Orbital Sciences X-34

Orbital Sciences X-34
	Informasjon
Rolle	Eksperimentfly
Produsent	Orbital Sciences Corporation
Første flyvning	Aldri
Utfaset	Kansellert mars 2001
Brukt av	NASA
Antall produsert	1

Orbital Sciences X-34 var et eksperimentelt rakettdrevet romfly bygd for NASA. På grunn av forsinkelser og budsjettoverskridelser ble prosjektet kansellert i mars 2001 (samtidig med kanselleringen av Lockheed Martin X-33).

Historie

USAs romferger trengte avløsning av billigere gjenbrukbare fartøy, og som et ledd i utviklingen av den nødvendige teknologien ble X-34-prosjektet startet. 28. august 1996 tegnet NASA kontrakt med selskapet Orbital Sciences Corporation i Dulles, Virginia om å utvikle, bygge og testfly 3 eksperimentfly. Kontrakten var på 85,7 millioner USD, og skulle vare i 50 måneder. NASA brukte 16 millioner USD på vindtunnel-testing, varmeskjoldsystemet, diagnosesystemer og bakke-fasiliteter. Orbital Sciences brukte 10 millioner USD på modifikasjoner av selskapets Lockheed L-1011 «TriStar» for å gjøre det i stand til å frakte X-34. NASAs Marshall Space Flight Center i Huntsville, Alabama sto for prosjektstyringen.

I juni 1999 ble X-34 brakt til værs for første gang, uten å bli sluppet fra moderflyet. På dette tidspunktet var den første av de 27 friflyvningene planlagt til slutten av 2000 ved White Sands Missile Range i New Mexico. En serie med tauings-tester på bakken ved NASAs Dryden Flight Research Center ved Edwards Air Force Base i California ble gjennomført, og hovedmotoren skulle senere testes ved Holloman Air Force Base i New Mexico. Etter innledende motoriserte flyvninger ved Dryden skulle X-34 flyttes til John F. Kennedy Space Center i Florida for å foreta flytestene med full motorkraft der.

Prosjektet så ut til å gå etter planen, men stadige endringer i spesifikasjonene førte til betydelige kostnads-overskridelser og forsinkelser. NASA besluttet derfor i mars 2001 å kansellere hele programmet – før noen av flyene hadde gjennomført friflyvning.

Den eneste ferdigstilte X-34 er for tiden lagret ved Edwards Air Force Base i California.

Formål

X-34 var ment som en gjenbrukbar testbenk for ny avansert teknologi som var viktige i arbeidet for å redusere oppskytningskostnadene. Disse teknologiene omfattet lettvekts struktur av komposittmateriale, drivstofftank av komposittmateriale, og et avansert varmeskjold-system. Flyvning, innflyvning og landing skulle skje helautomatisk ved hjelp av et selvstyrende kontrollsystem med GPS. Testprogrammet omfattet 27 testflyvninger, både motoriserte og umotoriserte. Stabilitetstester ved landing i opptil 20 knops sidevind skulle gjennomføres.

En testflyvning ville ha startet med at X-34 ble festet til moderflyet som brakte det opp i høyde. Etter å ha blitt frigjort fra moderflyet, skulle hovedmotoren tennes, og X-34 skulle fly en forhåndsprogrammert rute, før det landet av seg selv på en betongrullebane.

Design

Primær- og sekundærstrukturer i X-34 var bygd av kompositt-materialer og var designet for hastigheter opp til Mach 8 og høyder på 80 000 meter. Flyet skulle bringes opp ved hjelp av et Lockheed L-1011 «TriStar» moderfly, og slippes i stor høyde. Hovedmotoren var en ettrinns gjenbrukbar Fastrac rakettmotor for flytende drivstoff. Denne motoren var blitt utviklet på to og et halvt år av ingeniører ved NASAs Marshall Space Flight Center, og var designet med få bevegelige deler og lave produksjonskostnader for øye. Hver motor ville koste omkring 1,2 millioner USD – omtrent en femtedel av hva tilsvarende rakettmotorer kostet. X-34 var utstyrt med et trepunkts innfellbart landingsunderstell med hjul.

Spesifikasjoner

Dimensjoner

Mannskap: Ubemannet
Lengde: 17,77 m
Høyde: 3,5 m
Vingespenn: 8,44 m
Vekt (tom): 8 165 kg
Drivstoffvekt: 13 607 kg

Ytelse

Motor: 1 Marshall Fastrac rakettmotor
Drivstoff: Flytende oksygen og RP-1 (raffinert parafin)
Skyvekraft: 27 216 kg (267 kN)
Toppfart: Mach 8
Maks operasjonshøyde: omkring 80 000 m

Kilder

NASA – American X-vehicles, An Inventory—X-1 to X-50 (side 43) Utgitt 2003 (pdf) Besøkt 20. mars 2015
NASA Historical Factsheet – X-34 Besøkt 20. mars 2015

Autoritetsdata