E depois do adeus
| «E depois do adeus» | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Singel med Paulo de Carvalho | ||||||
| Album | E depois do adeus | |||||
| B-side | «E depois do adeus» (Versão Orquestral) | |||||
| Format | 7″ vinyl | |||||
| Utgitt | 1974 | |||||
| Sjanger | Slager, ballade | |||||
| Språk | Portugisisk | |||||
| Plateselskap | Orfeu[1] | |||||
| Komponist(er) | José Calvário | |||||
| Låtskriver(e) | José Calvário og José Niza | |||||
| Plassering(er) | ||||||
| 14. i Eurovision Song Contest 1974 | ||||||
| Plass i kronologi | ||||||
| ||||||
«E depois do adeus» (norsk oversettelse: og etter adjøet) er en portugisisk sang fra 1974 som representerte landet i Eurovision Song Contest samme år. Sangen endte på sisteplass i konkurransen, men har i ettertid fått stor oppmerksomhet som ett av to startsignal for nellikrevolusjonen i Portugal. Sangen er skrevet av José Calvário, med tekst av José Niza, og den fremføres på portugisisk av Paulo de Carvalho.
Om sangen
[rediger | rediger kilde]Sangen er en ballade, der sangeren synger om et forhold som går mot slutten. Han forteller sin elskede hvordan han føler og sammenligner henne med «en blomst som jeg plukket». Han synger også om kjærlighetens natur, at kjærlighet innebærer å «vinne og tape».[2]
Sangen vant den portugisiske sangkonkurransen Festival da Canção i 1974 og fikk gjennom seieren representere Portugal i Eurovision Song Contest i Brighton 6. april samme år. I den internasjonale finalen var låten det 16. og nest siste bidraget ut på scenen, bare etterfulgt av Italias Gigliola Cinquetti og låten «Sì». I avstemningen fikk «E depois do adeus» kun tre stemmer og endte på en firedelt sisteplass sammen med Sveits, Tyskland og Norges bidrag «The First Day of Love» med Anne-Karine Strøm.[3]
Nellikrevolusjonen
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Portugal i Eurovision Song Contest
Tross den delte sisteplassen ble sangen en viktig brikke i overgangen fra diktatur til demokrati i Portugal.[4] «E depois do adeus» ble brukt som ett av to kallesignal for å sette i gang Nellikrevolusjonen i Portugal. Da sangen ble spilt på portugisisk radio klokken 22.55 om kvelden 24. april 1974, var dette et signal til opprørerne om å forberede kuppet for å velte det sittende regimet i Lisboa. Det andre kallesignalet kom like etter midnatt, da visesangen «Grândola, Vila Morena» ble spilt på samme kanal.[5] I boken Official History of The Eurovision Song Contest kommenterer forfatter John Kennedy O'Connor at «E depois do adeus» er det eneste Eurovision-bidraget «som faktisk har startet en revolusjon».[6] Hendelsen ble markert med en egen kortfilm under den andre semifinalen av Eurovision Song Contest 2018, da Portugal arrangerte konkurransen.[7]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Paulo De Carvalho – E Depois Do Adeus». Discogs.com. Besøkt 15. januar 2019.
- ^ «E depois do adeus - lyrics - Diggiloo Thrush». diggiloo.net. Besøkt 15. januar 2019.
- ^ «Eurovision Song Contest Brighton 1974». eurovision.tv. Besøkt 15. januar 2019.
- ^ «ESC History: How a Eurovision Song Started a Revolution». The Eurovision Times. 29. juni 2012. Besøkt 23. desember 2016.
- ^ Davison, Phil (25. april 1994). «Carnation Revolution withers: Phil Davison finds the new Portugal a let-down for the men who won it freedom 20 years ago». The Independent.
- ^ O'Connor, John Kennedy The Eurovision Song Contest – The Official History Carlton Books, Storbritannia, 2007 ISBN 978-1-84442-994-3
- ^ «NRK TV - Se Eurovision Song Contest» (på norsk). Besøkt 13. mai 2018.