Hopp til innhold

Colombia

Rediger lenker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
«Columbia» omdirigeres hit. For annen bruk, se Columbia (andre betydninger).
Republikken Colombia
República de Colombia

Flagg

Våpen

FlaggRiksvåpen
Nasjonalt motto:
Spansk: Libertad y Orden
(Frihet og orden)

Kart over Republikken Colombia

InnbyggernavnColombianer/kolombianer, colombiansk/kolombiansk
Grunnlagt1810
Oppkalt etterChristofer Columbus
HovedstadBogotá
TidssoneUTC-5
Areal
 – Totalt
 – Vann		Rangert som nr. 26
1 141 748 kvadratkilometer
8,8 %
Befolkning
 – Totalt		Rangert som nr. 29
52 321 152[1] (2023)
Bef.tetthet45,83 innb./kvadratkilometer
HDI0,752 (2021)
Høyde o.h.223 meter
StyreformDemokratisk republikk
PresidentGustavo Petro
Offisielt språkSpansk
Uavhengighet fraSpania
7. august 1819
ValutaColombiansk peso (COP)
Nasjonaldag20. juli
Nasjonalsang«Oh Gloria Inmarcesible!»
ISO 3166-kodeCO
Toppnivådomene.co
Landskode for telefon+57
Landskode for mobilnett732
Colombia på Commons

Colombia, offisielt Republikken Colombia,[a] er et land nordvest i Sør-Amerika. Colombia grenser mot Panama i nordvest, mot Det karibiske hav i nord, mot Venezuela i øst, mot Brasil, Peru og Ecuador i sør og mot Stillehavet i vest. Hovedstaden er Bogotá.

Med rundt 51,6 millioner innbyggere (2022) er Colombia Amerikas fjerde mest folkerike land. Det har stort kulturelt og etnisk mangfold.

Colombia er det eneste landet i Sør-Amerika som grenser til både Stillehavet og Det karibiske hav. Det totale arealet er på 1 141 748 km², hvilket gjør det til det fjerde største landet i Sør-Amerika og det 26. største i verden. Det er det landet i verden med nest størst biologisk mangfold, etter Brasil.

Colombia er en av verdens viktigste eksportører av kaffe, blomster, smaragder, kull og petroleum. Landets økonomi har vært prega av sterk vekst i det 21. århundret, og var i 2011 den 31. største i verden og den fjerde største i Latin-Amerika.[2]

Etymologi

[rediger | rediger kilde]
Colombia er oppkalt etter Christofer Columbus.

Navnet Colombia kommer fra oppdageren Christofer Columbus. Det ble brukt av den venezuelanske revolusjonære Francisco de Miranda som referanse til hele Den nye verden, men særlig til de områdene under spansk og portugisisk styre. Navnet ble seinere tatt i bruk som navn på Republikken Colombia (i dag omtalt som Gran Colombia), som ble grunnlagt 1819.

Da Venezuela og Ecuador løsrev seg i 1835, ble det gjenværende området et nytt land: Republikken Ny-Granada. I 1858 endra det offisielt navn til Den granadinske konføderasjonen, og igjen i 1863 til Colombias forente stater, før det i 1886 fikk navnet det har i dag, Republikken Colombia.

Landets regjering benytter navna Colombia og República de Colombia.

Naturgeografi

[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Colombias geografi

Naturgeografisk er Colombia dominert av Andesfjellene, som grovt sett deler landet i et østlig lavlandsområde og et høyland i vest. Lavlandet i øst, som hører til Orinocos og Amazonas' nedbørsfelt utgjør ⅗ av samlet areal, og er tynt befolket. Det vestlige høylandet består av tre sørvest-nordøst-orienterte, parallelt løpende fjellkjeder, to fruktbare elvedaler og noen høyfjellsplatåer. Dette området er det mest folkerike.

Colombia har kyst både mot Atlanterhavet og Stillehavet. Río Magdalena er den viktigste elva og renner sør-nord i den vestlige delen av landet. Pico Cristóbal Colón og Pico Simón Bolívar er de to høyeste fjellene og ligger i fjellområdet Sierra Nevada de Santa Marta nord i Colombia.

Demografi

[rediger | rediger kilde]

Om lag 92 % av den colombianske befolkningen består av katolikker. Det finnes også mindre grupper av blant annet jøder, muslimer, anglikanere og protestanter.

Historie

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Colombias historie

Gullflåte fra den førkolumbiske muisca-kulturen som muligens er opphavet til legenda om El Dorado

Før Spanias kolonisering av Colombia var området for det meste bebodd av indianere som da hadde en befolkning på mellom tre og fire millioner fordelt på flere hundre forskjellige stammer. Mange av disse indianerne drev med jordbruk, var jegere og levde som nomader. Columbias karibiske nordkyst ble besøkt og utforsket av en spansk ekspedisjon ledet av Rodrigo de Bastidas i år 1500. Havnebyen Santa Marta ble grunnlagt i 1525 av den samme Rodrigo de Bastidas. Dette var den første permanente spanske bosetningen i Colombia. Fram til da hadde en rekke forsøk på å etablere en koloni langs Colombias nordkyst mislyktes pga. indianernes fiendtlighet og styrke. Spesielt i området rundt Turbaco, der det lå en stor indianerby, var indianernes motstandsevne sterk, og en hel spansk slave-ekspedisjon ble nærmest utslettet i 1509. Dette fikk alvorlige konsekvenser for innbyggerne, da en spansk straffe-ekspedisjon vendte tilbake allerede året etter og nærmest utryddet befolkningen. Den samme skjebnen led resten av urbefolkningen over tid gjennom spanjolenes herjinger, sykdommer og tvangsarbeid, først langs den karibiske kysten, senere også langs st

På 1600- og 1700-tallet var Latin-Amerika hovedsakelig spanske kolonier. Colombia var en sentral del av Visekongedømmet Ny-Granada, som også besto av Venezuela og Ecuador. Den spanske dominansen i Latin-Amerika gikk mot sin slutt da Símon Bolívar og andre startet en frigjøringskamp i Venezuela i 1811. En kongress i Cartagena erklærte Colombia som selvstendig 11. november samme år,men forsøket ble begge steder stanset av spanske tropper. Bolivar kom sterkere tilbake i de påfølgende årene. Han frigjorde først provinsen Venezuela, før han gikk over fjellene og frigjorde resten av Ny-Granada, hvoretter han proklamerte det frie Gran Colombia i 1819. Provinsene Venezuela og Ecuador brøt ut, straks etter Bolívars død, i 1831 . Landet fikk sitt nåværende navn i 1863.

Colombias historie gjennom det 19. århundre var preget av en rekke voldelige konflikter mellom de konservative og de liberale, som i vekslet med å ha makten. I 1886, mens de konservative regjerte i Colombia, ble det formelt vedtatt en lov om at Colombia skulle styres mer sentralt fra hovedstaden Bogotá. Den tre år lange borgerkrigen fra 1899 til 1902 var et uttrykk for den politiske rivaliseringen som har fortsatt fram til i dag. Konflikten har ført til en ekstremt voldelig kultur, og det er fortsatt vanskelig å få til en konstruktiv utvikling i Colombia.

I 1903 støttet USA meget aktivt opp om et opprør som førte til at Panama rev seg løs fra Colombia og ble selvstendig. Som takk for støtten fikk USA lov til å bygge og ha full kontroll over Panamá-kanalen. USA fortsatte sitt militære samarbeid med Colombia for å beholde et vennskapelig forhold til Panamakanalens sterkeste nabo. Det var først på 1900-tallet at Colombia fikk igang sin egen industri med eksport av banan, kaffe og sukker. På 1920-tallet var det flere streiker og opprør, og et parti bestående av sosialister og kommunister vokste frem.

I 1948 brøt det ut borgerkrig mellom det liberale bondesamfunnet og de mer konservative jordeierne. I 1953 grep militæret makten. General Gustavo Rojas Pinilla klarte til en viss grad å bringe den blodige borgerkrigen under kontroll ved hjelp av militær makt. Men i 1957 hadde de konservative og liberale politikerne inngått en avtale som gikk ut på at de skulle bytte på å inneha presidentembetet, og alle de viktige stillingene i regjeringen skulle fordeles helt likt mellom dem. Hæren ble ansett som en uavhengig maktfaktor og flere militære ledere fikk fremtredende maktstillinger i forsvarsdepartementet.

Ved valget i 1974 stilte de konservative og liberale partiene igjen opp mot hverandre på nesten tjue år, og den liberale Alfonso López Michelsen vant overlegent over de konservative, og han tok deretter over som Colombias president. Men han fikk ingen fredelig presidentperiode, og han måtte ved flere anledninger kreve unntakstilstand. Narkotikasmugling, korrupsjonsskandaler og gerilja spilte en stadige større og viktigere rolle. Belisario Betancur var en konservativ politiker som ble valgt til president i 1982. Han satte seg som hovedmål å skape fredelige tilstander i Colombia igjen. Han tok blant annet initiativet til omfattende fredsforhandlinger med geriljaen. Han fikk i stand en avtale med geriljaen, men flere av gerilja-grupperingene trakk seg fra fredsavtalen etter få år.

Politikk og administrasjon

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Colombias politiske system

Capitolio Nacional i Bogotá er setet til landets nasjonalforsamling.

I likhet med mange latinamerikanske land har colombiansk politikk blitt dominert av to partier: De liberale parti og det konservative parti. Disse to partiene delte makten mellom seg, noe som til og med var nedfelt i grunnloven. Landet kan politisk sett anses som å ha meget sterke oligarkiske trekk, hvor et lite mindretall besitter nesten all politisk makt.[trenger referanse]

Landet er videre en av USAs største støttespillere i regionen (de mottar betydelig militær hjelp fra dem).[trenger referanse] Colombia er kjent for å ha en lang voldelig politisk historie. Disse voldsomhetene fortsetter med flere venstreradikale geriljagrupper som slåss mot både regjeringsstyrker og høyremilits. Regjeringen blir beskyldt for å ha tette forbindelser med denne høyremilitsen.

Administrativ inndeling

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Colombias departementer

Kart over Colombias departementer

Colombia er inndelt i et hovedstadsdistrikt (distrito capital), Distrito Capital de Bogotá, samt i 32 departamentos:

Næringsliv

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Colombias økonomi

Colombia preges av et stramt offentlig budsjett og store innenrikskonflikter. Andre økonomiske problemer er høy arbeidsledighet og en stor andel av fattige. Colombias største offisielle eksportvarer er olje og kaffe, i tillegg kommer en betydelig mengde ulovlig eksport av narkotika.[trenger referanse] Turisme har også blitt en viktig inntektskilde de siste åra. President Álvaro Uribe gjennomførte en rekke økonomiske reformer, en linje som har blitt fulgt opp av president Santos. Flere internasjonale finansinstitusjoner har ikke stilt seg positive til disse reformene.[trenger referanse] Bancolombia er landets største bank.

Økonomiske nøkkeltall Verdi % av BNP År, kilde
BNP (Verdensbanken) 135,8 mrd US$ 2006, Verdensbanken
BNP (vekst) 6,9 % Q3 2007, The Economist nov 2007
Industriproduksjon 7,7 % Q3 2007, The Economist nov 2007
Konsumpriser 5,0 % Q3 2007, The Economist nov 2007
Renter 3 mnd 8,84 % Q3 2007, The Economist nov 2007
Børsindeks 1.jan-7. mai 2008 -5,5 % The Economist mai 2008
Arbeidsløshet 10,6 % Q3 2007, The Economist nov 2007
Handelsbalanse -1,6 mrd $ Q3 2007, The Economist nov 2007
Betalingsbalanse -4,8 mrd $ -3,0 % Q3 2007, The Economist nov 2007
Utviklingshjelp 0,39 mrd US$ 2005, UNDP Database
Budsjettbalanse -0,2 % Q3 2007, The Economist nov 2007
BNP per innb 2 673 US$ 2005, UNDP Database

Kultur

[rediger | rediger kilde]

Matretten Bandeja paisa har vært foreslått som Colombias nasjonalrett.

Oppføring på UNESCOs lister

[rediger | rediger kilde]

Verdensarvsteder

Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.

Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv

Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.

Se også

[rediger | rediger kilde]

Fotnoter

[rediger | rediger kilde]
Type nummerering
  1. ^ spansk: República de Colombia

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ https://data.who.int/countries/170; besøksdato: 23. november 2024.
  2. ^ «Report for Selected Countries and Subjects», Det internasjonale pengefondet, april 2011.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Colombia&oldid=23894807»