Aker prestegjeld
Aker prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Oslo domprosti i Oslo bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet inntil 1. januar 1948 området som bestod av Aker kommune i Akershus fylke, da det ble innlemmet i Oslo, og hovedkirken var Gamle Aker kirke. Prestegjeldet opphørte i 1861, da det ble delt i fire (se under).
Historikk
[rediger | rediger kilde]Akers sókn (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet,[1] og Akers kirkja regnes som Oslo eldste bevarte bygning og en av de eldste på Østlandet overhodet. Kirkens nøyaktige alder er ikke kjent, men den antas å være oppført omkring år 1080. Kirken er en romansk, treskipet steinbasilika, hvor koret har apsis i øst, og det er et kapell/sakristi med apsis på nordsiden av koret.
Kirken var i sin tid fylkeskirke i Vingulmark. Til tross for å ha vært restaurert en rekke ganger, oppleves den som en svært stemningsfull middelalderkirke, selv om både interiør og eksteriør antas å være forskjellig fra i middelalderen.[2]. Kirken er omtalt i Biskop Eysteins jordebok fra 1397 som Akers kirkja. Aker ble i høymiddelalderen omtalt som Oslóarherað.[3]
Prestegjeldet
[rediger | rediger kilde]Aker prestegjeld går antakelig tilbake til førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden.[4]
I Povel Huitfeldts Stiftsbok fra 1574-77 omtales følgende kirke i Aggerss Sogenn:
Det er oppført i Skattematrikkelen 1647 som Aggers sougen i Aggers fougderie.
Nyere tid
[rediger | rediger kilde]Foruten hele Aker herred og Bymarken hørte også Akershus slottsmenighet med til prestegjeldet inntil 1823. Bymarken omfattet området nord og vest for byen mellom Akerselva i øst og Frognerelva i vest. I perioden fra 1587 til 1823 var sognepresten i Aker først og fremst slottsprest for Akershus slottsmenighet. Han hadde naturligvis kapellaner som han selv lønnet, men først i 1734 fikk Aker menighet en residerende kappelan.[5]
Ved kgl.res. av 6. mai 1823, ble slottskallet og sognekallet adskilt, Slottsmenigheten ble skilt ut fra Aker menighet som Garnisonsmenigheten, og fra samme tid ble Gamlebyen menighet slått sammen med Aker prestegjeld. Den delen av Aker som lå øst for Strømsveien, øyene i fjorden og den tidligere Oslo menighet skulle fremdeles høre til Oslo Hospitalskirke som sognekirke. Grønland, Leret, Lakkegata og Enerhaugen skulle tilhøre Akers kirke, men de som bodde der kunne søke Oslo Hospitalskirke om de ønsket.
Aker prestegjeld dannet grunnlaget for Aker formannskapsdistrikt opprettet i 1837.[6]
Byutvidelsen i 1857 medførte flere forandringer i den geistlige inndelingen. Ved kgl.res. av 22. februar 1858 ble det bestemt at den vestre delen av Bymarken skulle skilles ut fra Aker og innlemmes i den nyopprettede Trefoldighet menighet.
Ved kgl.res. av 16. februar 1861 ble det fastsatt at Aker prestegjeld skulle deles, gjeldende fra 1. mai 1861.[7] Den østre delen av bymarken og den delen av det nye byområdet som lå vest for Trondheimsveien skulle skilles ut som Gamle Aker menighet, med Gamle Aker kirke som sognekirke. Resten av det nye byområdet skulle utgjøre en ny menighet; Grønland menighet. Det øvrige av Aker prestegjeld ble samtidig delt i Vestre og Østre Aker prestegjeld.[8]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Dietrichson, L. (Lorentz) (1888). Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Malling. s. 6.
- ^ Gamle Aker kirke, norske-kirker.net
- ^ Rygh, O. (Oluf) (1898). Norske Gaardnavne. Kristiania: Fabritius. s. 126.
- ^ Hole, Ivar (1950). Hosanger kyrkje og Hosanger prestegjeld gjennom 200 år. s. 18-19.
- ^ Østre Aker. Kat & Vic forlaget. 1985. s. 69. ISBN 8290604017.
- ^ Kommune- og fylkesinndelingen i et Norge i forandring. no#: Statens forvaltningstjeneste, Seksjon Statens trykking. 1992. s. 364-70. ISBN 8258302612.
- ^ Bjerkek, Ole Petter (2005). tre Aker kirke 1855-2005. O.P. Bjerkek. s. 22.
- ^ Sogn og menigheter i Oslo, historikk-for-prestegjeld-og-sogn-i-oslo