Stortingsvalget 1850
| mai 1850 - 21. oktober 1850 | |||
|---|---|---|---|
| 106 mandater på valg, 54 trengs for flertall | |||
| Valgdeltakelse | 50,28 % av 73 125 stemmeberettigede | ||
| Parti | Embetsmenn | Ikke-embetsmenn | |
| Mandater | 28
|
78
|
|
Stortingsvalget 1850 ble avholdt i 1850 i Norge som indirekte valg til det 13. ordentlige storting. Det 13. ordentlige storting var samlet 1. februar 1851 til 30. september 1851.
Parlamentarismen var ikke innført, så statsrådet fungerte uten formell kontakt med stortinget.
Valgordning
[rediger | rediger kilde]I hvert prestegjeld hadde sognepresten ansvar for å holde valgting som utpekte valgmenn.[1] Sognepresten hadde også ansvaret for å vite hvem som var kvalifisert for stemmerett. Hvert kjøpsted holdt valgting og oppnevnte én valgmann for hver femti stemmeberettigede. Hvert prestegjeld på landet oppnevnte én valgmann for hvert påbegynte 100 stemmeberettigede.
Valgmennene møttes til valgmannsting. På landet hadde hvert av de sytten amtene valgmannsting, og utpekte inntil fire av 67 stortingsrepresentanter. 5-14 valgmenn skulle velge én stortingsrepresentant, 15-24 skulle velge to, 25-34 valgte tre, flere enn 34 valgte fire.
Kjøpstedene var oppdelt i 23 valgdistrikter. Disse valgdistriktene hadde én eller flere representanter, dels valgte flere kjøpsteder sammen én representant. En kjøpstad med færre enn 150 stemmeberettigede (Sarpsborg, Drøbak, Lillehammer, Sandefjord, Grimstad, Molde, Levanger, og Hammerfest) valgte tingmann sammen med nærmeste større kjøpstad. 3-6 valgmenn i en kjøpstadsvalgkrets hadde én representant, 7-12 hadde to, 11-14 hadde tre, flere enn 14 hadde fire.
Kvalifisert for stemmerett var menn over 25 år med eiendom av en viss størrelse. I tillegg var embedsmenn og rettighetsmenn i Finnmark kvalifisert. For å være stemmeberettiget måtte de i tillegg avlegge ed til grunnloven ved innføring i manntall.[2] Allmenn stemmerett for menn ble innført i 1898. Kvinner hadde ikke stemmerett.
Hammerfest og Ålesund stemte første gang som kjøpsteder. Brevik var for første gang egen valgkrets. Molde valgte sammen med Ålesund i stedet for Kristiansund. Moss og Drøbak fikk én representant, mot to ved forrige valg.
Den totale folkemengden var anslått til 1 409 300, 73 125 hadde stemmerett. Av disse stemte 36 770. 337 valgting i landdistriktene utpekte totalt 834 valgmenn. 31 valgting i byene utpekte totalt 174 valgmenn.[3] Valgmannstingene ble holdt i perioden 23. mai 1850 til 21. oktober 1850.
Politikk
[rediger | rediger kilde]Det 13. ordentlige storting fikk vedtatt husmannsloven og den første matrikkelloven. Jødeparagrafen ble endelig opphevet.
Resultater
[rediger | rediger kilde]Valgmennene kunne stemme på hver enkelt stortingsplass i sitt valgmannsting. Kandidatene måtte tilhøre valgkretsen, og kunne ikke stemme på seg selv.[4]
Kjøpstedene
[rediger | rediger kilde]| Valgmandsting | Antall valgmenn |
Valgmannsstemmer per representant | |||
|---|---|---|---|---|---|
| Aalesund og Molde | 5  5
|
3
| |||
| Arendal og Grimstad | 5 1
|
4
| |||
| Bergen | 23 5
|
20
|
15
|
13
|
14
|
| Brevik | 2 2
|
2
| |||
| Kristiania og Lillehammer | 26 2
|
25
|
25
|
19
|
14
|
| Kristiansand | 11  1
|
9
|
7
|
6
| |
| Kristiansund | 4 2
|
4
| |||
| Drammen | 11 1
|
10
|
10
|
8
| |
| Flekkefjord | 3 
|
2
| |||
| Fredrikhald | 7
|
7
|
6
| ||
| Fredrikstad og Sarpsborg | 4
|
2
| |||
| Holmestrand | 3
|
2
| |||
| Kongsberg | 5
|
3
| |||
| Kragerø | 3
|
2
| |||
| Larvik og Sandefjord | 6 1
|
4
| |||
| Moss og Drøbak | 6 1
|
4
| |||
| Porsgrund | 3 2
|
3
| |||
| Skien | 4
|
3
| |||
| Stavanger | 13 2
|
11
|
10
|
6
| |
| Tromsø og Hammerfest | 6 3
|
5
| |||
| Trondhjem og Levanger | 17 2
|
15
|
15
|
14
|
12
|
| Tønsberg | 4
|
3
| |||
| Østerrisør | 3
|
2
| |||
| Sum byene | 174 17
|
39 1
| |||
Amtene
[rediger | rediger kilde]| Valgmandsting | Antall valgmenn |
Valgmannsstemmer per representant | ||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Akershus amt | 46
|
44
|
43
|
42
|
40
| |
| Nordre Bergenhus amt | 58
|
45
|
36
|
25
|
21
| |
| Søndre Bergenhus amt | 77 2
|
74
|
55
|
37
|
24
| |
| Bratsberg amt | 42 2
|
40
|
24
|
20
|
19
| |
| Buskeruds amt | 39 1
|
23
|
21
|
21
|
12
| |
| Kristians amt | 54 1
|
53
|
50
|
46
|
37
| |
| Finmarkens amt | 35
|
33
|
32
|
31
|
11
| |
| Hedemarkens amt | 59 4
|
43
|
33
|
29
|
27
| |
| Jarlsberg og Larviks amt | 36
|
27
|
23
|
15
|
14
| |
| Lister og Mandals amt | 52 1
|
49
|
32
|
27
|
17
| |
| Nedenes og Robygdelagets amt | 29 2
|
23
|
16
|
15
| ||
| Nordlands amt | 48
|
44
|
39
|
28
|
26
| |
| Romsdals amt | 69
|
63
|
63
|
53
|
34
| |
| Smaalenenes amt | 46
|
40
|
34
|
31
|
20
| |
| Stavanger amt | 54
|
53
|
45
|
39
|
26
| |
| Nordre Trondhjems amt | 39
|
37
|
32
|
20
|
19
| |
| Søndre Trondhjems amt | 51
|
49
|
43
|
37
|
29
| |
| Sum amtene | 834 7
|
67
| ||||
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Vilhelm Haffner (1949). Stortinget og statsrådet : med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914. B. 1 : Biografier med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914. Oslo: Aschehoug. s. 68.
- ^ «Statistik vedkommende Valgthingene og Valgmandsthingene 1900» (PDF). Statistisk sentralbyrå. s. 1.
- ^ «Statistik vedkommende Valgmandsvalgene og Storthingsvalgene 1815-1885» (PDF). Statistisk sentralbyrå. s. 148-173.
- ^ Tallak Lindstøl (1915). Stortinget og statsraadet. Kristiania: Steen'ske bogtrykkeri. s. 244.
