Sande prestegjeld (Vestfold)
Sande prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Nord-Jarlsberg prosti i Tunsberg bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet Sande kommune i Vestfold fylke, og hovedkirken var Sande kirke.
Sande prestegjeld og dets sogn er nå en del av Holmestrand kirkelige fellesråd underlagt Nord-Jarlsberg prosti.
Historikk[rediger | rediger kilde]
Sǫndini sókn[1] (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet.[2] Sande prestegjeld går tilbake til førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden.
Ved kgl.res. av 13. juni 1691 ble Sande overført fra Bragernes prosti til Tønsberg prosti.[3] Ved kgl.res. av 2. mars 1742 ble Skoger og Tangen utskilt fra Sande som eget Skoger prestegjeld, gjeldende fra 1752.[4] Samtidig ble også Strømm sogn utskilt og lagt til Hurum prestegjeld.[5]
Sande prestegjeld dannet grunnlaget for Sande formannskapsdistrikt opprettet i 1837.[6]
Fra 2004 ble prestegjeldet som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk det også ut av lovverket.[7]
Kirkesogn[rediger | rediger kilde]
Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende sogn og kirker:[8]
Prostitilknytning[rediger | rediger kilde]
Den kirkelige inndelingen i prosti og den verdslige i len og senere fogderi, hadde forskellige historiske opphav i middelalderen, slik at de ikke alltid sammenfalt. Grenseskillet oppstod på kong Sverres tid da han opprettet sysler. Sande skipreide lå i Oslosyssel, mens det øvrige av nordre Vestfold hørte til Tunsbergsysla. Således, mens mesteparten av Tønsberg len lå i Tønsberg prosti, var Sande prestegjeld lagt til Bragernes prosti.[9] Ved kgl.res av 6. juni 1691 ble Sande overført til Tønsberg prosti:[10][11]
Refer., hvorved Sande Præstegjeld med sine daværende Annexer, Skouge og Tangen Sogne, lægges fra Bragernæs Provstie til Tønsbergs Provstie.
Ved kgl.res. av 5. april 1848 ble det vidløftige Jarlsberg prosti delt i Nordre og Søndre Jarlsberg prostier, og Sande ble da lagt til førstnevnte prosti.[12]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Vågslid, Eivind (1969). Vestfoldmål 1366-99. Universitetsforlaget. s. 194.
- ^ Dietrichson, L. (Lorentz) (1888). Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Malling. s. 26.
- ^ Kongelige Rescripter, Resolutioner og Collegial-Breve for Norge i Tidsrummet 1660-1813. Forlagt af J.W. Cappelen. Trykt i P.T. Mallings Officin. 1841. s. 229.
- ^ Prestegjeld og sogn i Vestfold
- ^ Skogerboken. no: [s.n.] 1931. s. 80.
- ^ Kommune- og fylkesinndelingen i et Norge i forandring. no#: Statens forvaltningstjeneste, Seksjon Statens trykking. 1992. s. 364-70. ISBN 8258302612.
- ^ Endringer i gravferdsloven og kirkeloven - Rundskriv 20.12.2011. regjeringen.no
- ^ «Kirkelig enheter og endringer i prosti og menigheter». docplayer.me. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS. 2009. Besøkt 5. mars 2023.
- ^ Haglund, Svein (1977). Gunde Lange. xx#: S. Haglund. s. 48.
- ^ Norske kongebrev. Universitetsforlaget. 1992. s. 95-6. ISBN 8290176600.
- ^ Kongelige Rescripter, Resolutioner og Collegial-Breve for Norge i Tidsrummet 1660-1813. Forlagt af J.W. Cappelen. Trykt i P.T. Mallings Officin. 1841. s. 229.
- ^ Love, Anordninger, Kundgjørelser, aabne Breve, Resolutioner m.m., der vedkomme Kongeriget Norges Lovgivning og offentlige Bestyrelse. no: Grøndahl. 1851. s. 344.