Hopp til innhold

Trine Rein

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Trine Rein
Født7. nov. 1970Rediger på Wikidata (53 år)
San Francisco (California)
BeskjeftigelseSanger Rediger på Wikidata
EktefelleLars Monsen (2015–)[1]
Partner(e)Lars Monsen
NasjonalitetNorge
UtmerkelserSpellemannprisen for årets nykommer (1993) (for verk: Finders, Keepers)
Musikalsk karriere
SjangerRock
InstrumentVokal
Aktive år1988
PlateselskapEMI
Nettstedhttp://www.trinerein.com
IMDbIMDb

Trine Rein (født 7. november 1970) er en norsk sanger. Hun er født i San Francisco og har både amerikansk og norsk statsborgerskap. Hun er oppvokst på Nesodden.[2][3]

Etter et kort opphold i USA, hvor hun jobbet som limousinsjåfør, kom hun tilbake til Norge.[4]

Hun fikk sitt gjennombrudd i 1993 med debutalbumet Finders, Keepers som lå øverst på salgslistene i Norge i fem uker og har totalt solgt til 3 × platina.[5] Albumet ga henne prisen Årets nykommer under Spellemannprisen 1993.[6] Året etter ble hun nominert til årets spellemann under Spellemannprisen 1994, som dette året ble kåret delvis ved hjelp av publikumsstemmer.[7] Hun ga ut sitt andre album, Beneath My Skin, i 1996. For albumet ble hun nominert til Spellemannprisen 1996 i klassen kvinnelig artist.[6]

Rein ble populær i Japan, hvor nesten to tredeler av totalt ca. 600 000 eksemplarer av det første albumet ble solgt. Hun deltok i Norsk Melodi Grand Prix i 2006 og 2007. I 2009 deltok hun i Zebra Grand PrixTV 2 Zebra, hvor hun sammen med lagkamerat Jan Erik Larssen kom på førsteplass. Hun var i 2015 finalist i NRKs musikkonkurranse Stjernekamp. Hun har i flere år turnert met egen juleproduksjon. I 2021 vant hun Gammleng-prisen i klassen sanger.[8]

I forbindelse med Julegaven, et musikalbum fra 2011 med julesanger på norsk og engelsk, sto hun fram som kristen.[9]

Hun er gift med Lars Monsen.[10]

Diskografi

[rediger | rediger kilde]
  • 1991: «Ghost Jam» – sammen med W.I.P
  • 1993: «Just Missed The Train»
  • 1994: «Stay with me baby»
  • 1996: «Torn»
  • 1996: «Do you really wanna leave me this way»
  • 1996: «The State I'm in»
  • 1996: «Never Far Away»
  • 1997: «David»
  • 1998: «World Without You»
  • 1998: «Stars And Angels»
  • 2014: «Closer»
  • 2016: «Don't Say It's Over»
  • 2016: «Hello It's Me»
  • 2019: «Where do we go?» – duett med Ole Børud
  • 2020: «You Make Me Oooo»
  • 2020: «Joy»
  • 2020: «Mother»
  • 2020: «Get Your Act Together»
  • 2021: «Live & Forgive»
  • 2021: «Fighter»
  • 2021: «Prove Myself»
  • 2021: «Heroine»
  • 2021: «Nå er det jul igjen» – duett med Adrian Jørgensen
  • 2022: «Be Ok»
  • 2008: Time for Peace – med KOR-90

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ VG, «Trine Rein og Lars Monsen giftet seg i hemmelighet», verkets språk norsk, utgitt 7. november 2015, besøkt 27. mai 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Biography». Trine Rein (på engelsk). Besøkt 15. august 2020. 
  3. ^ 50 års omtale i Aftenposten 7. november 2020
  4. ^ «- Det var rart å ha solgt en million album på verdensbasis og ikke ha råd til en kaffe». Dagbladet.no (på norsk). 10. oktober 2014. Besøkt 19. oktober 2018. 
  5. ^ «Trine Rein går country». ta.no. 28. september 2010. Besøkt 11. juni 2021. 
  6. ^ a b «Spellemannprisens arkiv». spellemann.no. Besøkt 11. juni 2021. 
  7. ^ «Traust nominasjon». Helgeland Arbeiderblad. 9. januar 1995. s. 22. 
  8. ^ «Rolf Gammlengs pris våren 2021». ffuk.no. 1. juni 2021. Besøkt 11. juni 2021. 
  9. ^ Storhaug, Sofia (2. desember 2012). «Trine Rein: - Foreldrene mine lurte på gudstroen var ekte». VG (på norsk). Besøkt 9. oktober 2024. 
  10. ^ Hagen, Angelica; Skevik, Erlend (7. november 2015). «Trine Rein og Lars Monsen giftet seg i hemmelighet». VG (på norsk). Besøkt 9. oktober 2024. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]