Hopp til innhold

Klassisk musikk

Rediger lenker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Klassisk musikk
Middelalderen (476–1400)
Renessansen (1400–1600)
Barokken (1600–1760)
Galant (1720–1770)
Klassisismen (1730–1820)
Romantikken (1815–1910)
Impresjonismen (1875–1925)
Nyklassisisme (1910–1960)
Vestlig klassisk musikk følger den gamle europeiske kunstmusikktradisjonen.

Klassisk musikk betegner kunstmusikk som frambrakt i, eller har sine røtter, i tradisjonene til Vestens liturgiske og sekulære musikk som dekker en bred periode fra rundt 1000-tallet og fram til i dag;[1] det vil si den europeiske (vestlige) kunstmusikken, fra barokken eller enda tidligere og fram til dagens kunstmusikk. De sentrale normene eller regelverket til denne tradisjonen ble fastsatt i tiden mellom 1550 og 1900. Europeisk musikk er i stor grad forskjellig fra mange andre ikke-europeiske musikkformer ved sitt system med musikknotasjon som har vært i bruk siden 1500-tallet.[2]

Begrepet «klassisk musikk» kom ikke i bruk før tidlig på 1800-tallet, da i et forsøk på å «kanonisere» fra Johann Sebastian Bach til Beethoven som en form for gullalder.[3] Den tidligste kjente referansen til «klassisk musikk» i henhold til en britisk ordbok, Oxford English Dictionary, er fra rundt 1836.[4] I dagligtale har «klassisk musikk» fått en bredere betydning hvor det er blitt synonymt med «kunstmusikk» eller «seriøs musikk» i motsetningen til eksempelvis populærmusikk eller folkemusikk.[5][6]

Populære komponister

[rediger | rediger kilde]

Det har vært en lang, lang rekke med populære klassiske komponister. Noen av dem er Antonio Vivaldi (1678-1741), Johann Sebastian Bach (1685-1750), George Friderich Handel (1685-1759), Joseph Haydn (1732-1809), Wolfgang Amadeus Mozart (1756-1791), Ludwig van Beethoven (1770-1827), Franz Schubert (1797- 1828), Johannes Brahms (1833-1897), Pyotr Ilyich Tchaikovsky (1840-1893) og Claude Debussy (1862-1918).

Det er også mange populære norske klassiske komponister som Johan Svendsen (1840-1911), Rikard Nordraak (1842-1866), Edvard Grieg (1843-1907) Christian Sinding (1856-1941), Johan Halvorsen (1864-1935) og Harald Sæverud (1897-1992).

Nyere klassisk komponister

[rediger | rediger kilde]

Det komponeres ennå klassisk musikk og yngre komponister kommer til. Eksempel på detter er Alma Deutscher (Født 2005, England) som har komponert verker som The Sweeper of Dreams (opera), Cinderella (opera) og Concerto for Violin and Orchestra in G; Piano Concerto in E-flat major. Andre er Jay Greenberg (Født 1991, USA), Caroline Shaw (Født 1982, USA), Helen Grime (Født 1981, England) og Frederik Magle (Født 1977, Danmark)

Det er flere norske nyere komponister som Kim André Arnesen (Født 1980, Trondheim) har skrevet verker som Magnificat, for soprano, female chorus, organ, piano & string orchestra og Tuvayhun - Beatitudes for a Wounded World, Nidarosdomens Jentekor, TrondheimSolistene. Andre er Asbjørn Blokkum Flø (Født 1973, Volda), Marcus Paus (Født 1979, Oslo) og Philip Edwards Granly (Født 1998, Molde).

Det er også komponister fra andre musikksjangere som har prøvd seg innen klassisk musikk med bra kritikker. Ofte er det komponister fra filmmusikk sjangeren men også fra alternativ og prog som for eksempel Mike Oldfields sitt album Music of the Spheres (2008).

Ulike definisjoner av «klassisk musikk»

[rediger | rediger kilde]

Begrepet «klassisk musikk» kan imidlertid ha flere ulike betydninger:

  1. «Klassisk» henviste opprinnelig til antikkens kultur i Hellas og Roma, jf. klassisk tid. Klassisk musikk kan derfor bety musikk påvirket av ideer fra antikken, gjerne et behersket, enkelt og harmonisk uttrykk. Disse ideene var viktige i renessansen og i wienerklassisismen.
  2. Klassisk musikk kan være ensbetydende med wienerklassisk musikk (musikk fra andre halvdel av 1700-tallet).
  3. Den «klassiske» perioden har blitt utvidet til å bety hele den europeiske kunstmusikken, bestående av en kontinuerlig tradisjon fra barokken eller enda tidligere, og fram til begynnelsen av 1900-tallet. Man kan også si at denne tradisjonen har fortsatt fram til dagens kunstmusikk.
  4. Med klassisk musikk kan man forstå all tradisjonell kunstmusikk. Da kan man også ta med den tradisjonelle kunstmusikken i for eksempel India eller Japan.
  5. «Klassisk» musikk kan bety musikk som er tenkt som seriøs kunstmusikk, som mye av jazzmusikken, og mye av den moderne musikken som ikke er ment som kommersiell popmusikk. Klassisk jazz er brukt om en blanding av jazz og klassisk musikk[7]

Annen bruk av «klassisk» i musikken

[rediger | rediger kilde]

«Klassisk» og «klassikere» brukes også i forbi ndelse med musikk som vanligvis ikke regnes for «klassisk musikk»:

  1. «Klassisk» (og tilsvarende classic(al) på engelsk[8]) kan bety noe med en særlig kvalitet, noe som har varig verdi, ofte om det en regner som en gullalder innen sjangeren. Da kan all musikk som overlever sin tid, kalles klassisk – som musikken til The Beatles.
  2. «Klassisk» (engelsk classic(al))) kan bety noe som er typisk, jf. «et klassisk eksempel». Innen musikk brukes eksempelvis (delvis overlappende med foregående) «klassisk rockabilly», «klassisk bluegrass»[9] og «klassisk hip hop» – nærmest i betydningen tradisjonell eller ekte, og kanskje særlig slik musikken ble fremført av tidlige og skoledannende utøvere innen sjangeren (som Chuck Berry, Bill Monroe, Earl Scruggs[10] og Buck Owens. På denne måten kan klassisk musikk sies å bety et stykke musikk som er typisk for den stilen den representerer. I så fall har alle stilarter og perioder sin «klassiske» musikk. Likevel er det neppe vanlig å regne dette for «klassisk musikk». En annen sak er at noen artister, som Béla Fleck, spiller både klassisk musikk i mer vanlig betydning og ulike former for populærmusikk som folk, jazz og bluegrass.
  3. Om instrumenter, eksempelvis klassisk gitar om gitar med nylonstrenger, og klassisk pinao om tradisjonelt piano.[11]

Klassisk musikk i betydningen europeisk/vestlig kunstmusikk

[rediger | rediger kilde]

Klassisk musikk deles inn i tidsepoker. De viktige er barokken, wienerklassismen, romantikken, og 1900-tallet, eller modernisme.

Den klassiske musikken har imidlertid røtter lenger tilbake. For beskrivelse av epokene, se:

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Classical» i: The Oxford Concise Dictionary of Music, red. Michael Kennedy, (Oxford, 2007), Oxford Reference Online.
  2. ^ Chew, Geffrey & Rastall, Richard: «Notation, §III, 1(vi): Plainchant: Pitch-specific notations, 13th–16th centuries», Grove Music Online, red. L. Macy, grovemusic.com Arkivert 16. mai 2008 hos Wayback Machine. (abonnement nødvendig).
  3. ^ Rushton, Julian (1994): Classical Music, London, s. 10
  4. ^ The Oxford English Dictionary (2007): «classical, a.». The OED Online.
  5. ^ Det er lett å oppfatte ordet seriøs kun i betydningen «alvorlig», men definisjonen er bredere enn som så: SAOL (Svenska Akademien) Arkivert 14. august 2014 hos Wayback Machine. definerer begrepet «seriøs musikk» som motsetning til «underholdningsmusikk».
  6. ^ Ling, Jan: Nationalencyklopedin', oppslagsordet «klassisk musik», bind 11, s. 77
  7. ^ Rogne, May Synnøve (19. mai 2008): «Klassisk jazz», Aftenposten
  8. ^ Se «Classic Bluegrass from Smithsonian Folkways», Smithsonian Folkways Recordings og «The Best Classic Country Songs», Ranker
  9. ^ https://folkways.si.edu/classic-bluegrass-from-folkways/american-folk/music/album/smithsonian
  10. ^ Erlewine, Stephen Thomas: «Bill Monroe Biography», AllMusic
  11. ^ «Yamaha Piano» Arkivert 24. desember 2016 hos Wayback Machine., Bergen Piano

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Klassisk_musikk&oldid=24455949»