Bragernes prosti
Bragernes prosti (Bragernæs Provsti, norrønt: Brakanes prófastdœmi, var et av de historiske prostier i Norge, etablert som bindeleddet prosti mellom bispedømme og kirkesogn på 1200-tallet. Prostiet var underlagt Oslo bispedømme (norrønt: Oslóar byskupsdœmi).
Det var også benevnt Vestra lutum Osloár prófastdœmi, og omfattet et stort geografisk område beliggende i Buskerud, Akershus og Oslo. Prostiet ble senere delt flere ganger, siste gang i 1819, og det gjenværende prostiet ble gitt navnet Drammen prosti.
Historikk
[rediger | rediger kilde]Det historiske Bragernes prosti, Vestra lutum Osloár prófastdœmi, antas å gå tilbake til den katolske kirke i middelalderen, og omfattet et stort geografisk område på Østlandet. I alle fall fra reformasjonen lå det administrativt under biskopen i Oslo stift.
Biskop Eysteins jordebok
[rediger | rediger kilde]Den mest detaljerte beskrivelsen fra katolsk tid er gitt i Biskop Eysteins jordebok fra omkring år 1400, da prostiet omfattet følgende kirker:[1]
- Hœms kirkja
- Hofs kirkja
- Haugs kirkja
- Fiskeims kirkja
- Bergs kirkja[2]
- Frauna kirkja
- Hvals kirkja[3]
- Husabjár kirkja[4]
- Trandabjár kirkja
- Eggja kirkja[5]
- Syllingadals kirkja
- Skoga kirkja
- Sandinar kirkja
- Straums kirkja
- Hofs kirkja á Huðrinum
- Røykinar kirkja
- Aska kirkja
- Tuneims kirkja
- Haslœims kirkja
- Akers kirkja
- Margaretto dals kirkja
- Hofuinar spitall
Jens Nilssøns Visitasbøger
[rediger | rediger kilde]I Jens Nilssøns Visitasbøger fra 1591 omfatter Bragernes Prosteri følgende prestegjeld:
- Aker
- Asker
- Lijder
- Sanndenn (til Tønsberg prosti 1691)
- Røcken
- Hudrem
- Eger (til Kongsberg prosti 1759)
- Modem (til Kongsberg prosti 1759)
- Sigdall (til Kongsberg prosti 1759)
- Sigdal og Modum prestegjeld hørte opprinnelig til Hamar stift, mens Eker, Lier, Røken og Hurum prestegjeld hørte til Oslo stift, men etter reformasjonen ble alle lagt til Oslo stift. Samtlige prestegjeld i Buskerud fogderi lå heretter under Bragernes prosti. Inntil 1739 da Eker, Modum og Sigdal ble lagt til Kongsberg prosti.
- Sandsvær prestegjeld hørte inntil 1691 til Tønsberg prosti, men ble dette året lagt til Bragernes prosti.
- Flesberg og Rollag prestegjeld i Numedal lå under Brunlanes prosti inntil 1741, dette året ble Numedal og Sandsvær ble lagt under Kongsberg prosti.
Bragernes prosti omfattet midt på 1600-tallet prestegjeldene:
- Christiania
- Aker
- Asker
- Lier
- Røyken
- Hurum
- Bragernes med Strømsø
- Sande
- Eiker
- Sandsvær
- Kongsberg
- Modum
- Sigdal
Delinger i 1739 og 1819
[rediger | rediger kilde]Ved kgl.res. av 18. desember 1739 ble det vidløftige prostiet delt i to, Bragernes prosti og Kongsberg prosti. Delingen medførte at de vestlige deler langs Oslofjorden forble i Bragernes prosti, mens de indre bygdelagene langs Drammenselven og i Hallingdal ble overført til det nye Kongsberg prosti, som også omfattet Kongsberg by:[7]
Refer. til Biskoppen i Agershuus Stift, at Bragernæs Provstie skal deles i tvende Provstier, saaledes, at de seks Præstegjelde Ager, Asker, Lier, Røgen, Hurum og Bragernæs med Strømsø forblive paa samme Fod som før med Christianias Stift-Provstie, under det forrige Navn af Bragernæs Provstie, og at de øvrige fem, nemlig Eger, Modum, Kongsberg, Sandsvær og Sigdal, indrettes til et nyt Provstie, som kaldes Kongsbergs Provstie.
Ved kgl.res av 4. mai 1819 ble det en ny deling, ved at Ager ble lagt til Christiania stiftprosti, og det gjenværende prostiet ble gitt navnet Drammen prosti:[8]
Prestegjeld
[rediger | rediger kilde]På sitt største omfattet prostiet følgende prestegjeld[9]:
(Fra 1739 overført til Kongsberg prosti:)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Biskop Eysteins Jordebog. Oslo: Børsum. 1958. s. 140-181.
- ^ (no) «Berg kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ (no) «Hval kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ (no) «Huseby kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ (no) «Egge kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ Vibe, Johan (1895). Norges land og folk. Kristiania: Jacob Dybwads forlag. s. 45,217.
- ^ Kongelige Rescripter, Resolutioner og Collegial-Breve for Norge i Tidsrummet 1660-1813. Forlagt af J.W. Cappelen. Trykt i P.T. Mallings Officin. 1841. s. 739-40,781.
- ^ Love, Anordninger, Kundgjørelser, aabne Breve, Resolutioner m.m., der vedkomme Kongeriget Norges Lovgivning og offentlige Bestyrelse, i tidsfølgende Orden og udtogsvis. Trykt paa Udgiverens Forlag hos Chr. Grøndahl. 1820. s. 1819:37-8.
- ^ «Bragernes prosti, Arkivportalen.no». Arkivert fra originalen 20. oktober 2021. Besøkt 20. oktober 2021.