Lockheed Martin X-33
| Lockheed Martin X-33 | |||
|---|---|---|---|
 Kunstnerisk fremstilling av X-33 | |||
| Informasjon | |||
| Rolle | Eksperimentfly | ||
| Produsent | Lockheed Martin Corporation | ||
| Første flyvning | Aldri | ||
| Utfaset | Kansellert mars 2001 | ||
| Brukt av | NASA | ||
| Antall produsert | 0 | ||
Lockheed Martin X-33 var et eksperimetelt romfly, og var en halvskala prototype til et gjenbrukbart romfartøy kalt «VentureStar».
Historie
[rediger | rediger kilde]
USAs aldrende romferge-flåte trengte en avløser, og 2. juli 1996 ble Lockheed Martin utvalgt til å lede et samarbeid mellom USAs regjering ved NASA og en rekke industriselskaper om å designe, bygge og fly X-33. NASAs budsjett for dette RLV-prosjektet (Reusable Launch Vehicle) var på 941 millioner USD. Etter planen skulle testprogrammet med 15 testflyvninger fra Edwards Air Force Base starte rundt årtusen-skiftet. Konseptet var et ettrinns romfartøy – SSTO (Single Stage To Orbit) med en pluggdyse rakettmotor (aerospike) med flytende drivstoff.
Arbeidet med de forskjellige komponentene og utskytningsfasilitetene startet, men prosjektet støtte raskt på store vanskeligheter, blant annet med motoren og med kompositt-tankene som skulle inneholde flytende hydrogen. Forsinkelsene og kostnadsoverskridelser relatert til hydrogentankene var en viktig grunn til at NASA trakk seg fra prosjektet i mars 2001, etter at X-33 var 75% ferdigbygd. Lockheed Martin hadde investert omkring 200 millioner USD av egne midler i prosjektet, og var nå fristilt til å fullføre X-33, men de valgte i stedet å kansellere hele prosjektet.
Skjebnen til den halvferdige X-33 er ukjent.
Formål
[rediger | rediger kilde]X-33 skulle demonstrere avanserte teknologier som ville øke sikkerheten og påliteligheten til gjenbrukbare romfartøy. Et annet mål var å redusere kostnadene ved å sette nyttelast i jordbane fra 22 000 USD per kg til 2 200 USD per kg. Videre skulle X-33 være enkel og billig å vedlikeholde og ha klargjøringstid på 7 døgn. Planen var at klargjøringstiden skulle ned i 2 døgn under testprogrammet.
Design
[rediger | rediger kilde]
Utformingen av X-33 er basert på fasongen til vingeløse fly (lifting body). Det var kileformet med to halefinner og to korte vinger. Det skulle utstyres med to revolusjonerende, pluggdyse rakettmotorer og et sterkt, metallisk varmeskjold-system istedenfor romfergens system med silikafiber-blokker. Drivstofftankene var av lettvekts komposittmateriale og skulle integreres i skroget. X-33 skulle være ubemannet og helt selvstyrt. Oppskytningen skulle foregå vertikalt som en rakett, mens det skulle lande horisontalt som et fly. X-33 skulle bringes opp til en høyde på 96 000 meter (60 000 fot) og til en hastighet på Mach 13 før det returnerte til bakken.
Spesifikasjoner
[rediger | rediger kilde]Dimensjoner
- Mannskap: Ubemannet
- Lengde: 21 m
- Høyde: 6,76 m
- Bredde: 23,5 m
- Vekt (tom): 28 440 kg
- Drivstoffvekt: 95 250 kg
Ytelse
- Motor: 2 stk. J-2S linjære pluggdyse-motorer (Aerospike)
- Drivstoff: Flytende hydrogen (H2) og oksygen (O2)
- Skyvekraft: 1 823 kN ved havnivå, 2 384 kN i vakuum
- Toppfart: Mach 13+
- Maks operasjonshøyde: Lav jordbane
Kilder
[rediger | rediger kilde]- NASA – American X-vehicles, An Inventory—X-1 to X-50 (side 42) Utgitt 2003 (pdf) Besøkt 20. mars 2015
- NASA Historical Fact Sheet: X-33 Besøkt 20. mars 2015