Utsikt til paradiset
| Utsikt til paradiset | |||
|---|---|---|---|
| Forfatter(e) | Ingvar Ambjørnsen | ||
| Utgitt | 1993 | ||
| Forlag | Cappelen | ||
| Sider | 170 | ||
Utsikt til paradiset er den første romanen i serien om Elling av Ingvar Ambjørnsen.
Den ble utgitt i 1993 på Cappelen og er oversatt til flere språk.
De syv bøkene i serien (per 2020) er Utsikt til paradiset (1993), Fugledansen (1995), Brødre i blodet (1996), Elsk meg i morgen (1999), Ekko av en venn (2019), Ingen kan hjelpe meg (2020) og Yoko Ono er en sjarlatan (2020).
Handling
[rediger | rediger kilde]I denne første boken i serien om Elling, møter vi Elling, bokens jeg-person, i en treroms blokkleilighet i utkanten av Oslo. Her har han og moren bodd i alle år, mer eller mindre isolert fra omverdenen. Det var bare moren han hadde noe som helst kontakt med, og moren hadde heller ikke noen spesiell kontakt med andre heller. Som han sier så sørgmodig: ”Hun var enebarn. Jeg var enebarn. Det kom ingen på besøk.”
Handlingen begynner med at moren dør, den eneste personen han har hatt kontakt med. Gråter gjør han ikke, og han er heller ikke særlig trist. Hennes død etterlater imidlertid et tomrom som Elling fyller igjen med sine oppdiktede forestillinger. Han begynner nå å se mer ut på verden, blant annet blokkene som omkranser leiligheten. Som om det ikke var ille nok fra før, tar han på ingen måte initiativ til å oppsøke og kontakte andre mennesker nå, i hvert fall ikke direkte kontakt. Rommet til mor tømmer han, og han investerer i et rådyrt teleskop med penger han har spart opp på konto. Teleskopet plasserer han i vinduskarmen rettet mot leilighetene i de andre blokkene. Meningen hans med dette er å få et innblikk i andres liv gjennom vinduet uten at han på noe som helst måte skal bli oppfattet som en kikker. Gjennom teleskopet observerer han hva som foregår i de andre leilighetene. Han merker seg små, avslørende detaljer, gir personene navn og livshistorie og dikter handlinger og samtaler.
I begynnelsen observerer han bare, men etter hvert som hans egne drømmer tar form og blir virkelige, i hvert fall for ham, ønsker han å bli en del av naboenes liv. Han ønsker å prate med personene, gi dem råd og veiledning og lede dem i riktig retning. Mor sitt rom, som før var meget ukjent for ham, ble nå hans egen lille inngangsportal til fellesskapet. Bortsett fra å gjøre hverdagslige ting som å handle i dagligvarebutikken og poste post på postkontoret i ny og ne, bruker han nesten all sin tid på teleskoptitting.
Boken ender med at Elling blir drevet ut av leiligheten sin.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Utgaven fra 1997 | 1999 hos Nasjonalbiblioteket.