Fugledansen (roman)
 | Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
| Fugledansen | |||
|---|---|---|---|
| Forfatter(e) | Ingvar Ambjørnsen | ||
| Utgitt | 1995 | ||
| Forlag | Cappelen | ||
Fugledansen er den andre romanen i serien om Elling av Ingvar Ambjørnsen.
Den ble utgitt i 1995 på Cappelen og er oversatt til flere språk.
De syv bøkene i serien (per 2020) er Utsikt til paradiset (1993), Fugledansen (1995), Brødre i blodet (1996), Elsk meg i morgen (1999), Ekko av en venn (2019), Ingen kan hjelpe meg (2020) og Yoko Ono er en sjarlatan (2020).
Handling
[rediger | rediger kilde]Denne boken er den andre boken i serien og handler fortsatt om den underlige og tenkende Elling. Nå, etter han ble kastet ut av leiligheten sin i forrige bok, har han havnet på Brøynes kurssenter. Hans umiddelbare reaksjon på situasjonen er tvilende. Etter hvert resonnerer han seg fram til at dette bare er et midlertidig oppholdssted for folk som er i en hektisk fase i livet. Et rekreasjonssted.
Denne boken er tredelt. Første og tredje del handler om tiden på Brøynes, og den andre delen handler om turen til Benidorm.
I den første delen av boken finner Elling seg selv liggende i en seng i et enerom på kurssenteret. Etter et vått møte med en pleier og noen dager tilbrakt på et enerom kommer Elling inn i den nye hverdagen på Brøynes. Han blir nå flyttet over til et dobbeltrom der han møter Kjell Bjarne. Kjell Bjarne er en kraftig bamse med en bunnløs appetitt som senteret har reagert på ved å pålegge ham diett. I sengen driver han for det meste med å lese pornoblader. Hans desperate ønske om å få «pule» prøver han å dekke ved lesingen. Det mest seksuelle han noen gang har opplevd er å se moren sin naken, og det synes han ikke noe om.
Gjennom den første tiden på dobbeltrommet er Elling veldig kritisk til sin romkamerat. Men etter hvert, gjennom først litt småprating og løgner, utvikler det seg et vennskap dem imellom som etter forholdene er meget bra. Gjennom morsomme, sørgmodige og sympatifremkallende hendelser får vi oppleve hvordan Ellings liv arter seg på senteret: Framgang, utfordringer, barrierer og vanskeligheten ved å ferdes ute blant andre mennesker kommer tydelig fram som en utfordring. Spesielt kommer det frem når han skal kjøpe dress til julaften på senteret. Den handleturen ender opp i et nervesammenbrudd. Elling takler rett og slett ikke å forholde seg til alle menneskene og miljøet rundt ham. Dress fikk han likevel kjøpt seg og en klokke med motiv av en lettkledd dame som skulle være julepresang til Kjell Bjarne.
Videre i tredje del av boken fortsetter vennskapet mellom Kjell Bjarne og Elling å vokse på en etter hvert god og fast grobunn. Det er nå Elling får tid og mulighet til å drive med det han har ønsket hele livet, nemlig bli en eller annen form for skribent. Han innleder denne hobbyen ved å sende et innlegg til redaktøren i lokalavisen, der han utreder om mulige forbedringspunkter i Brøynes’ lokalmiljø. Elling er en tenkende person som fantaserer om det ene og det andre. Mye av tiden blir gjerne slått i hjel av fantasering, undring og refleksjon over alt fra plasseringen av blader i en Narvesen-kiosk til hva den gamle damen tenkte da en ungdom dultet borti henne. Det han skriver i sitt første innlegg vil, for majoriteten, bare syntes å være bagateller, men, som han sier; «Men er det ikke slik, at det er bagatellene, de små detaljene, som til sammen utgjør hverdagen vår?». Han fortsetter og skrive og trives med det, selv om innleggene hans ikke faller i smak hos redaktøren i lokalavisen og ikke kommer på trykk.
I forbindelse med Ellings skriblerier og Kjell Bjarnes store lyst på å skaffe seg en dame, hjelper Elling ham å legge en kontaktannonse inn i et blad. De fleste kontaktannonsene den flittige bladleseren Kjell Bjarne har lest er for det meste meget direkte og vulgære. Slik ønsker han at hans annonse også skal være, men etter litt overtalelse fra Elling lager de en tilsynelatende anstendig annonse. Elling ser på annonsen som en bankers og mener Kjell Bjarne vil få napp om ikke så altfor lang tid. Kjell Bjarne er mer tvilende. Kjell Bjarne får ingen respons på sin annonse. Etter en stund kommer det imidlertid et svar. Han stråler av lykke, uvitende om at Elling står bak og gir seg ut for å være en viss Linda Leknes. Elling ville med dette svaret muntre han opp, men det viser seg at det skaper mer komplikasjoner enn oppmuntring for Kjell Bjarne. Han klarer til slutt å redde seg ut av det og bestemmer seg for å slutte med alle løgnene ovenfor kameraten og ovenfor alle andre for den slags skyld. Han ville bli en mer ærlig og anstendig mann.
I den andre delen av boken blir vi tatt med tilbake i tid til en tur der Elling og hans mor, ferierer i den spanske byen Benidorm. Denne beretningen kommer av at Elling hadde fått i oppgave av sin psykolog å skrive om turen. Antagelig hadde denne psykologen fått vite litt turen og derfor satt Elling på en slags prøve ved å skrive om den.
Det starter med at moren til Elling overrasker ham med at hun har bestilt billetter til den spanske byen Benidorm. Dette synes ikke Elling noe om, spesielt det at hun ikke har snakket med han om det på forhånd. Etter mye om og men blir det allikevel til at han godtar å være med på turen. Der får vi virkelig oppleve karakteren Elling fullt ut. Han har problemer og angst for å møte andre mennesker og for å føre en oppriktig samtale med andre uten å dumme seg ut på noen som helst måte. Problemene til Elling blir sterkest fremhevet når han og moren tar seg en tur ned på stranden. Der er det mye folk, og det liker han ikke. Bade vil han i hvert fall ikke. Når han endelig kommer seg uti vannet får han ereksjon på grunn av alle de halvnakne damene rundt om på stranden og vil ikke komme ut av vannet.
Som et bilde på at Elling ikke takler den sosiale hverdagen, ender turen med at han og moren blir sendt på første fly hjem på grunn av en katt. Denne katten hadde Elling i sin ensomhet kalt Erna og begynt å passe på fordi han hadde sett hvilke forferdelige forhold den levde under. Han ga Erna mat og koste med henne inntil han fant henne blødende i bakgården. Elling fant straks ut at han måtte gjøre en slutt på kattens smerter og fant en planke for å slå den i hjel. Det maktet han ikke og begynte i stedet og slå rundt seg med planken på alt og alle.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Utgaven fra 1995 | 1996 | 1997 hos Nasjonalbiblioteket.