Lindstøl (1915). Stortinget og statsraadet. Kristiania: Steen'ske bogtrykkeri. s. 213.
