Hopp til innhold

Popmusikk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Pop-musikk»)
«Pop» omdirigeres hit. For annen bruk, se Pop (andre betydninger).
Denne artikkelen omhandler sjangeren pop. For pop som populær musikk, se populærmusikk.
Popmusikk
Opprinnelse:Rock and roll, tradisjonell pop, R&B, jazz, folk, ska, doo-wop
Sted og tid:1950-årene i USA
Vanlige instrumenter:Vokal, bassgitar, trommesett, gitar, keyboard
Sjangerslektninger
Dance, hiphop, house, rock
Undersjangere
Voksen samtidsmusikk, akustisk pop, alternativ pop, arabisk pop, art pop, tyggegummipop, C-pop, dansepop, elektropop, eurobeat, europop, filmipop, indisk pop, J-pop, K-pop, kristenpop, latinopop, nederpop, orkesterpop, psykedelisk pop, sophisti-pop, space age pop, sunshine pop, synthpop, teenpop, tropipop, V-pop, Yé-yé
Krysningsjangere
Ambientpop, barokkpop, bubblegum dance, countrypop, country-rap, disco, easy listening, flamencopop, folk-pop, glam-pop, indiepop, industriell pop, jangle-pop, jazzpop, kontemporær R&B, new wave, operapop, pop-dangdut, pop metal, pop-punk, pop rap, poprock, pop-soul, post-disco, power pop, progressiv pop, smooth jazz, soft rock, støypop, surfepop, swamp pop, urbanpop, wonky-pop

Popmusikk (også poppmusikk eller bare pop eller popp,[1] avledet fra «populær»[2]) er en musikksjanger innenfor den moderne populærmusikk. Popmusikk er en samlebetegnelse for en rekke kommersielt orienterte stilarter innen vestlig musikk, som kan hevdes å være tidsaktuell underholdningsmusikk. Begrepet fikk gjennomslag i USA i 1950-årene, og er utviklet primært fra 1950-årenes rock and roll. Selve begrepet «popsang» er første gang dokumentert i 1926 i meningen et stykke musikk som «har populær appell».[3]

Popmusikk er fengende og enkle, vanligvis en stil rettet mot bredest mulig publikum og som skal aksepteres av de fleste. Sjangeren bruker elektriske instrumenter, oftest vanlige instrumenter som gitar, keyboard, bassgitar, trommesett, vokal og bakgrunnsvokal, det er sjelden at mer utradisjonelle instrumenter benyttes.Den låner jevnlig elementer fra andre sjangre, det være dansemusikk, country, rock, latinomusikk, visesang og folkrock, men det er uansett en rekke kjerneelementer som definerer popmusikk. Blant faktorer som kan identifiseres popen er korte melodier, rundt 3 minutter, radiovennlig lengde og som passet til en singelplate, skrevet i et grunnleggende format (ofte struktur av vers-refreng-vers) foruten også vanlig benyttelse av gjentatte fraser, iørefallende melodier og strofer.[4][5]

Popmusikken var ikke så røff som rocken og popartister har mer fokus på å nå et bredere publikum enn det rockeartister ofte har. På slutten av 1960-tallet begynte man å skille mellom rock og pop. London ble raskt et senter for popmusikk, som ble ansett som mindre opprørsk enn rockemusikken fra USA.[6]

Typiske popgrupper på 1960-tallet inkluderer The Beatles, The Hollies, The Animals og The Monkees. Noen norske popartister var Wenche Myhre, The Monn Keys og Inger Lise Andersen.

Imidlertid er begrepene popmusikk, kunstmusikk, progmusikk, elektronisk musikk og folkemusikk alle problematiske da de ikke bare er basert på hvordan musikken høres ut, men også på hvordan den er sosialt konstruert og oppfattet av publikum og kritikere. Populærmusikk inkluderer artister og grupper så forskjellige som Elvis Presley, Michael Jackson, ABBA, Madonna og Taylor Swift.[6][7]

Blant rockeband og rockemusikere som har utviklet en pop-preget musikkstil (poprock), kan Queen og Fleetwood Mac nevnes. Flere hiphop-artister har laget en mykere og mer publikumsorientert, pop-inspirert, fengende spillestil enn disse sjangrene vanligvis forbindes med.[6]

Definisjoner

[rediger | rediger kilde]
The Oxford Dictionary of Music uttaler at begrepet «pop» refererer til musikk framført av musikere som the Rolling Stones (her fra 2006), men andre vil skille mellom pop og rock.

Begrepet «pop» kan brukes om generell musikk som er tidsaktuell underholdningsmusikk, men på grunn av omfanget av begrepet, har begrepet etter hvert blitt mer brukt om en spesiell musikksjanger. Forstått i den opprinnelige betydningen, som populærmusikk, kan det altså romme all musikk som er laget for å være tidsaktuell underholdningsmusikk.

I henhold til Pete Seeger er popmusikk «profesjonell musikk som låner både fra folkemusikk og kunstmusikk».[8] Selv om popmusikk ofte er kun sett på hitlister, er det ikke summen av all musikk på disse listene. Musikk på hitlister inneholder sanger fra et mangfold av kilder, inkludert klassisk, jazz, rock og komiske sanger. Popmusikk som en sjanger er ofte sett på noe som eksisterer og utvikler seg adskilt.[9] Således kan «popmusikk» bli benyttet for å beskrive en særskilt sjanger, rettet mot et ungdomsmarked, ofte preget av et mykere alternativ til rock og rock and roll.[10]

I henhold til Simon Frith er popmusikk produsert «som forretning og ikke kunst», og er «designet for å appellere til alle» og «kommer ikke fra noe bestemt sted eller markerer noen bestemt smak». Det er «ikke drevet av noen bestemt ambisjon bortsett fra profitt og kommersiell belønning ... og, musikalske begreper, er i all vesentlighet konservativ.» Det er, «gitt fra oven (av plateselskapene, radioprogrammer og konsertarrangører) framfor å bli gjort nedenfra ... Pop er ikke en gjør-det-selv-musikk, men profesjonelt produsert og innpakket.»[10]

1950-tallet

[rediger | rediger kilde]

Allerede på 1940-tallet kom det forbedret mikrofon-design, som tillot en mer intim sangstil, og 45 rpm vinyl-singlene som ga bedre lydkvalit.[5]

På 1950-tallet var popmusikk nesten synonymt med rock’n’roll. Men det var en del artister som var populære på den tiden som senere regnes innen datidens popmusikk, for eksempel Bing Crosby, Frank Sinatra, Nat King Cole, Doris Day, Elvis Presley og The Everly Brothers.

1960-tallet

[rediger | rediger kilde]
The Beatles

På 1960-tallet betydde introduksjonen av rimelige, bærbare transistorradioer at tenåringer kunne lytte til musikk i andre rom enn foreldrenes stue og også utenfor hjemmet. Grammofonen kom også med batteridrift, som den norskproduserte Radionette Kurér Combi-Star. NRK sendte lite musikk for ungdom, men også norsk ungdom lyttet til Radio Luxembourg.[5]

På 1960-tallet var popmusikken delt i to kategorier, band oppsett med gitar-, tromme- og bass eller sangere støttet av et tradisjonelt små orkestere, enkelte ganger med et lite kor, blåsere eller strykere. På begynnelsen av 1960-tallet ble Storbritannia sentrum for pop, her var beatmusikken populær og den gled oftest over i pop. The Beatles i var i spissen for de engelske artistene med poplåter som «She Loves You», «A Hard Day's Night», «Yesterday», «Hey Jude» og «All You Need Is Love». Det var også en lang rekke andre som The Hollies, The Animals, The Kinks, Cliff Richard, The Shadows, Manfred Mann og Bee Gees. Andre som The Rolling Stones og Fleetwood Mac beveget seg innen pop men også innen rock og blues. Etter hvert bygget det seg opp et miljø i USA hvor det var flere artister innen sjangeren, Sam Cooke, The Beach Boys, Roy Orbison, The Monkees, Simon & Garfunkel og The Mamas & the Papas med sanger som «California Dreamin'». Flere artister som var populære på 1950-tallet, som Elvis Presley og The Everly Brothers, fortsatte også suksessen.

Nora Brockstedt fremfører poplåten «Voi-voi» for Norge i Eurovision Song Contest og andre norske popartister var Wenche Myhre, Inger Jacobsen, Laila Dalseth, The Monn Keys, Odd Børre og Inger Lise Andersen.

1970-tallet

[rediger | rediger kilde]
ABBA

På begynnelsen av 1970-tallet var popmusikken en videreføring fra 60-tallet. Midt på 70-tallet kom flere ABBA hits som sammen med andre artister som Roxy Music og Electric Light Orchestra førte popmusikken i en ny retning. Mot slutten av 70-tallet var discokulturen på topp og den var ikke assosiert med popmusikk i det hele tatt. Musikken var mer beslektet med soul, funk og latinamerikansk musikk. Men discoen begynte også å sige inn i popmusikken via Bee Gees og grupper som Baccara, de tok med seg en disco-lyd inn i popen.[11]

Mange av artistene som var populære forrige tiår fortsatte sin popularitet men også andre artister og grupper ble populære i løpet av dette tiåret. Pianisten Elton John med sine ekstravagante sceneshow hadde flere hits som «Your Song», «Rocket Man"» og «Tiny Dancer». Andre briter var Middle of the Road, Gilbert O'Sullivan og Rod Stewart med «Maggie May» og andre sanger. Andre fra Storbritannia var også innom sjangeren, Eric Clapton, Queen, Status Quo, Slade, Supertramp, T. Rex og 10cc. Beatles ble oppløst og alle medlemmene fortsatte med å gi ut popmusikk, den mest suksessfulle var vel Paul McCartney og Wings.[12]

Amerikanske artister på denne tiden var Eagles, Dr. Hook, Billy Joel, Don McLean, Toto, Paul Simon, Suzi Quatro og Creedence Clearwater Revival som hadde flere hits «Who'll Stop the Rain», «Up Around the Bend», «Lookin' Out My Back Door» og «Have You Ever Seen the Rain».[12]

ABBA fra Sverige var en av de som hadde flest store hits innen pop på denne tiden, blant annet «Waterloo», vinneren av Eurovision Song Contest, «Honey, Honey», «I Do, I Do, I Do, I Do, I Do», «SOS», «Mamma Mia» osv.[13]

Jahn Teigen fremfører poplåten «Mil etter mil» for Norge i Eurovision Song Contest og andre norske popartister var Anita Skorgan, Åge Aleksandersen, Unit Five og artisten Alex hadde et moderne sound innen popmusikk med «Flying High», «Heartbreak Queen» og «Hello, I Love You». Det ble gitt ut en serie med 21 album med coverversjoner av internasjonale hits med norsk tekst, Treff-serien, på 1970-tallet. Inger Lise Rypdal, Gro Anita Schønn og Stein Ingebrigtsen samt flere gjesteartister som Nordre Sving medvirket. Serien ble en viktig del av norsk popkultur på 1970-tallet og har hatt en varig innflytelse på norsk musikkhistorie.[14]

1980-tallet

[rediger | rediger kilde]
A-ha

I løpet av 1980-tallet begynte synther og trommemaskiner, samt synthprogrammerte strykere, å høres mange steder i stadig flere låter. Først innen såkalt synthpop med grupper som britiske The Human League og tyske Alphaville, men denne stilen spredte seg senere til andre popsjangre. Popmusikk på 1980-tallet var ofte dansevennlig, og med musikkvideoens fødsel og musikk-TV-kanaler som MTV, ble det visuelle utseendet stadig viktigere. Vellykkede artister inkluderer Michael Jackson, Madonna og Prince. Latinomusikk ble også blandet inn i popen på denne tiden. Parallelt med denne synthpop-stilen vokste det frem en stil påvirket av New wave musikk med artister som Duran Duran, Blondie og andre.[15][16][17]

ABBA og andre artister fra 1970-tallet fortsatte med en rekke pop-hits men også nye artister dukket opp. Whitney Houston, Lionel Richie, Billy Joel, Cyndi Lauper, Bonnie Tyler, Simply Red, Culture Club og Sade med den sensuelle «Smooth Operator», for å nevne noen. Genesis hadde startet som en progressiv rock gruppe men gikk nå mer og mer over til popsjangeren.

Bobbysocks vant med poplåten «La det swinge» for Norge i Eurovision Song Contest. Andre norske popartister som bemerket seg var The Monroes, Hilde Heltberg, Jørn Hoel, The Kids, Dance With A Stranger og Marius Müller med «Den du veit». Internasjonalt var det norske bandet som fikk mest suksess utvilsomt A-ha.

1990-tallet

[rediger | rediger kilde]
Britney Spears

Etter at musikken tidlig på 1990-tallet ble dominert av «tøffere» stiler, med hardrock, heavy metal, punk og grunge, hadde andre halvdel av 1990-tallet mer «lettere» musikk, å pop oppnå stor suksess igjen, med artister som Britney Spears og Christina Aguilera. Guttegrupper som Backstreet Boys og NSYNC og jentegrupper som Spice Girls ble populære.[18]

Flere poplåter hadde sterke latinske rytmer som Ricky Martin fra Puerto Rico med «La Copa de la Vida», colombianske Shakira med «Estoy Aquí» og spanske Los del Río med «Macarena», hvor alle var store hits. Britiske Simply Red, italienske Zucchero, danske Aqua, australske Kylie Minogue, amerikanske TLC, kanadiske Shania Twain og svenske Lisa Nilsson er et lite utvalg av andre artistene dette tiåret.

Elisabeth Andreassen og Jan Werner Danielsen fremfører poplåten «Duett» for Norge i Eurovision Song Contest og andre norske popartister var Trine Rein, Lene Marlin, deLillos, Di Derre og a cappella-gruppen Bjelleklang som hadde en sommerhit i 1992 med «Gud! hvor du er deilig». Henning Kvitnes og Anne Grete Preus hadde begge tidligere funnet seg innen rockesjangeren men beveget seg nå over i popen.

2000-tallet

[rediger | rediger kilde]
Adele

På begynnelsen av 2000-tallet fortsatte trendene som hadde dominert på slutten av 1990-tallet, men musikkindustrien begynte å endre seg etter hvert som folk begynte å laste ned musikk fra internett. Man var i stand til å oppdage sjangre og artister som var utenfor det «vanlige» og gjøre dem berømte, men samtidig hadde mindre kjente artister vanskeligere for å tjene til livets opphold fordi musikken deres ble piratkopiert. Popmusikk kom ofte fra mange forskjellige sjangre, hvor hver sjanger i sin tur påvirket den andre, visket ut linjene mellom dem og gjorde dem mindre distinkte. Denne endringen finner man på Spears svært innflytelsesrike album Blackout fra 2007, som under påvirkning av produsenten Danja blandet lydene av EDM, R&B, dance og hiphop.[19][20]

I Amerika var det grupper som Train og manlige artister som Bruno Mars som markerte seg innen popen, men det var de kvinnelige artistene som dominerte. P!nk, Anastacia, Beyonce, Taylor Swift, Lady Gaga og barbadisk Rihanna. Også i Storbritannia var det kvinner som dominerte med Adele og skotske Amy Macdonald, men her var også fremdeles guttegrupper som britisk norske A1.

I Sverige er det flere artister, som Laleh, og i Norge har vi blant annet Susanne Sundfør, Maria Mena, og Violet Road.

2010-tallet

[rediger | rediger kilde]
Ed Sheeran

I 2010 ble popmusikk påvirket av dance dominerende på listene. I stedet for at radioen satte trendene, var det nå utelivsstedene. Sangene handlet ofte om festing, kjærlighet og om å se optimistisk på livet. Utover på 2010-tallet begynte også mye av popmusikken å ta til seg elementer fra alternativ country og indie. Enkelte artister hadde tekster som var mer melankolske som Lana Del Rey, Billie Eilish og Ariana Grande.[21][22][23][24][25]

Andre amerikanske artister var Sabrina Carpenter, Justin Bieber og Kacey Musgraves som på albumet Golden Hour hadde forflyttet seg fra country til pop. I Storbritannia var det navn som Dua Lipa, Ed Sheeran, Sam Smith og også fortsatt guttegrupper som One Direction.

Også i Norge var det damer som dominerte, for eksempel Sigrid og Gabrielle.

Billboard liste over poplåter

[rediger | rediger kilde]

Det er mange meninger om hvilke artister som kan regnes å tilhøre musikksjangeren, både musiker, musikkjournalister og popmusikk tilhengere har mange forskjellige oppfatninger om det. Det er også mange forskjellige meninger om hvilke poplåt som er det beste gjennom tidene.

For å feire Billboard Hot 100s 65-årsjubileum, satte Billboard-ansattes opp sin liste hvor de rangerte de 500 beste poplåtene som har vært på listen siden 1958.[26]

The 500 Best Pop Songs: Staff List

(De 20 på toppen av listen)

  1. Whitney Houston, «I Wanna Dance With Somebody (Who Loves Me)» (1987)
  2. ABBA, «Dancing Queen» (1977)
  3. The Temptations, «My Girl» (1965)
  4. Backstreet Boys, «I Want It That Way» (1999)
  5. Kelly Clarkson, «Since U Been Gone» (2005)
  6. Madonna, «Like a Prayer» (1989)
  7. Michael Jackson, «Billie Jean» (1983)
  8. Carly Rae Jepsen, «Call Me Maybe» (2012)
  9. 2Pac feat. Dr. Dre, «California Love» (1996)
  10. The Beatles, «I Want to Hold Your Hand» (1964)
  11. Prince and the Revolution, «Kiss» (1986)
  12. Britney Spears, «…Baby One More Time» (1999)
  13. Nicki Minaj, «Super Bass» (2011)
  14. OutKast, «Hey Ya!» (2003)
  15. Mariah Carey, «Fantasy» (1995)
  16. Earth, Wind & Fire, «September» (1979)
  17. Fleetwood Mac, «Dreams» (1997)
  18. Beyoncé feat. Jay-Z, «Crazy in Love» (2003)
  19. The Ronettes, «Be My Baby» (1963)
  20. TLC, «No Scrubs» (1999)

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Popmusikk og poppmusikk i Bokmålsordboka». ordbokene.no (på norsk). Besøkt 11. januar 2023. 
  2. ^ «Pop og popp i Bokmålsordboka». ordbokene.no (på norsk). Besøkt 11. januar 2023. 
  3. ^ Simpson, J.; Weiner, E. (1989): oppslagsord «pop» i: Oxford English Dictionary, Oxford: Oxford University Press, ISBN 0-19-861186-2.
  4. ^ «Traditional Pop Music Artists». AllMusic (på engelsk). Besøkt 4. mars 2025. 
  5. ^ a b c Frith, Simon; Straw, Will; Street, John (2001). The Cambridge companion to pop and rock. New York : Cambridge University Press. ISBN 978-0-521-55369-8. 
  6. ^ a b c Wildridge, Dr Justin (9. desember 2019). «Characteristics of Pop Music: An Introduction». CMUSE (på engelsk). Besøkt 4. mars 2025. 
  7. ^ Moore, Allan F. (1. april 2016). Song Means: Analysing and Interpreting Recorded Popular Song (på engelsk). Routledge. ISBN 978-1-317-05265-4. 
  8. ^ Gilliland, John (1969): «Show 1 - Play A Simple Melody: Pete Seeger on the origins of pop music» (audio). Pop Chronicles. Digital.library.unt.edu.
  9. ^ Denisoff, R. Serge; Schurk, William L. (1986): Tarnished Gold: the Record Industry Revisited, New Brunswick, NJ: Transaction Publishers, 3. utg., ISBN 0-88738-618-0, s. 2–3.
  10. ^ a b Frith, S.; Straw, W.; Street, J., red. (2001): The Cambridge Companion to Pop and Rock, Cambridge: Cambridge University Press, ISBN 0-521-55660-0, s. 95–96.
  11. ^ «Pop Culture Breakdown: 21 Trends that Dominated the 1970s - Brilliantio» (på engelsk). 24. juni 2023. Besøkt 4. mars 2025. 
  12. ^ a b Emerick, Chelsea (28. mars 2022). «Counting Down the 50 Greatest Songs of the 1970s». VinylMapper.com (på engelsk). Besøkt 4. mars 2025. 
  13. ^ «ABBA Annual 1982» (på nederlandsk). Besøkt 4. mars 2025. 
  14. ^ «TREFF». Talent Musikk. Besøkt 4. mars 2025. 
  15. ^ «Robert Christgau: Anti-Rockism's Hall of Fame». www.robertchristgau.com. Besøkt 5. mars 2025. 
  16. ^ «New study finds pop music has gotten extremely depressing but also more fun to dance to». The FADER (på engelsk). Besøkt 5. mars 2025. 
  17. ^ Frith, Simon; Goodwin, Andrew (23. mai 2006). On Record: Rock, Pop and the Written Word (på engelsk). Routledge. ISBN 978-1-134-93951-0. 
  18. ^ «Measuring the Evolution of Contemporary Western Popular Music». 
  19. ^ Ghoshal, Abhimanyu (28. desember 2018). «A nostalgic look back at digital music piracy in the 2000s». TNW | Insights (på engelsk). Besøkt 6. mars 2025. 
  20. ^ Hova, Tray (7. februar 2011). «Studio Stories: Danja [Pg. 2]». VIBE.com (på engelsk). Besøkt 6. mars 2025. 
  21. ^ Herrera, Monica (10. desember 2010). «2010 in Music: The Year That Went Pop». Billboard (på engelsk). Besøkt 6. mars 2025. 
  22. ^ «Bopping Through the Bailouts: Why the Great Recession Led to Great Music». afterglow (på engelsk). 14. februar 2019. Besøkt 6. mars 2025. 
  23. ^ «For The Record: Why Lana Del Rey's 'Born To Die' Is One Of Pop's Most Influential Albums In The Past Decade | GRAMMY.com». grammy.com. Besøkt 6. mars 2025. 
  24. ^ «5 Ways Lorde's 'Pure Heroine' Helped Pave The Way For The Unconventional Modern Superstar | GRAMMY.com». grammy.com. Besøkt 6. mars 2025. 
  25. ^ «Taylor Swift Believes Lana Del Rey Is ’The Most Influential Artist In Pop’». UPROXX (på engelsk). 13. desember 2019. Besøkt 6. mars 2025. 
  26. ^ Werthman, Rania Aniftos,Katie Atkinson,Katie Bain,Anna Chan,Ed Christman,Hannah Dailey,Stephen Daw,Kyle Denis,Frank DiGiacomo,Thom Duffy,Chris Eggertsen,Ingrid Fajardo,Griselda Flores,Josh Glicksman,Quincy Green,Paul Grein,Lyndsey Havens,Rylee Johnston,Becky Kaminsky,Gil Kaufman,Carl Lamarre,Elias Leight,Jason Lipshutz,Joe Lynch,Meghan Mahar,Elizabeth Dilts Marshall,Rebecca Milzoff,Taylor Mims,Gail Mitchell,Melinda Newman,Jessica Nicholson,Danielle Pascual,Glenn Peoples,Isabela Raygoza,Eric Renner Brown,Kristin Robinson,Dan Rys,Marc Schneider,Andrew Unterberger,Christine (19. oktober 2023). «The 500 Best Pop Songs: Staff List». Billboard (på engelsk). Besøkt 6. mars 2025. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Bindas, Kenneth J. (1992): America's Musical Pulse: Popular Music in Twentieth-Century Society, Praeger.
  • Clarke, Donald (1995): The Rise and Fall of Popular Music, St Martin's Press.
  • Dolfsma, Wilfred (1999): Valuing Pop Music: Institutions, Values and Economics, Eburon.
  • Frith, Simon; Straw, Will; Street, John red. (2001): The Cambridge Companion to Pop and Rock, Cambridge University Press, ISBN 0-521-55660-0.
  • Frith, Simon (2004): Popular Music: Critical Concepts in Media and Cultural Studies, Routledge.
  • Gillet, Charlie (1970): The Sound of the City. The Rise of Rock and Roll, Outerbridge & Dienstfrey.
  • Hatch, David & Millward, Stephen (1987): From Blues to Rock: an Analytical History of Pop Music, Manchester University Press, ISBN 0-7190-1489-1
  • Johnson, Julian (2002): Who Needs Classical Music?: Cultural Choice and Musical Value, Oxford University Press, ISBN 0-19-514681-6.
  • Negus, Bob (1999): Music Genres and Corporate Cultures, Routledge, ISBN 0-415-17399-X.
  • Pleasants, Henry (1969): Serious Music and All That Jazz, Simon & Schuster.
  • Roxon, Lillian (1969): Rock Encyclopedia, Grosset & Dunlap.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Popmusikk&oldid=25008346»