Wikipedia:Kandidatsider/Gevantkontroversen

Gevantkontroversen

I tillegg til å være grundig og god, er denne artikkelen med på å vise hvilket potensiale wikipedia har som andre generaloppslagsverk ikke kan følge oss i. Wikipedia kan gå i dybden der det vil og hvor det vil, uavhengig av dybden i resten av artikkelstoffet. Ctande 9. apr 2008 kl. 07:30 (CEST)

Anbefalt

1. For Ctande 9. apr 2008 kl. 07:30 (CEST)
2. For Bjoertvedt 9. apr 2008 kl. 22:40 (CEST) Igjen en artikkel langt utenfor mitt spesialfelt, men virkelig dyptgående. Med forbehold om det faglige innholdet.
3. ForPaulVIF 10. apr 2008 kl. 12:41 (CEST)
4. For – Anbefalt med god margin. Mvh Tpb 11. apr 2008 kl. 23:02 (CEST)

1. Imot Grrahnbahr 14. apr 2008 kl. 01:30 (CEST)

Kommentarer

Fyldig og godt redegjørende PaulVIF 10. apr 2008 kl. 12:41 (CEST)

Jeg er meget skeptisk til å anbefale denne artikkelen. Den er fyldig og godt oversatt, men artikkelen den er oversatt fra, har bare fått en middelmådig B-rating på kvalitetsskalaen av prosjektgruppa for anglikanisme. Det i seg selv bør være grunn nok til å stoppe opp litt. Det har tidligere vært kritiske røster til oversettinger av referanser i artikler fra engelsk, fordi det ofte ikke har vært mulig å kontrollere referansene i ettertid. Denne artikkelen har to referanser, og kilder som er vanskelig å koble opp mot stoffet. Verifiserbarheten av innholdet i artikkelen holder ikke mål. Vi må ha litt andre krav enn at en artikkel er så og så lang og uten skrivefeil. Artikkelen er for så vidt en god artikkel, men ikke forbilledlig bygd opp, spesielt med tanke på verifiserbarhet. Inntil det lar seg gjøre bør vi holde igjen. Grrahnbahr 14. apr 2008 kl. 01:28 (CEST)

Jeg har lyst til å svare på disse innvendingene: Først den engelske ratingen: den er én manns vurdering ([1]), og kan ikke brukes som en sakkyndig dom som vi må rette oss etter.
For det andre: antallet referanser. Grrahnbahr sier at det er to; jeg leser to fotnoter og åtte kirkehistoriske avhandlinger, hvorav seks utgitt mellom 1977 og 2001. Det er for lengst etablert presedens for at referanser kan presenteres på ulike måter, etter skribentenes stil og smak. At dette «bare» er en vurdering til anbefalt burde også mane til forsiktighet mht referansetekniske formaliteter. De siste månedene har vi omlevd flere blokkerende {mot}-stemmer i artikkelvurdering, og ofte med helt motsatte begrunnelser: én gang fordi fotnotene var brukt feil (her), og flere ganger fordi det bare er litteraturliste, ikke fotnoter. Dette må det bli slutt på, det er grovt frustrerende for kompetente bidragsytere. Referansetradisjonene er svært ulike fra fag til fag i akademika, og wikipedia kan ikke forvente å presse alle skrivestil inn i samme referansemal.
For det tredje: kravet om å kunne «kontrollere referansene». Det er urimelig og sjangerfremmed. Refransene er oppgitt på en faglig tilfredsstillende måte, og viser til troverdige forlag og tidsskrift. Wikipedia er ikke peer review, og selv i en peer review vil man som regel akseptere skribentens påstand om at en oppgitt artikkel kan brukes som bevis på en påstand.
For det fjerde er det ikke spesielt vanskelig å kontrollere referansene. F.eks. finnes den aktuelle årgangen av Journal of Ecclesiastical History ved 2 bibliotek i Oslo og 3 andre bibliotek i Norge ([2]), det samme gjelder boka Worship and theology in England ([3]). Til sammenligning finnes flere av de trykte kildene til artikkelen Austråttborgen, som Grrahnbahr likte, ved opptil 4-5 bibliotek i Oslo-området, og noen ved enda færre ([4]).
Jeg håper at Grrahnbahr kan revudere sin motstemme. Mvh --MHaugen 15. apr 2008 kl. 21:12 (CEST)

For ordens skyld, jeg trekker som regel motstemmen dersom jeg er alene om en oppfatning. Jeg synes vel mange artikler bare sklir igjennom når det gjelder anbefalt. Er enig i at det er formildende i forhold til utmerket, og et stykke på vei enig når det kommer til at det kanskje er urealistisk å forvente det samme for utnevnelser av artikler på norsk som for på engelsk. Så litt om svarene på innvendingene: Det er ikke opplagt at det er en manns dom som har gitt artikkelen b-rating. Hvis du sjekker prosjektsiden for anglikanisme, består prosjektgruppa av over 60 stykker (det er ikke gitt at artikkelratingen er en manns verk), og de har produsert 13 FA og 33 GA, så de vet hva de holder på med. Om så hva at ratingen var en manns verk; brukeren som hadde satt inn ratingen på diskusjonssiden har skrevet eller bidratt tungt til mange utmerkede og anbefalte artikler (på engelsk) på området. Når det gjelder det jeg skrev om at det kan være vanskelig å kontrollere påstander i en artikkel, må jeg få presisere at det det ikke var tilgjengeligheten til kildene i seg selv som var problematiske. Det kan være vanskelig å holde seg til lett tilgjengelige kilder dersom man skriver om et smalt emne, og det har ikke vært noe sak heller. Problemet er å finne igjen påstander som er gitt i ulike artikler, i de oppgitte kildene. Hvis det er henvist til åtte kirkehistoriske avhandlinger, risikerer man å måtte lete blindt i alle åtte hvis man ønsker å verifisere en gitt påstand. Da er det bedre at det er oppgitt en referanse i teksten som viser til hvilken avhandling, og sidetall. I enkelte tilfeller hvor jeg har sjekket påstander i artikler opp mot originaler, har det hendt seg at jeg har blitt overrasket over hvor fritt brukere har tolket det som har stått i originalkildene.

Jeg synes ikke det ville vært noe stor greie hvis flertallet fant ut at denne burde bli anbefalt. For all del, den er godt skrevet, selv om jeg ikke synes referansebruk holder mål. Det er ikke for å blokke artikler for forfremmelse jeg har innvendinger, men jeg synes det stilles litt lite kritiske spørsmål og forslag til forbedringer på endel av artiklene. Og referansebruk er viktig.

Angående «presedens for at referanser kan framlegges på ulike måter»: En liste bøker kan være en artikkels kilde. Det kan nødig kalles referanser før det kobles til teksten. Kobling til teksten er regnet som et must i de fleste av de store søsterprosjektene (bl.a på engelsk og tysk). Det kan selvsagt diskuteres hvor referansebelagt en artikkel må være, jeg er enig i at det ikke trenger å være 80-100 eller enda flere, slik tilfellet ofte er på engelsk. Når det gjelder bruk av ordet «presedens» ville jeg vært forsiktig. Det er flere artikler som har fått status som utmerket, uten en eneste referanse eller kilde, ved tidligere avstemninger (gjerne to-tre år tilbake). Bare fordi noe har blitt gjort før, eller gått igjennom tidligere, betyr det ikke at sånn må vi gjøre det framover, for det sier presedensen. Vi må heller prøve å forbedre oss, og da vil det nødvendigvis bli forandringer. Grrahnbahr 16. apr 2008 kl. 01:49 (CEST)

Har revurdert stemmen min. Jeg står på at jeg savner referanser i artikkelen som kobler artikkelen til kildene, men det var kanskje noe strengt vurdert i forhold til å kunne anbefale artikkelen. Grrahnbahr 18. apr 2008 kl. 01:56 (CEST)