Hopp til innhold

Tyskland i Eurovision Song Contest

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tyskland
i Eurovision Song Contest
KringkasterNorddeutscher Rundfunk (del av ARD)
Nasjonal finale
Unser Song für …
  • 1956–1958
  • 1960–1965
  • 1969–1973
  • 1975–1976
  • 1978–1992
  • 1997–2008
  • 2010
  • 2011 (sang)
  • 2012–2019
Intern utvelgelse
  • 1959
  • 1966–1968
  • 1974
  • 1977
  • 1993–1995
  • 2009
  • 2011 (artist)
  • 2020–
Deltakelse
Deltatt66 ganger per 2023
Første år1956
Beste resultatFørsteplass (1982, 2010)
Dårligste resultatSisteplass (1964, 1965, 1974, 1995, 2005, 2015, 2016, 2022, 2023)
Ikke kvalifisert til finale (1996)

Tyskland debuterte i Eurovision Song Contest i 1956 og har deltatt 66 ganger – mer enn noen andre land i konkurransen. Tyskland har bare vært fraværende én gang, i 1996 da landet ikke kvalifiserte seg fra forhåndskvalifiseringen.[1][2] Sammen med Frankrike, Italia, Spania og Storbritannia, er Tyskland blant «de fem store» – en gruppe på fem land som er automatisk kvalifisert til finalen på grunn sine store økonomiske bidrag til konkurransen.[3] Finalen sendes hvert år på kringkasteren ARDs flaggskipskanal Das Erste, og konkurransen er blant de mest populære tv-begivenhetene i landet med seertall på opptil 10 milioner.[4] Hvert år arrangeres det flere Eurovision-fester i landet, der den største er på Reperbahn i Hamburg.[5][6]

Tyskland har vunnet Eurovision Song Contest to ganger: i 1982 og 2010. Samtidig har landet kommet sist åtte ganger, senest i 2022. Den første seieren kom på landets 27. forsøk, da Nicole vant en klar seier med «Ein bißchen Frieden» i 1982. Landets andre seier kom i Oslo i 2010 med Lena og «Satellite». Tross i en rekke sisteplasser, har Tyskland også hatt stor suksess i konkurransen. I 1962 fikk Conny Froebess og «Zwei kleine Italiener» en sjetteplass, og sangen ble en stor slager over hele Europa.[7] Tre tredjeplasser fulgte på rad i 1970–1972, og i 1979 fikk landet en ny storslager med «Dschinghis Khan». I 1980 og 1981 endte Tyskland på andreplass, før landet fikk sin første seier i 1982. To nye andreplasser fulgte i 1985 og 1987, og to tredjeplasser i 1994 og 1999.[2]

Etter årtusenskiftet har landet hatt varierende suksess; en sterk periode fulgte med seieren i 2010 og to påfølgende topp ti-plasseringer i 2011 og 2012. Utover i 2010-årene innledet Tyskland en svært svak periode resultatmessig. Siden 2015 har landet kommet sist eller nest sist hele syv av åtte ganger. Tyskland fikk i tillegg null poeng i telefonavstemningene i 2019 og 2021. Det eneste gode resultatet det siste tiåret kom i 2018, da Tyskland ble nummer fire med Michael Schulte og «You Let Me Walk Alone». Sett bort fra seieren i 2010 er dette landets beste plassering i konkurransen etter årtusenskiftet.

Historikk

[rediger | rediger kilde]

Det er Tysklands allmennkringkaster ARD som sender konkurransen i Tyskland. Opp gjennom årene har ulike regionale tv-kanaler tilknyttet ARD hatt ansvaret for å velge landets bidrag til konkurransen. Fra debuten i 1956 og frem til 1978 var det HR som plukket ut landets sang og artist, fra 1979 til 1991 BR, fra 1992 til 1995 MDR, og siden 1996 har NDR stått for utvelgelsen av det tyske bidraget.[2] Tv-kanalene har stort sett holdt en nasjonal konkurranse for å velge landets artist og sang til Eurovision Song Contest, men elleve ganger har kringkasterne valgt artist og sang internt.

Katja Ebstein har deltatt tre ganger for Tyskland og innkasserte to tredjeplasser og en andreplass. Her i 1980.

Fra Vest-Tyskland til Tyskland

Tyskland var ett av syv land som deltok i den første utgaven av Eurovision Song Contest i 1956. Siden har landet i praksis deltatt hvert eneste år konkurransen har blitt arrangert, med unntak av 1996 – da det tyske bidraget ble slått ut i EBUs forhåndskvalifisering før finalen. Tyskland måtte dermed stå utenfor finalen for første og hittil eneste gang.[1] Fra 1956 og frem til 1991 var det Vest-Tyskland som deltok som Tyskland. DDR deltok aldri Eurovision Song Contest, men det tidligere Øst-Tyskland har deltatt som en del av det forente Tyskland etter landets gjenforening høsten 1990.

I 2000 innførte Den europeiske kringkastingsunion en ordning som sikret at de fire største økonomiske bidragsyterne fikk automatisk innpass i Eurovision-finalen. Gruppen ble kalt «de fire store» og besto av Tyskland, Storbritannia, Spania og Frankrike. Da Italia kom tilbake i konkurransen i 2011, gikk Italia inn i «de fire store» – som dermed ble utvidet til «de fem store». Tyskland har dermed aldri deltatt i en semifinale i Eurovision Song Contest.[3]

Eurovision Song Contest er svært populært i Tyskland, med seertall opptil 10 millioner hver eneste år. I 2010, da Tyskland vant, var seertallet nesten 15 millioner – det høyeste registrerte tallet siden begynnelsen av 1980-tallet.[8][9]

Lang vei mot seier

De første tiårene gjorde Tyskland det jevnt over bra i konkurransen og holdt seg stort sett på topp ti. Samtidig kom Tyskland sist i 1964, 1965 og 1974. I årene 1978–87 hadde landet sin beste periode i konkurransen, med hele fire andreplasser og seieren i 1982. Tyskland var det siste av de store vesteuropeiske landene til å vinne konkurransen, og seieren kom det 27. året landet deltok – flere år enn Norge brukte på å vinne. Tyskland har i tillegg åtte sisteplasser, tre av dem uten poeng.

Lena Meyer-Landrut ble tatt imot som en helt hjemme i Tyskland etter at hun vant i 2010.

Etter 1987 har Tysklands resultater sving kraftig. En tredjeplass kom i 1994, etterfulgt av en sisteplass året etter og ingen finaleplass i 1996. I årene 1998–2001 kom Tyskland på topp ti hvert år, inkludert en tredjeplass i 1999. Etter en rekke dårlige plasseringer vant Tyskland sin andre Eurovision Song Contest-seier i Bærum i 2010. Vinneren, Lena Meyer-Landrut, ble plukket ut gjennom en Idol-lignende konkurranse, og hun fremførte tre sanger i den tyske finalen. Alle tre sangene endte opp i topp fem på den tyske singellisten.[10] Både vinnerlåten «Satellite» og hennes første album, My Cassette Player, debuterte på førsteplass på de tyske singel- og albumlistene, og albumet har siden blitt sertifisert med fem ganger gull og dobbelt platina etter å solgt over 500 000 eksemplarer. «Satellite» solgte til dobbelt platina.[11][12][13] Meyer-Landrut representerte også Tyskland på hjemmebane i Düsseldorf i 2011.[14]

Fra 2013 har Tyskland hatt en lang serie med dårlige plasseringer, inkludert to sisteplasser på rad i 2015 og 2016. Tyskland fikk i tillegg null poeng i telefonavstemningene i 2019 og 2021, men unngikk sisteplass etter å ha fått flere poeng fra fagjuryene. Unntaket blant de dårlige plasseringene kom i 2018, da landet kom på en fjerdeplass med Michael Schulte og «You Let Me Walk Alone». Sett bort fra seieren i 2010, er dette Tysklands beste plassering etter år 2000.[2]

Deltakere

[rediger | rediger kilde]

Under er en liste over Tysklands deltakere, plasseringer og poeng i konkurransen siden debuten.[2] I 1956 stilte hvert land med to sanger. Bare vinneren ble offentliggjort, de øvrige plasseringene er ikke kjent.[15]

Fargekoder
  Vinner
  Andreplass
  Tredjeplass
  Sisteplass
År Artist Tittel Norsk oversettelse Finale Poeng Semi Poeng
1956 Walter Andreas Schwarz «Im Wartesaal zum großen Glück» På venterommet til den store lykken Ukjent Ingen semifinaler
Freddy Quinn «So geht das jede Nacht» Sånn går hver en kveld Ukjent
1957 Margot Hielscher «Telefon, Telefon» – 4 8
1958 Margot Hielscher «Für zwei Groschen Musik» Musikk for et par skilling 7 5
1959 Alice og Ellen Kessler «Heute Abend wollen wir tanzen geh'n» I kveld vil vi gå og danse 8 5
1960 Wyn Hoop «Bonne nuit ma chérie» God natt, min kjære 4 11
1961 Lale Andersen «Einmal sehen wir uns wieder» En gang skal vi sees igjen 13 3
1962 Conny Froboess «Zwei kleine Italiener» To små italienere 6 9
1963 Heidi Brühl «Marcel» – 9 5
1964 Nora Nova «Man gewöhnt sich so schnell an das Schöne» Man venner seg så fort til det vakre 13 0
1965 Ulla Wiesner «Paradies, wo bist du?» Paradis, hvor er du? 15 0
1966 Margot Eskens «Die Zeiger der Uhr» Urviserne 10 7
1967 Inge Brück «Anouschka» – 8 7
1968 Wencke Myhre «Ein Hoch der Liebe» En skål for kjærligheten 6 11
1969 Siw Malmkvist «Primaballerina» – 9 8
1970 Katja Ebstein «Wunder gibt es immer wieder» Undre vil alltid skje igjen 3 12
1971 Katja Ebstein «Diese Welt» Denne verden 3 100
1972 Mary Roos «Nur die Liebe läßt uns leben» Bare kjærligheten lar oss leve 3 107
1973 Gitte Hænning «Junger Tag» Unge dag 8 85
1974 Cindy og Bert «Die Sommermelodie» Sommermelodien 14 3
1975 Joy Fleming «Ein Lied kann eine Brücke sein» En sang kan være en bro 17 15
1976 Les Humphries Singers «Sing Sang Song» Syng, sang, sang 15 12
1977 Silver Convention «Telegram» – 8 55
1978 Ireen Sheer «Feuer» Ild 6 84
1979 Dschinghis Khan «Dschinghis Khan» Djengis Kahn 4 86
1980 Katja Ebstein «Theater» Teater 2 128
1981 Lena Valaitis «Johnny Blue» – 2 132
1982 Nicole «Ein bißchen Frieden» Litt fred 1 161
1983 Hoffmann og Hoffmann «Rücksicht» Hensyn 5 94
1984 Mary Roos «Aufrecht geh'n» Gå oppreist 13 34
1985 Wind «Für alle» For alle 2 105
1986 Ingrid Peters «Über die Brücke geh'n» Å gå over broen 8 62
1987 Wind «Laß die Sonne in dein Herz» Slipp solen inn i hjertet ditt 2 141
1988 Maxi Garden og Chris Garden «Lied für einen Freund» Sang for en venn 14 48
1989 Nino de Angelo «Flieger» Flyvere 14 46
1990 Chris Kempers og Daniel Kovac «Frei zu leben» Fri til å leve 9 60
1991 Atlantis 2000 «Dieser Traum darf niemals sterben» Denne drømmen får aldri dø 18 10
1992 Wind «Träume sind für alle da» Drømmer er der for alle 16 27
1993 Münchener Freiheit «Viel zu weit» Altfor langt 18 18 Direktekvalifisert
1994 Mekado «Wir geben 'ne Party» Vi fikser en fest 3 128 Ingen semifinaler
1995 Stone og Stone «Verliebt in dich» Forelsket i deg 23 1
1996 Leon «Planet of Blue» Planeten av blått Ikke kvalifisert 24 24
1997 Bianca Shomburg «Zeit» Tid 18 22 Ingen semifinaler
1998 Guildo Horn «Guildo hat euch lieb!» Guildo elsker dere! 8 74
1999 Sürpriz «Reise nach Jerusalem – Kudüs'e seyahat» Reisen til Jerusalem – Reisen til Jerusalem 3 140
2000 Stefan Raab «Wadde hadde dudde da?» Hva har du der? 5 96
2001 Michelle «Wer Liebe lebt» Den som opplever kjærlighet 8 66
2002 Corinna May «I Can't Live Without Music» Jeg kan ikke leve uten musikk 21 17
2003 Lou «Let's Get Happy» La oss bli lykkelige 12 53
2004 Max «Can't Wait Until Tonight» Kan ikke vente til i kveld 8 93 Direktekvalifisert
2005 Gracia «Run & Hide» Løp og gjem deg 24 4
2006 Texas Lightning «No No Never» Nei, nei, aldri 14 36
2007 Roger Cicero «Frauen regier'n die Welt» Kvinner regjerer verden 19 49
2008 No Angels «Disappear» Forsvinn 23 14
2009 Alex Swings Oscar Sings «Miss Kiss Kiss Bang» Frøken Kyss Kyss Bang 20 35
2010 Lena «Satellite» Satellitt 1 246
2011 Lena «Taken by a Stranger» Tatt av en fremmed 10 107
2012 Roman Lob «Standing Still» Står stille 8 110
2013 Cascada «Glorious» Strålende 21 18
2014 Elaiza «Is It Right» Er det riktig? 18 39
2015 Ann Sophie «Black Smoke» Svart røyk 27 0
2016 Jamie-Lee «Ghost» Spøkelse 26 11
2017 Levina «Perfect Life» Perfekt liv 25 6
2018 Michael Schulte «You Let Me Walk Alone» Du lot meg gå alene 4 340
2019 S!sters «Sister» Søster 25 24
2020 Ben Dolic «Violent Thing» Voldelig ting Konkurransen avlyst
2021 Jendrik Sigwart «I Don’t Feel Hate» Jeg føler ikke hat 25 3 Direktekvalifisert
2022 Malik Harris «Rockstars» Rockestjerner 25 6
2023 Lord of the Lost «Blood & Glitter» Blod og glitter 26 18
2024 Isaak «Always on the Run» Alltid på rømmen 12 117

Låtskrivere og listeplasseringer

[rediger | rediger kilde]

Under er en oversikt over de tyske bidragenes låtskrivere. Kolonnen ESC viser bidragets plassering i Eurovision Song Contest, mens kolonnen TY viser låtens høyeste plassering på den tyske singellisten.

År Tittel Komponist Tekstforfatter ESC[2] TYS[16]
1956 «Im Wartesaal zum großen Glück» Walter Andreas Schwarz – –
«So geht das jede Nacht» Lotar Olias Peter Moesser – –
1957 «Telefon, Telefon» Friedrich Meyer Ralph Maria Siegel 4 –
1958 «Für zwei Groschen Musik» Friedrich Meyer Fred Rauch og Walter Brandin 7 –
1959 «Heute Abend wollen wir tanzen geh'n» Helmut Zander Astrid Voltmann 8 –
1960 «Bonne nuit ma chérie» Franz Josef Breuer Kurt Schwabach 4 44
1961 «Einmal sehen wir uns wieder» Rudolf Maluck Ernst Bader 13 30
1962 «Zwei kleine Italiener» Christian Bruhn Georg Buschor 6 1
1963 «Marcel» Charly Niessen 9 36
1964 «Man gewöhnt sich so schnell an das Schöne» Rudi von der Dovenmühle Niels Nobach 13 –
1965 «Paradies, wo bist du?» Barbara Kist og Hans Blum 15 –
1966 «Die Zeiger der Uhr» Walter Dobschinski Hans Bradtke 10 –
1967 «Anouschka» Hans Blum 8 –
1968 «Ein Hoch der Liebe» Horst Jankowski Carl J. Schäuble 6 18
1969 «Primaballerina» Hans Blum 9 13
1970 «Wunder gibt es immer wieder» Christian Bruhn Günther Loose 3 16
1971 «Diese Welt» Dieter Zimmermann Fred Jay 3 16
1972 «Nur die Liebe läßt uns leben» Joachim Heider Joachim Relin 3 17
1973 «Junger Tag» Günther-Eric Thöner Stephan Lego 8 19
1974 «Die Sommermelodie» Werner Scharfenberger Kurt Feltz 14 –
1975 «Ein Lied kann eine Brücke sein» Reiner Pietsch Michael Holm 17 32
1976 «Sing Sang Song» Ralph Siegel Kurt Hertha 15 45
1977 «Telegram» Sylvester Levai Michael Kunze 8 27
1978 «Feuer» Jean Frankfurte John Möring 6 39
1979 «Dschinghis Khan» Ralph Siegel Bernd Meinunger 4 1
1980 «Theater» 2 11
1981 «Johnny Blue» 2 9
1982 «Ein bißchen Frieden» 1 1
1983 «Rücksicht» Michael Reinecke Volker Lechtenbrink 5 8
1984 «Aufrecht geh'n» Michael Kunze 13 56
1985 «Für alle» Hanne Haller 2 18
1986 «Über die Brücke geh'n» Hans Blum 8 45
1987 «Laß die Sonne in dein Herz» Ralph Siegel Bernd Meinunger 2 20
1988 «Lied für einen Freund» 14 29
1989 «Flieger» Dieter Bohlen Joachim Horn-Benges 14 13
1990 «Frei zu leben» Ralph Siegel Michael Kunze 9 51
1991 «Dieser Traum darf niemals sterben» Alfons Weindorf Helmut Frey 18 –
1992 «Träume sind für alle da» Ralph Siegel Bernd Meinunger 16 59
1993 «Viel zu weit» Stefan Zauner 18 53
1994 «Wir geben 'ne Party» Ralph Siegel Bernd Meinunger 3 100
1995 «Verliebt in Dich» Cheyenne Stone 23 –
1996 «Planet of Blue» Hanne Haller –
1997 «Zeit» Ralph Siegel Bernd Meinunger 18 90
1998 «Guildo hat euch lieb!» Stefan Raab under pseudonymet Alf Igel 8 4
1999 «Reise nach Jerusalem – Kudüs'e seyahat» Ralph Siegel Bernd Meinunger, Cihan Özden og Deniz Filizmen 3 –
2000 «Wadde hadde dudde da?» Stefan Raab 5 2
2001 «Wer Liebe lebt» Gino Trovatello, Matthias Stingl og Eva Richter 8 32
2002 «I Can't Live Without Music» Ralph Siegel Bernd Meinunger 21 72
2003 «Let's Get Happy» 12 –
2004 «Can't Wait Until Tonight» Stefan Raab 8 1
2005 «Run & Hide» David Brandes og Jane Tempest Bernd Meinunger 24 20
2006 «No No Never» Jane Comerford 14 1
2007 «Frauen regier'n die Welt» Matthias Haß og Frank Ramond 19 7
2008 «Disappear» Remee, Hanne Sørvaag og Thomas Troelsen 23 4
2009 «Miss Kiss Kiss Bang» Alex Christensen Steffen Häfelinger 20 20
2010 «Satellite» Julie Frost og John Gordon 1 1
2011 «Taken by a Stranger» Gus Seyffert, Nicole Morier og Monica Birkenes 10 2
2012 «Standing Still» Jamie Cullum, Steve Robson og Wayne Hector 8 3
2013 «Glorious» Yann Peifer, Manuel Reuter, Andres Ballinas og Tony Cornelissen 21 6
2014 «Is It Right» Frank Kretschmer og Elżbieta Steinmetz Adam Kesselhaut og Elżbieta Steinmetz 18 4
2015 «Black Smoke» Michael Harwood, Ella McMahon og Tonino Speciale 27 26
2016 «Ghost» Thomas Burchia, Conrad Hensel og Anna Leyne 26 11
2017 «Perfect Life» Lindy Robbins, Dave Bassett og Lindsey Ray 25 28
2018 «You Let Me Walk Alone» Michael Schulte, Thomas Stengaard, Nisse Ingwersen og Nina Müller 4 3
2019 «Sister» Laurell Barker, Marine Kaltenbacher, Tom Oehler og Thomas Stengaard 25 –
2020 «Violent Thing» Borislav Milanov, Peter St. James, Dag Lundberg, Jimmy Thorén og Connor Martin Avlyst –
2021 «I Don't Feel Hate» Jendrik Sigwart, Christoph Oswald 25 –
2022 «Rockstars» Malik Harris, Marie Kobylka, Robin Karow 25 8
2023 «Blood & Glitter» Anthony J. Brown, Chris Harms, Pi Stoffers, Rupert Keplinger 26 –
2024 «Always on the Run» Isaak Guderian, Kevin Lehr, Leo Jupiter, Greg Taro 12 22

Dirigenter for Tyskland

[rediger | rediger kilde]

Frem til og med 1998 ble bidragene fremført med orkester, og hvert land hadde sin egen dirigent som dirigerte orkesteret.[17] Utover i 1990-årene tok ferdiginnspilt musikk i større grad over, og i 1999 ble orkesteret avskaffet. De nåværende reglene krever at all musikk og instrumenter på scenen skal være forhåndsinnspilt.[18] Under er en oversikt over dirigentene for Tyskland i årene 1956–1998.[19][20] Tyskland brukte ikke dirigent i 1989 og 1997, og landet deltok ikke i 1996.

År Dirigent
1956 Fernando Paggi
1957 Willy Berking
1958 Dolf van der Linden
1959 Franck Pourcel
1960 Franz Josef Breuer
1961 Franck Pourcel
1962 Rolf-Hans Müller
1963 Willy Berking
1964 Willy Berking
1965 Alfred Hause
1966 Willy Berking
1967 Hans Blum
1968 Horst Jankowski
1969 Hans Blum
1970 Christian Bruhn
1971 Dieter Zimmermann
1972 Paul Kuhn
1973 Günther-Eric Thöner
1974 Werner Scharfenberger
1975 Rainer Pietsch
1976 Les Humphries
1977 Ronnie Hazlehurst
1978 Jean Frankfurter
1979 Norbert Daum
1980 Wolfgang Rödelberger
1981
1982 Norbert Daum
1983 Dieter Reith
1984 Pierre Cao
1985 Rainer Pietsch
1986 Hans Blum
1987 Laszlo Bencker
1988 Michael Thatcher
1989 Ingen dirigent
1990 Rainer Pietsch
1991 Hermann Weindorf
1992 Norbert Daum
1993
1994
1995 Hermann Weindorf
1996 Deltok ikke
1997 Ingen dirigent
1998 Stefan Raab

Stemmehistorikk

[rediger | rediger kilde]

Oversikt over poeng til og fra Tyskland i finaler siden debuten. Poeng som Tyskland har gitt i semifinaler, er ikke tatt med. Tallene er hentet fra nettstedet ESC Database. Ved like mange poeng, rangeres landene etter hvor mange prosent de har gitt av høyeste mulige oppnåelige totalscore.[21]

Poeng fra Tyskland

[rediger | rediger kilde]
Poeng fra Tyskland i finaler 1957–2023
Rang Land Poeng
1 Sveriges flagg Sverige 222
2 Storbritannias flagg Storbritannia 205
3 Frankrikes flagg Frankrike 181
4 Tyrkias flagg Tyrkia 170
5 Irlands flagg Irland 164

Poeng til Tyskland

[rediger | rediger kilde]
Poeng til Tyskland i finaler 1957–2023
Rang Land Poeng
1 Spanias flagg Spania 237
2 Danmarks flagg Danmark 193
3 Sveits’ flagg Sveits 193
4 Portugals flagg Portugal 185
5 Storbritannias flagg Storbritannia 171

Galleri

[rediger | rediger kilde]

Eurovision Song Contest i Tyskland

[rediger | rediger kilde]
År By Arena Programledere
1957 Frankfurt am Main Großer Sendesaal des Hessischer Rundfunks Anaid Iplicjian
1983 München Rudi-Sedlmayer-Halle Marlène Charell
2011 Düsseldorf Esprit Arena Anke Engelke, Judith Rakers og Stefan Raab

Kommentatorer og poengopplesere

[rediger | rediger kilde]

Flere kjente tyske mediepersonligheter har kommentert finalen opp gjennom årene, blant annet Ado Schlier, Thomas Gottschalk og Werner Veigel. Siden 1997 har Peter Urban stått for tv-kommentaren. Unntaket var 2009, da Urban tok ett års pause på grunn av helseproblemer.[22]

År Kommentator Poengoppleser
1956 Wolf Mittler Ingen poengoppleser
1957 Joachim Fuchsberger
1958 Claudia Doren
1959 Elena Gerhard Walter Andreas Schwarz
1960 Wolf Mittler
1961 Heinz Schenk
1962 Ruth Kappelsberger Klaus Havenstein
1963 Hanns-Joachim Friedrichs Werner Veigel
1964 Hermann Rockmann Lia Wöhr
1965
1966 Hans-Joachim Rauschenbach Werner Veigel
1967 Karin Tietze-Ludwig
1968 Hans-Otto Grünefeldt
1969
1970 Marie-Louise Steinbauer
1971 Hanns Verres Ingen poengoppleser
1972
1973
1974 Werner Veigel Ukjent
1975
1976 Max Schautzer
1977
1978 Ute Verhoolen
1979 Ado Schlier og Gabi Schnelle Lotti Ohnesorge
1980 Ado Schlier Gabi Schnelle
1981
1982
1983 Carolin Reiber
1984 Kerstin Schweighöfer
1985 Christoph Deumling
1986
1987 Christoph Deumling og Lotti Ohnesorge Kerstin Schweighöfer
1988 Nicole og Claus-Erich Boetzkes Lotti Ohnesorge
1989 Thomas Gottschalk Kerstin Schweighöfer
1990 Fritz Egner
1991 Max Schautzer Christian Eckhardt
1992 Jan Hofer Carmen Nebel
1993
1994
1995 Horst Senker
1996 Ulf Ansorge Tyskland deltok ikke
1997 Peter Urban Christina Mänz
1998 Nena
1999 Renan Demirkan
2000 Axel Bulthaupt
2001
2002
2003
2004 Thomas Anders
2005 Thomas Hermanns
2006
2007
2008
2009 Tim Frühling Thomas Anders
2010 Peter Urban Hape Kerkeling
2011 Ina Müller
2012 Anke Engelke
2013 Lena Meyer-Landrut
2014 Helene Fischer
2015 Barbara Schöneberger
2016
2017
2018
2019
2021
2022
2023 Elton[23]

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b «Eurovision Song Contest 1996». eurovision.tv. Den europeiske kringkastingsunion. Besøkt 2. juni 2023. 
  2. ^ a b c d e f «Germany – Eurovision Song Contest». eurovision.tv. Den europeiske kringkastingsunion. Besøkt 2. juni 2023. 
  3. ^ a b Victor M. Escudero (23. september 2015). «'Big Five' and host country more prominently in the Semi-Finals». eurovision.tv. Den europeiske kringkastingsunion. Besøkt 2. juni 2023. 
  4. ^ «Eurovision Song Contest: TV reach in Germany 2018 | Statistic». Statista (på engelsk). Besøkt 10. februar 2019. 
  5. ^ «Eurovision Song Contest Party». hamburg.de (på engelsk). Besøkt 10. februar 2019. 
  6. ^ Pauli, Spielbudenplatz Hamburg St (4. november 2017). «NDR Grand Prix Party». Spielbudenplatz Hamburg St. Pauli (på engelsk). Besøkt 10. februar 2019. 
  7. ^ «Eurovision Song Contest Luxembourg 1962». eurovision.tv. Den europeiske kringkastingsunion. Besøkt 10. februar 2019. 
  8. ^ «History: Ratings of the Eurovision Song Contest in Germany». The Eurovision Times. 1. juni 2010. Besøkt 26. desember 2016. 
  9. ^ «Eurovision Song Contest attracts 204 million viewers!». eurovision.tv. Den europeiske kringkastingsunion. 24. mai 2016. Besøkt 2. juni 2023. 
  10. ^ «Eurovisions-Kandidatin: Lena Meyer-Landrut schreibt Charts-Geschichte». Der Spiegel (på tysk). 23. mars 2010. ISSN 2195-1349. Besøkt 2. juni 2023. 
  11. ^ «Chartverfolgung: Satellite (single)». musicline.de (på tysk). Arkivert fra originalen . Besøkt 22. juli 2012. 
  12. ^ «Gold-/Platin-Datenbank (søkbar database)». Bundesverband Musikindustrie. Besøkt 2. juni 2023. 
  13. ^ «Chartverfolgung: Lena (longplay)». musicline.de (på tysk). Arkivert fra originalen 14. juni 2010. Besøkt 22. juli 2012. 
  14. ^ «Lena returns to the Eurovision stage». eurovision.tv (på engelsk). Den europeiske kringkastingsunion. 7. mai 2011. Besøkt 2. juni 2023. 
  15. ^ «Eurovision Song Contest – Lugano 1956». eurovision.tv. Den europeiske kringkastingsunion. Besøkt 2. juni 2023. 
  16. ^ «søkefelt for offisiell tysk singelliste (1957–)». www.offiziellecharts.de (på tysk). Offizielle Deutsche Charts. Besøkt 3. august 2018. 
  17. ^ «Facts & Figures – Eurovision Song Contest». eurovision.tv. Den europeiske kringkastingsunion. Besøkt 2. juni 2023. 
  18. ^ «Forget The Orchestra: Lisbon 2018 Welcomes Back Live Music To Eurovision». ESC Insight - Home of the Unofficial Eurovision Song Contest Podcast. 28. februar 2018. Besøkt 7. mars 2019. 
  19. ^ «Detailed overview: conductors for Germany». And the conductor is... Besøkt 12. desember 2016. 
  20. ^ «Dirigenter i Eurovision Song Contest (søkbar database)». And the conductor is... Besøkt 27. desember 2016. 
  21. ^ «Eurovision Song Contest Database». eschome.net. ESC Database. mai 2023. Besøkt 2. juni 2023.  Gå til seksjonen «Voting», og nest siste linje: «Total number of...» Velg «all final points», velg «Germany» og deretter ønsket tidsperiode. Trykk deretter på pilen for å få opp liste over poengene.
  22. ^ Sascha Sommer (8. mai 2014). «Peter Urban: Die Stimme des Eurovision Song Contest» (på tysk). eurovision.de. Besøkt 26. desember 2016. 
  23. ^ Granger, Anthony (10. mai 2023). «🇩🇪 Germany: Elton Spokesperson for Eurovision 2023». Eurovoix (på engelsk). Besøkt 2. juni 2023. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Tyskland_i_Eurovision_Song_Contest&oldid=24490918»