Skoger gamle kirke

Skoger gamle kirke
Foto: Petter Ulleland
Område		Drammen
Bispedømme		Tunsberg bispedømme
Byggeår		ca. 1220
Endringer		Ombygging etter brann 1748. Overhaling 1820-årene. Restaurert 1926, 1972 - 73, 1999 -01.
Viet til		Olav den hellige
Arkitektur
Periode		Romansk
Teknikk		Mur
Byggemateriale		Stein og tre
Tårn		Over skipet
Portal		Vestportal ombygd, Sørportalen i skipet er gjenmurt, men er synlig i muren, Sørportal i oret ombygd på 1700-tallet
Kor		Smalere enn skipet rett avsluttet
Skip		Enskipet
Kirkerommet
Prekestol		1631
Døpefont		Av furu laget av en kubbe med maleri av Jesu dåp
Alter		Altertavle fra 1631, bevart middelaldersk steinalter
Plasser		200
Diverse		Takverk over koret er fra middelalderen. Orgel fra 1825. Nest eldste i bruk i Norge
Beliggenhet
Skoger gamle kirke 59°40′38″N 10°12′30″Ø
Skoger gamle kirke på Commons

Skoger gamle kirke er en langkirke av stein fra middelalderen på gården Hanaval i Drammen kommune, Buskerud fylke. Den er en del av Den norske kirke og hører til Drammen og Lier prosti i Tunsberg bispedømme.

Byggeåret er antatt å være mellom 1200 og 1220 og kirken er dermed et av Drammens eldste bygg. Kirken var på 1700-tallet en votivkirke.

Adkomst til stedet er via Fv33.

Beliggenhet

Som mange andre middelalderkirker i Norge er Skoger gamle kirke bygd på et svært synlig sted i landskapet. Når du kommer kjørende sørfra mot Drammen ser du kirken på lang avstand. Er du på vei sørover etter å ha krysset Drammensfjorden og kommet i land på Solumstrand, kan du se kirken fra veien etter å ha passert Knive og Eik,- slik Oslobispen Jens Nilssøn gjorde på sin reise i 1594.

Nærmeste gård, Hanaval, har avgitt jord til kirken, og bondens dåp kan ha vært årsaken til at den ble reist nettopp her. Kristendommen var velkjent i dette området før slutten av det 10. århundre, og muligheten er til stede for at det stod en trekirke her før oppførelsen av den nåværende kirken. Enkelte andre mer mytiske forklaringer på kirkebyggingen har også vært fremsatt. Uansett har kirken et spesielt trekk ved seg som den har felles med kun en kirke til i Norge. Den er bygd over en vannkilde. Den andre kirken er Nidarosdomen. Kilden ligger sannsynligvis under alteret, og den har i løpet av århundrene forårsaket store problemer med råtne bord.

Bygningen

Kirken har et langt smalt skip og et smalere rett avsluttet kor. På nordsiden av koret er tilføyet et sakristi av tømmer med en dør til koret. I korets sørmur er en portal, mens skipets sørportal er gjenmurt. Det er bygget et våpenhus foran skipets vestportal.

Materiale

Kirken er bygd av omtrent 1200 tonn stein. Steinen ble antakelig ikke tatt ut i nærmeste nabolag. Ingen tydelig forekomst av stein til murerarbeid ser hittil ut til å finnes her. Steinen er sannsynligvis fraktet fra de bratte åsene i Mælen noen få kilometer unna.

Det må ha vært et krevende og langvarig arbeid. Steinen ble fraktet på sleder om vinteren siden det ikke fantes veier egnet til transport på hjul. Hver steinblokk har en vekt på mellom 200 og 300 kg, – noe som tilsier ca. 500 turer for å få fraktet alt som skulle til.

I tillegg måtte tømmer og kalk til murerarbeidet transporteres, – tømmer fra skogene i omegnen og kalk fra Asker og Bærum, nærmere Oslo.

Tidsrom for bygging

Prekestolen

Vi har noe informasjon ang. tidspunkt fra dendrokronologiske undersøkelser av trekonstruksjonen i taket. Trekonstruksjonen som bærer taket over koret er den originale. Dette viser at den eldste tømmerstokken ble felt i 1192 og den yngste i 1218, hvilket betyr at innvielsesåret sannsynligvis var omtrent 1220 og at byggetiden var ca. 25 år. Symbolene som ble tegnet i våt kalk under innvielsesseremonien er fremdeles synlige på nordveggen. Rester av brent treverk under vestveggen antyder at det har vært en trebygning her før den nåværende kirken ble reist. Dette kan ha vært en stavkirke eller et gudehov, antakelig den første bygningen her siden kristendommen nådde området fra Danmark lenge før år 1000. Grunnen til stavkirkebrannen kan ha vært en ulykke, er ufred i området på den tiden kong Sverre ( 1179–1202) styrte, eller ganske enkelt at folk ønsket seg en ny og bedre kirke.

Tidlig i det 17. århundre, nærmere bestemt sent i 1620-årene, ble det utført en grundig restaurering. Altertavlen, prekestolen og galleriene kom til på den tiden. Sakristiet på nordveggen, som senere også tjente som et møterom for kirkevergene, er fra tidlig i det 18. århundre og noe eldre enn treportalen ved hovedinngangen. Det er blitt fortalt at møtene varte veldig lenge etter installasjonen av ovnen. Det virket som om kirkevergene,- som var vanlige bønder, foretrakk å sitte der og fortelle historier i stedet for å være hjemme og passe gården. Den gamle taktekkingen av tre ble erstattet med hollandsk glasert takstein i 1652.

Brann

Døpefonten

Natten til 21.juli 1748 ble kirken truffet av lynet.Takket være hardt regnvær tok det ikke fyr i kirken. Taket ovenfor midtskipet ble ødelagt, og det måtte bygges nytt. Greven som eide kirken manglet penger og ba kongen i København om støtte. Han fikk et positivt svar, og taket ble reparert, delvis ved ombruk av det gamle tømmeret. Kirkeklokken fra det trettende århundre overlevde og ble supplert i 1754 med en ny klokke med dypere lyd. Klokken er importert fra Nederland. Kongen ervervet kirkene under reformasjonen i 1537. På grunn av stor gjeld etter den store nordiske krig 1700 – 1720 solgte han kirkene i 1723. Den lokale greven måtte kjøpe den. Han innså snart at inntektene fra kirken var for lave til å dekke omkostningene (i tillegg til et visst kirkegods eide kirken syv kuer og solgte melk, smør, osv.) I 1754 solgte han til slutt kirken til sognets bønder. Hver av dem måtte betale i henhold til gårdens inntekter. Kyrne ble solgt i 1885. I dag eies kirken av den lokale menighet.

I 1820- årene gikk kirken igjennom en stor overhaling. Vinduene ble gjort større og sidealtrene inne i kirken ble fjernet. De var synlige i 1770. Våpenhuset ved hovedinngangen ble også reist på det tidspunktet. Klokketårnet ble rekonstruert i 1829 som en del av overhalingen. Kirken ble tatt ut av regulær bruk i 1886. Men den har blitt holdt som reservekirke og blir brukt ved spesielle begivenheter. I 1926, 1972–1973 og 1999–2001 ble det utført store restaureringer. Klokketårnet står fremdeles overfor en siste restaurering. I dag blir kirken brukt om sommeren til alle typer tjenester unntatt begravelser.

Interiøret

Altertavlen fra 1631

Mesteparten av interiøret stammer fra overhalingen i 1620- årene. Galleriene med ornamentene og frontmaleriene, altertavlen og den tidlige prekestolen er alt sammen datert 1631. Altertavla er ganske tradisjonell, med Guds øye som ser hele verden og heraldikk og ornamenter som var vanlig på den tiden. Altertavla ble restaurert i 1753.

Galleriene fra 1624 ble utvidet i 1652 og 1753. Dette kan vi se fra dateringen på bildene av kong David (1652) og St. Olav (1753). Galleriet ble kortet inn for å skaffe plass. De første ordene i trosbekjennelsen er også tatt bort ved denne anledning. Maleriene ble dekket av grå maling som i sin tur ble fjernet i 1926. Ornamentene under galleriet ble trolig malt i 1652 av den samme kunstneren som malte bildene på gallerifronten. Prekestolen fra 1631 ble fjernet og ødelagt i 1829, trolig fordi hjørnefigurene viste for lettkledde kvinner som engler. Men inskripsjonen ble beholdt (de ønsket ikke å brenne ord fra Bibelen) og funnet igjen i 1999 på kirkens loft. Inskripsjonene er i dag i sakristiet. Døpefonten er en furukubbe, antagelig fra middelalderen. Skikken med dåp ved fullstendig nedsenking ble oppgitt på grunn av klimaet, og den mer tradisjonelle dåpen med å øse vannet ble antatt. Maleriene i er fra det 17. århundre, senere dekket av grå maling som i sin tur ble fjernet i 1972. Fatet var laget av tinn, og begge fat lekker på grunn av skader. Et nytt sølvfat ble gitt som gave i 1739. Dette er i bruk i den nye Skoger kirke i dag.

Kalvariegruppen

Kalvariegruppe Skoger gamle kirke

Korsfestelsesgruppen (også kalt Kalvariegruppen) på frontveggen er den mest dyrebare av alle kunstskattene vi har i denne kirken. Gruppen er nesten så gammel som kirken selv. Figurene ble opprinnelig montert på en vannrett trestokk, men denne ble fjernet da gruppen ble tatt fra hverandre og figurene av Maria og Johannes lagt bort til lagring på loftet over koret. Dette kan ha skjedd så tidlig som i 1620-årene, men korset ble senere kuttet av for passe til korbuen som ble utvidet i 1820-årene. I 1909 ble Maria og Johannes gjenfunnet på loftet, og hele gruppen ble restaurert. Korset ble gjort fullstendig igjen ved Riksantikvarens restaureringsatelier. Den vertikale stokken ble ikke gjenopprettet.

Inventar

Orgel og kirkeskip

Lysestakene er begge svært gamle. Staken i koret har ukjent alder. Staken i midtskipet er fra mai 1692 og kjedet fra 1693, som man kan se av inskripsjonen. Krusifikset over sakristidøra er fra 1713 og ble gitt av en enke fra byen med mottoet «til kirkens skjønnhet og Guds ære.»

Orgelet ble installert i 1825. Det er for tiden det nest eldste kirkeorgel i bruk i Norge. Det har blitt restaurert noen få ganger, men kunne trenge en grundig overhaling for å fungere som konsertorgel. Orgelets andre organist var femten år gammel da han i 1830 gikk inn i tjenesten, og han virket ut hundreåret, i 70 år. På 150 år hadde man kun tre organister.

Den første ovnen ble installert i 1832. De nåværende ovnene ble gitt som gave i 1868 . Skipet er en modell av et krigsskip fra Napoleonskrigene. Det ble gitt kirken i 1819 av en sjømann fra Tangen. Han seilte trolig i den dansk-norske flåten under krigen. Skipet ble restaurert sent i 1940-årene av en annen sjømann fra Tangen. Det er et krigsskip som symboliserer ecclesia militans, den kjempende kirke (opprinnelig mot pavedømmet). Skipet holdes i rett kurs av en usynlig fiskeline.

Benkene har sin egen historie. Vi kan se at de ikke passer særlig godt inn i bygningen. Det antas at de først har vært brukt andre steder, og at de ble installert da kirken ble satt i stand etter tordenværet i 1748. Rester av bygningsstein som falt ned etter lynnedslaget har antagelig ødelagt mye av inventaret i kirken, og de gamle benkene kan ha vært umulige å reparere. Brukte benker ble da hentet fra den gamle stavkirken i Hillestad som ble revet ned på den tiden.( Den nåværende kirken ble bygget i 1724). På enden av hver benk står navnet på gården som bekostet benken skrevet. Størrelsen på beløpet avgjorde plasseringen i rekken.

Benkevangene er festet i, er forskjellige. På den nordre rekken er den eldre stilen med kjegleformet sville tydelig. På den søndre rekken kommer en mer «moderne» firkantet stil frem. Kvinnene måtte godta det gamle skrotet! Hensikten med det spesielle kabinettet på bakerste rekke er noe usikker. En av forklaringene er at det ble laget for greven og hans familie, men han var svært sjelden til stede på gudstjenester her siden han bodde i Larvik. En annen forklaring er at kabinettet var for straff-fanger som måtte holdes under kontroll selv når de deltok i gudstjenesten. Den tredje forklaringen er at det tjente som reservert plass for prestens familie.

Litteratur

• Borgen, Per Otto (1998). «Skoger/Konnerud». Drammen byleksikon. Drammen: Forlaget for by og bygdehistorie. 
• Sigrid Marie Christie, Håkon Christie. Skoger gamle kirke i Norges Kirker utgitt av NIKU og KA
• Rustad, A. B., red. (1931). Skogerboken. Drammen. 
• Sellæg, Jo. : ""Hanavals" kirke i Skoger" i ”Rundtom Drammen” 2, 2000
• Øverland, Olava og Mellin, Bo Aje (1995). Våre altertavler. Oslo: Det Norske Samlaget. s. 128-129. ISBN 82-521-4500-0. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)

Eksterne lenker

• (no) «Skoger gamle kirke». Kirkesøk. Den norske kirke. 
• Ivar Vik: Kirkeliv i Skoger 1885–1940
• (no) «Skoger gamle kirke». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
• Skoger menighet