Boeing X-50
| Boeing X-50 | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Informasjon | |||
| Rolle | Eksperimentfly | ||
| Produsent | Boeing | ||
| Første flyvning | 4. desember 2003 | ||
| Utfaset | 12. april 2006 | ||
| Status | Avsluttet | ||
| Brukt av | DARPA | ||
| Antall produsert | 2 | ||
Boeing X-50 «Dragonfly» er et eksperimentelt ubemannet VTOL (Vertical Take Off and Landing) fly bygd av Boeings Phantom Works på oppdrag fra USAs forsvar ved Defense Advanced Research Projects Agency (DARPA). Rotoren/vingen brukes som en helikopterrotor ved letting og sveving, men låses fast og fungerer som en konvensjonell vinge i horisontal flukt.
Historie
[rediger | rediger kilde]På 1990-tallet arbeidet McDonnell Douglas med et VTOL-konsept kalt CRW (Canard Rotor/Wing), et arbeid som mottok finansiell støtte fra USAs marine og marinekorps. I juni 1998 ble en 37-måneders kontrakt inngått mellom DARPA og Boeing (som hadde kjøpt opp McDonnell Douglas) om å designe, bygge og testfly 2 eksperimentfly for å utforske CRW-konseptet. Begge parter bidro med 12 millioner USD hver. Ifølge Boeings prosjektleder Steve Bass, ba Boeing spesielt om få tildelt betegnelsen X-50, selv om den neste ledige betegnelsen var X-49. De mente X-50 var passende for et fly som var 50% helikopter og 50% fly.
X-50 gjennomførte jomfruturen 08:10 lokal tid (MST) 4. desember 2003. Turen varte i omkring 80 sekunder, og X-50 steg vertikalt til en høyde på 3,6 meter, svevde, og landet vertikalt. X-50 gjennomførte flere testflyvninger, før det krasjlandet og ble totalskadet 23. mars 2004. Årsaken til krasjen var problemer med rotor-kontrollene. Det andre X-50 ble modifisert på flere punkter, og etter grundige bakke-tester fløy det for første gang 4. november 2004. Testflyvningene viste at modifikasjonene på flyet og styreprogrammet virket etter hensikten. 11 testflyvninger var planlagt i første halvdel av 2006, der X-50 til slutt skulle gjennomføre overgang fra helikopter-modus til fly-modus og tilbake igjen. 12. april 2006 ble imidlertid også dette X-50-flyet ødelagt i en krasj, før overgang til horisontal flukt med låste rotorer var gjennomført. I september 2006 bestemte DARPA at programmet skulle avsluttes.
Formål
[rediger | rediger kilde]USAs marine ønsket et rimelig VTOL-fly, og CRW var en potensiell teknisk løsning. Hensikten med X-50 var å undersøke om CRW-konseptet var gjennomførbart. Den nye rotor/vinge-konfigurasjonen skulle sammen med styreprogrammet testes og utvikles.
Design
[rediger | rediger kilde]X-50 hadde en Williams F112 turbofanmotor som ga kraft både til rotoren og til fremdrift. I helikoptermodus ble rotoren drevet ved at jetstrålen ble ledet til små dyser i tuppen på rotorbladene. Denne løsningen eliminerte behovet for kompliserte gearbokser og drivakslinger. I tillegg ble vrimomentet som et tradisjonelt helikopter har, også eliminert. Dette gjorde at innretninger for å motvirke vrimomentet også ble overflødig, noe som ytterligere reduserte vekten og behovet for vedlikehold. Ved overgang til horisontal flukt ble gradvis mer og mer av jetstrålen ledet til jetdysen bak for å gi skyvekraft. Når canardvingene og halevingene ga nok aerodynamisk løft, skulle rotoren stoppes og låses i tverrstilt posisjon for å fungere som en tredje vinge. For å gå tilbake til helikopter-modus ble prosessen reversert.
Siden rotorbladene også skulle fungere som en vinge, var profilen symmetrisk. Dette var et kompromiss som ikke ga optimale aerodynamiske egenskaper hverken som rotor eller som vinge. X-50 hadde et tre-punkts fast landingsunderstell. Flyets kontrollflater var de to bevegelige canardvingene foran, samt ror på halevingen og de vertikale halefinnene. Flyet hadde ikke utstyr for selvstyrt flyvning, men ble fjernstyrt av en pilot på bakken.
Spesifikasjoner
[rediger | rediger kilde]
Dimensjoner
- Mannskap: Ubemannet
- Lengde: 5,39 m
- Høyde: 2 m
- Vekt: 662 kg
- Vingespenn/Rotordiameter: 3,66 m
Ytelse
- Motor: Williams F112 turbofan
- Skyvekraft: ukjent
- Toppfart: ukjent km/t
- Maks operasjonshøyde: ukjent m (ukjent fot)
- Rekkevidde: ukjent
Kilder
[rediger | rediger kilde]- NASA – American X-vehicles, An Inventory—X-1 to X-50 (side 60) Utgitt 2003 (pdf) Besøkt 20. mars 2015
- Boeing – The Revolutionary Boeing Canard Rotor/Wing Aircraft Begins Flight Testing. Publisert 4. desember 2003 Arkivert versjon fra 11. mai 2008 av original Besøkt 20. mars 2015
- Directory of U.S. Military Rockets and Missiles – X-50. Sist oppdatert 14. september 2006 Besøkt 20. mars 2015