Festival da Canção
| Festival da Canção | |||
|---|---|---|---|
| Sted | Portugal | ||
| Tidspunkt | Februar/mars | ||
| Type | Musikkfestival, gjentakende hendelse, musikkonkurranse, sangkonkurranse, Nasjonale utvelgelser til Eurovision Song Contest | ||
| Arrangør | Rádio e Televisão de Portugal (RTP) | ||
| Genre | Pop, fado, ballade | ||
| Nettsted | Offisiell side | ||
Festival da Canção eller Festival RTP da Canção (norsk oversettelse: RTPs sangfestival) er en årlig portugisisk tv-sendt sangkonkurranse der vinneren får representere Portugal i Eurovision Song Contest. Konkurransen er dermed det portugisiske svaret på norske Melodi Grand Prix. Portugals offentlige kringkaster, RTP, etablerte konkurransen i 1964 og har arrangert den hvert år siden, unntatt i 2002, 2013 og 2016. Tre ganger, i 1970, 2000 og 2020, har vinneren imidlertid ikke represent landet i Eurovision Song Contest. Portugal deltok ikke de to førstnevnte årene, og sistnevnte år ble Eurovision Song Contest avlyst.
Historie
[rediger | rediger kilde]Under diktaturet
[rediger | rediger kilde]Den aller første utgaven av konkurransen ble arrangert 2. februar 1964.[1] Dette var også første gang Portugal deltok i Eurovision Song Contest. Frem til 1974 var Portugal et autoritært regime under ledelse av landets diktatoriske statsminister António de Oliveira Salazar, og konkurransen ble dermed en viktig scene for landets politiske motstandere. Flere venstreradikale låtskrivere og sangere prøvde å smyge inn politiske budskap i tekstene, tidvis med suksess. Vinneren fra 1974, «E depois do adeus», var delaktig i Nellikrevolusjonen som endte det portugisiske diktaturet og banet vei for demokrati i landet.[2]
«E depois do adeus» ble brukt som ett av to kallesignal for å sette i gang revolusjonen. Da sangen ble spilt på portugisisk radio klokken 22.55 om kvelden 24. april 1974, var dette et signal til opprørerne om å forberede kuppet for å velte det sittende regimet i Lisboa.[3] Sangen «Grândola, Vila Morena», spilt av den bannlyste folkemusikeren Zeca Afonso, ble spilt på radio halvannen time senere. Denne sangen var et signal om at kuppet var i gang, og at kuppmakerne hadde begynt å ta kontroll over strategiske institusjoner i landet. I løpet av et døgn lyktes det kuppmakerne å velte diktaturet, og Portugal kunne starte overgangen til demokrati. I boken Official History of The Eurovision Song Contest kommenterer forfatter John Kennedy O'Connor at «E depois do adeus» er det eneste Eurovision-bidraget «som faktisk har startet en revolusjon».[4]
Gradvis kommersialisering
[rediger | rediger kilde]
Konkurransen ble sendt i svart-hvitt frem til 1980, da den første finalen ble sendt i farger. De første tiårene dominerte tunge ballader, portugisisk folkemusikk og fado. De portugisiske vinnersangene hadde også liten suksess i Eurovision Song Contest, og det skulle gå 53 år før en Festival da Canção-vinner også vant Eurovision Song Contest. Landets beste resultat før seieren 2017, var en sjetteplass fra 1996 med Lúcia Moniz og sangen «O meu coração não tem cor».[5] Flere vinnere, som Lucia Moniz, Sara Tavares og Anabela, ble riksstjerner i Portugal i kjølvannet av Festival da Canção.[6]
Utover i 1980- og 1990 årene kom stadig mer kommersielle musikkstiler inn, som pop og rock. Taktskiftet gjorde et visst utslag på resultatlistene i Eurovision Song Contest, og Portugal nådde topp ti fire ganger i 1990-årene.
Konkurransen ble arrangert hvert år frem til 2001 – også da Portugal ikke deltok i Eurovision Song Contest i 1970 og 2000. I 2002 ble konkurransen for første gang avlyst, og det samme skjedde i 2013 og 2016. I hele konkurransens historie har RTP krevd at alle bidrag skal fremføres på portugisisk. Deler av enkelte vinnerbidrag har imidlertid blitt fremført på engelsk i den internasjonale konkurransen.
Overhalingen i 2017
[rediger | rediger kilde]I 2017 ble imidlertid språkregelen fjernet, og konkurransen ble endret kraftig.[7] Blant annet engasjerte RTP fagfolk til å skaffe etablerte sangere og låtskrivere til å delta. Målet var å fornye konkurransen og å gjøre den mer aktuell for musikkindustrien i landet.[8] Strategien lyktes, og vinneren Salvador Sobral vant senere Eurovision Song Contest med «Amar pelos dois». Dette var Portugals første seier i konkurransen og landets første topp fem-plassering siden debuten i 1964.
Vinnere
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Portugal i Eurovision Song Contest
- Noter
- ^ Eurovision Song Contest 2020 ble avlyst på grunn av koronaviruspandemien i Europa vinteren 2020
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Festival da Canção 1964» (på portugisisk). Besøkt 29. april 2018.
- ^ «ESC History: How a Eurovision Song Started a Revolution». The Eurovision Times. 29. juni 2012. Besøkt 23. desember 2016.
- ^ Davison, Phil (25. april 1994). «Carnation Revolution withers: Phil Davison finds the new Portugal a let-down for the men who won it freedom 20 years ago». The Independent.
- ^ O'Connor, John Kennedy. The Eurovision Song Contest - The Official History. Carlton Books, UK. 2007 ISBN 978-1-84442-994-3
- ^ Group, Global Media (9. mai 2017). «Eurovisão - Salvador arrisca bater Lúcia Moniz e ter um dos melhores resultados de sempre». DN (på portugisisk). Besøkt 29. april 2018.
- ^ Readers' Digest "Selections" interview - Part 1 (in Portuguese) Arkivert 28. september 2007 hos Wayback Machine.
- ^ «Hello Portugal! Festival da Canção 2017 drops language rule». wiwibloggs (på engelsk). 5. desember 2016. Besøkt 29. april 2018.
- ^ «Portugal's RTP reveals Festival da Canção 2018 composers». wiwibloggs (på engelsk). 27. september 2017. Besøkt 29. april 2018.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (pt) Offisielt nettsted
- (en) Festival RTP da Canção – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
