Hopp til innhold

Sosial rettferdighet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Sosial rettferdighet refererer til et konsept om rettferdig og lik fordeling av ressurser, muligheter og privilegier i samfunnet.[1] Det innebærer at alle individer, uavhengig av sosioøkonomisk status, etnisitet, kjønn eller andre karakteristikker, skal ha lik tilgang til grunnleggende behov som utdanning, helsevesen, arbeid og bolig.

Konseptet om sosial rettferdighet omfatter også muligheten til å realisere sitt fulle potensial i samfunnet, og de strukturer og regler som gjør det mulig for mennesker å leve meningsfulle liv og være aktive deltakere i sitt nærmiljø.[2] Dette inkluderer rettigheter på arbeidsplassen, sosial beskyttelse og deltakelse i demokratiske prosesser.

Idéer om sosial rettferdighet påvirker utformingen av offentlige tjenester, lover og politikk. De kan bidra til markedsregulering, økonomisk omfordeling og tiltak for å sikre like muligheter for alle. Sosial rettferdighet søker å redusere økonomisk og sosial ulikhet, og fremmer inkludering og likestilling som grunnleggende verdier i samfunnet.[3]

Konseptet har utviklet seg gjennom århundrer av politisk og filosofisk tenkning, spesielt i moderne tid med bidrag fra tenkere som John Locke, Jean-Jacques Rousseau, Karl Marx og John Rawls. I dag er sosial rettferdighet et sentralt tema i internasjonale organisasjoner som FN, som arbeider for å fremme menneskerettigheter og bærekraftig utvikling.[4]

Filosofiske røtter

[rediger | rediger kilde]

Konseptet om sosial rettferdighet har røtter som kan spores tilbake til antikken, men som begrep er det relativt nytt og tilskrives ofte den italienske jesuittpresten Luigi Taparelli på midten av 1800-tallet.[5] Taparelli brukte begrepet for å adressere de sosiale utfordringene som oppstod som følge av den industrielle revolusjon og de tilhørende sosiale omveltningene.

FNs forum for sosial utvikling skriver: «Ingen av historiens store filosofer – ikke Platon eller Aristoteles, Konfucius eller Averroës, eller engang Rousseau eller Kant – så behovet for å se på rettferdighet eller oppreisning etter urettferdighet fra et sosialt perspektiv. Konseptet kom til overflaten i vestlig tanke og politisk språk i lys av den industrielle revolusjon og den parallelle utviklingen av den sosialistiske doktrine.»[6]

Selv om antikke filosofer som Platon og Aristoteles diskuterte rettferdighet, var deres fokus ofte på individuell dyd og samfunnets harmoni snarere enn på rettferdig fordeling av ressurser. I Staten beskriver Platon et idealsamfunn der rettferdighet oppnås når hver klasse i samfunnet utfører sin bestemte rolle.[7]

I opplysningstiden diskuterte filosofer som Thomas Hobbes, John Locke og Jean-Jacques Rousseau behovet for en sosial kontrakt mellom mennesker for å skape et stabilt samfunn. De var opptatt av rettigheter og plikter i forholdet mellom individer og staten, men deres fokus var primært på politiske rettigheter og individuell frihet.[8]

På 1800-tallet kom Karl Marx med en fundamental kritikk av kapitalismen og dens innvirkning på arbeiderklassen. I sine verker, særlig Det kommunistiske manifest (1848) og Kapitalen (1867), argumenterte Marx for at kapitalismen førte til utbytting av arbeiderne og skapte økonomisk og sosial ulikhet.[9] Marx' teori om sosial rettferdighet innebærer en rettferdig fordeling av rikdom og avskaffelse av klassesamfunnet gjennom en proletarisk revolusjon.

Innen midten av 1900-tallet hadde ideen om sosial rettferdighet blitt sentral i ideologiene og programmene til mange politiske partier, særlig på venstresiden. Den påvirket utformingen av velferdsstater og politikk for økonomisk omfordeling.[6]

Nyere teorier

[rediger | rediger kilde]

John Rawls argumenterer i sitt konsept om den opprinnelige posisjon (original position) for at prinsippene bak sosial rettferdighet oppstår når man spør: "Hva er rettferdige vilkår for samarbeid mellom frie og like innbyggere?" Dette oversettes til: "Hvilke betingelser for samarbeid vil frie og like innbyggere bli enige om under rettferdige forhold?" Rawls mente at sosial og økonomisk ulikhet kun var forsvarlig dersom mulighetene var like for alle, og der ulikhetene var til fordel for de mest utsatte i samfunnet.[10]

Rawls påpekte at alle gode samfunn må sikre noen grunnleggende friheter, som: tankefrihet, samvittighetsfrihet, ytringsfrihet, forsamlingsfrihet, valgfrihet i form av frihet fra slaveri og bevegelsesfrihet, og rett til å være sikret av lover.

I senere tid har teorier om sosial rettferdighet også tatt hensyn til psykologiske faktorer som gruppefavorisering (in-group favoritism). Mennesker har en tendens til å favorisere medlemmer av sin egen gruppe og ofte overse eller nedtone feil innad i denne gruppen, mens det er en tilbøyelighet til å fremheve feil og mangler i utgrupper. Disse utgruppene kan inkludere mennesker med en annen hudfarge, etnisk bakgrunn eller seksuell orientering.[11]

Nyere teorier som sosial dominansorientering (SDO) forklarer hvordan enkelte individer foretrekker hierarkiske gruppestrukturer, spesielt de basert på makt og autoritet, noe som kan intensivere gruppefavorisering og diskriminering av utgrupper.[12] Dette gjelder ikke nødvendigvis i hierarkier som bygger på kunnskap eller evner, men snarere der maktforholdet skaper en struktur der enkelte grupper dominerer andre. En slik orientering kan forsterke tendenser til favorisering av egen gruppe og ekskludering eller marginalisering av utgrupper.

Systemrettferdiggjøringsteori undersøker hvordan mennesker er motivert til å opprettholde eksisterende sosiale, økonomiske og politiske systemer, selv når disse er urettferdige, noe som kan forsterke eksisterende fordommer og gruppefavorisering.[13]

Implisitte fordommer og kognitive bias har også blitt studert i sammenheng med gruppefavorisering. Verktøy som Implicit Association Test (IAT) har vist at mennesker kan ha ubevisste preferanser for egen gruppe, noe som påvirker beslutninger og atferd uten at de er klar over det.[14]

Innen spillteori har forskere brukt modeller som fangens dilemma og allmenningens tragedie for å analysere hvordan individuelle valg påvirker kollektive resultater. Disse studiene viser hvordan egeninteresse og gruppefavorisering kan føre til suboptimale resultater for samfunnet som helhet.[15] Ved å forstå disse mekanismene kan strategier utvikles for å fremme samarbeid og rettferdig fordeling som gagner alle parter.

Teknologi og sosiale medier har også fått økt oppmerksomhet i denne konteksten. Algoritmer som tilpasser innhold basert på brukerens tidligere atferd kan skape ekkokamre og filterbobler, som forsterker eksisterende holdninger og gruppefavorisering.[16]

Utviklingen av sosiale rettighetsbevegelser

[rediger | rediger kilde]

Fra 1700-tallet og fremover har verden sett en rekke sosiale bevegelser som har søkt å utvide konseptet om sosial rettferdighet til stadig flere grupper. Disse bevegelsene har utfordret eksisterende strukturer og normer, og har arbeidet for å sikre like rettigheter og beskyttelse under loven for marginaliserte grupper.

Abolisjonistbevegelsen på 1700- og 1800-tallet kjempet for avskaffelsen av slaveri og slavehandel. Aktivister som William Wilberforce i Storbritannia og Frederick Douglass i USA arbeidet for å avslutte slaveriet og anerkjenne de grunnleggende menneskelige rettighetene til alle mennesker, uavhengig av rase.[17] Avskaffelsen av slaveriet representerte et viktig skritt mot sosial rettferdighet ved å utfordre ideen om at noen mennesker kunne eies av andre.

På slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet vokste kvinnebevegelsen frem, med fokus på kvinners stemmerett, utdanning og rett til å eie eiendom. Pionerer som Emmeline Pankhurst i Storbritannia og Susan B. Anthony i USA spilte sentrale roller i kampen for kvinners rettigheter.[18] Denne bevegelsen førte til betydelige fremskritt innen likestilling og la grunnlaget for senere arbeid med kvinners rettigheter globalt.

I det 20. århundre ble oppmerksomheten rettet mot barns behov og rettigheter. I 1924 vedtok Folkeforbundet Genève-erklæringen om barnets rettigheter, og i 1989 vedtok FN FNs barnekonvensjon, som etablerte juridisk bindende standarder for beskyttelse av barns rettigheter over hele verden.[19] Dette arbeidet har bidratt til bedre beskyttelse av barn mot utnyttelse, misbruk og diskriminering.

Fra midten av 1900-tallet begynte LGBTQ+-bevegelsen å kjempe for aksept, like rettigheter og beskyttelse mot diskriminering. Stonewall-opprøret i 1969 blir ofte sett på som en katalysator for moderne LGBTQ+-aktivisme.[20] Siden da har det vært betydelige fremskritt, inkludert legalisering av likekjønnet ekteskap i mange land og økt juridisk beskyttelse mot diskriminering basert på seksuell orientering og kjønnsidentitet.

Bevegelsen for dyrs rettigheter har sine røtter på 1800-tallet, men fikk økt oppmerksomhet på slutten av 1900-tallet. Filosofer som Peter Singer argumenterte i sin bok Animal Liberation (1975) for at dyr har interesser som må tas i betraktning, og at speciesisme – diskriminering basert på art – er moralsk uakseptabelt.[21] Dette har ført til økt fokus på dyrevelferd, veganisme og lovgivning som beskytter dyr mot mishandling.

Rettighetsbevegelser for personer med funksjonsnedsettelser har arbeidet for å sikre lik tilgang til utdanning, arbeid og offentlig liv. I 2006 vedtok FN Konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, som forplikter medlemslandene til å fremme, beskytte og sikre fulle og like rettigheter for personer med funksjonsnedsettelser.[22] Dette har bidratt til økt bevissthet og bedre tilrettelegging i samfunnet.

Disse bevegelsene har utvidet konseptet om sosial rettferdighet ved å inkludere stadig flere grupper som tidligere ble marginalisert eller diskriminert. De deler en felles målsetting om å utfordre urettferdige strukturer og sikre like rettigheter og muligheter for alle. Den pågående kampen for sosial rettferdighet fortsetter å utvikle seg, og adresserer nye utfordringer som økonomisk ulikhet, klimaendringer og digitale rettigheter.

Sosial rettferdighet i det nordiske velferdssystemet

[rediger | rediger kilde]

De nordiske landene, inkludert Norge, har tradisjonelt vært kjent for sine omfattende velferdssystemer som søker å fremme sosial rettferdighet gjennom universelle tjenester og omfordeling av ressurser. Den nordiske modellen kombinerer en markedsøkonomi med en sterk vekt på sosial likhet og omfattende offentlige tjenester.[23]

Historisk utvikling

[rediger | rediger kilde]

Utviklingen av den norske velferdsstaten begynte tidlig på 1900-tallet, men skjøt fart etter andre verdenskrig. Fremveksten av arbeiderbevegelsen og etableringen av Arbeiderpartiet som en dominerende politisk kraft la grunnlaget for en aktiv sosialpolitikk.[24]

Noen viktige milepæler i utviklingen av den norske velferdsstaten inkluderer:

  • 1890-årene: Fremveksten av fagforeninger og arbeiderbevegelsen som begynte å kjempe for bedre arbeidsforhold og sosiale rettigheter.[25]
  • 1915: Innføringen av ulykkesforsikringsloven ga økonomisk støtte til arbeidere som ble skadet på jobb.
  • 1946: Etableringen av Barnetrygd sikret økonomisk støtte til alle barnefamilier.
  • 1957: Innføringen av Folketrygden i 1967 (vedtatt i 1957) samlet ulike sosiale forsikringsordninger under én paraply, og ga universell dekning for alderdom, uførhet og sykdom.[26]
  • 1969: Innføring av Arbeidsmiljøloven som sikret arbeidstakeres rettigheter og sikkerhet på arbeidsplassen.

Disse reformene var basert på prinsipper om universalisme og solidaritet, og hadde som mål å redusere sosiale og økonomiske ulikheter. Velferdsstaten ble sett på som et verktøy for å oppnå sosial rettferdighet gjennom omfordeling og offentlige tjenester.[27]

Prinsipper for den nordiske modellen

[rediger | rediger kilde]

Den nordiske velferdsmodellen bygger på prinsipper om universalisme, likhet og solidaritet. Dette innebærer at alle borgere har lik rett til grunnleggende tjenester som helsevesen, utdanning og sosiale ytelser, uavhengig av inntekt eller sosioøkonomisk status.[28]

Skattesystemet er progressivt, noe som betyr at de med høyere inntekt betaler en større andel i skatt. Dette bidrar til omfordeling av ressurser og reduksjon av økonomisk ulikhet.[29]

Sosial rettferdighet i praksis

[rediger | rediger kilde]

I Norge har sosial rettferdighet blitt fremmet gjennom en rekke tiltak og institusjoner:

  • Folketrygden: Et nasjonalt forsikringssystem som sikrer inntekt ved sykdom, arbeidsledighet, alderdom og uførhet.[30]
  • Gratis utdanning: Tilgang til gratis grunnskole og videregående opplæring, samt høyere utdanning uten skolepenger ved offentlige universiteter og høyskoler.[31]
  • Helsevesen: Et offentlig finansiert helsevesen som gir alle innbyggere tilgang til helsetjenester til en lav kostnad.[32]
  • Arbeidsmarkedspolitikk: Aktiv arbeidsmarkedspolitikk med fokus på full sysselsetting og inkluderende arbeidsliv.[33]

Utfordringer og kritikk

[rediger | rediger kilde]

Til tross for suksessen med å redusere fattigdom og ulikhet, har det norske velferdssystemet møtt utfordringer som økende økonomisk ulikhet, integrering av innvandrere og bærekraften i systemet på lang sikt.[34]

Det har også vært debatt om hvorvidt velferdssystemet klarer å opprettholde prinsippene om sosial rettferdighet i møte med globalisering, teknologisk utvikling og demografiske endringer som en aldrende befolkning.[35]

Internasjonal innflytelse

[rediger | rediger kilde]

Den nordiske modellen har fått internasjonal oppmerksomhet som et eksempel på hvordan man kan kombinere økonomisk effektivitet med sosial rettferdighet. Modellen har inspirert diskusjoner om velferdsreformer i andre land.[36]

Religiøse tradisjoner og sosial rettferdighet

[rediger | rediger kilde]

Religiøse tradisjoner har hatt en betydelig innflytelse på konsepter om sosial rettferdighet, både ved å fremme det og noen ganger være i konflikt med moderne forståelser av det.

I Kristendommen har ideer om sosial rettferdighet røtter i Bibelen. For eksempel oppfordrer Jesaja 1:17 til å "lære å gjøre det gode, søke rettferdighet, rette undertrykkelse, forsvare den farløse, føre enkens sak."[37] Jesu bergpreken inkluderer også saligprisninger som verdsetter de fattige og de som tørster etter rettferdighet. Samtidig finnes det bibelsteder som kan tolkes på måter som ikke er i samsvar med moderne ideer om likestilling og sosial rettferdighet, for eksempel passasjer som omhandler slaveri (f.eks. Efeserne 6:5) eller kvinnens rolle i menigheten (f.eks. 1. Timoteus 2:12). Disse tekstene har vært gjenstand for debatt og ulike tolkninger innen teologi og kirkesamfunn.

Metodisme var fra starten av en kristen bevegelse med fokus på sosial rettferdighet. Catherine og William Booth grunnla Frelsesarmeen, som også i dag jobber aktivt for å oppfylle grunnleggende behov hos noen av de mest sårbare i samfunnet.

Katolsk sosiallære ble formalisert av Pave Leo XIII i 1891 med encyklikaen Rerum Novarum, som tok opp forholdet mellom arbeid og kapital, fokuserte på urettferdigheter i samfunnet og åpnet for ikke-kommunistiske fagforeninger. En rekke andre pavelige encyklikaer og skriv, som Quadragesimo Anno, Mater et Magistra og Centesimus Annus,[38] har videreført og oppdatert katolsk sosiallære, med vekt på sosial rettferdighet, menneskelig verdighet og solidaritet.

Frigjøringsteologi, som oppstod i Latin-Amerika på 1950- og 1960-tallet, har tradisjonelt hatt et sterkt fokus på sosialt ansvar og politisk engasjement for sosial rettferdighet. Den legger vekt på å frigjøre mennesker fra økonomisk, politisk og sosial undertrykkelse, inspirert av kristen nestekjærlighet.

I Islam er sosial rettferdighet en kjerneverdi. Koranen inneholder mange vers som oppfordrer til rettferdighet, omsorg for de fattige og underprivilegerte, og likhet for loven. For eksempel sier Koranen i sura 4:135: "Dere som tror! Vær standhaftige i rettferdighet, vitner for Allah, selv om det er mot dere selv eller deres foreldre og slektninger."[39] Samtidig finnes det tekster i Koranen og Hadith som har blitt tolket på måter som kan være i konflikt med moderne ideer om sosial rettferdighet, særlig knyttet til kvinners rettigheter, arverett og rettsprosesser. Disse temaene er gjenstand for ulike tolkninger og reformbevegelser innen islam.

Hos Det muslimske brorskap omtales sosial rettferdighet sammen med likhet for loven og samfunnsbygging.[40] Bevegelsen har kombinert religiøse prinsipper med politisk aktivisme, og har i noen sammenhenger fokusert på sosialt arbeid og utdanning for å fremme sosial rettferdighet i samfunnene de opererer i.

I mange religiøse tradisjoner finnes det altså både støtte til og utfordringer for moderne konsepter om sosial rettferdighet. Fortolkning og kontekst spiller en stor rolle i hvordan religiøse tekster anvendes i forhold til dagens sosiale og etiske spørsmål.

Kritikk

[rediger | rediger kilde]

Konseptet om sosial rettferdighet har blitt kritisert fra ulike perspektiver. Noen filosofer og økonomer hevder at sosial rettferdighet kan være uforenlig med individuell frihet og markedsøkonomi.

Libertarianere er ofte kritiske til ideen om sosial rettferdighet, da de ser all omfordeling av ressurser som et brudd på individets rettigheter. Robert Nozick, en fremtredende libertariansk filosof, argumenterer i sin bok Anarchy, State, and Utopia (1974) for at rettferdighet handler om rettferdige prosedyrer heller enn utfall. Han hevder at så lenge ressurser er tilegnet gjennom rettferdige midler, er enhver omfordeling urettferdig, selv om resultatet er ulikt.[41]

Økonomen Friedrich Hayek avviste konseptet om sosial rettferdighet som meningsløst i en markedsøkonomi. I Law, Legislation and Liberty (1976) argumenterer han for at begrepet er vagt og at det ikke gir mening å tilskrive "rettferdighet" til upersonlige markedskrefter. Hayek mente at forsøk på å implementere sosial rettferdighet kan føre til tap av individuell frihet og ineffektiv ressursallokering.[42]

I USA kan begrepet "social justice" virke splittende.[43] Begrepet har fått ulike betydninger, hvor noen ser det som rettferdig fordeling av ressurser, mens andre ser det som en kamp mot undertrykkelse. Mens mange liberale fokuserer på fordeling og likhet, legger deler av den politiske venstresiden vekt på å adressere strukturell undertrykkelse og bygge koalisjoner mellom marginaliserte grupper for å oppnå sosial endring.[44]

Uttrykket "social justice warrior" (SJW) har blitt brukt, særlig i sosiale medier, som en nedsettende betegnelse for personer som oppfattes å fremme progressive agendaer på en overfladisk eller selvsentrert måte.[45][46] Dette reflekterer polariserte holdninger til sosial rettferdighet i den offentlige diskursen.

Kritikere hevder også at fokus på sosial rettferdighet kan føre til identitetspolitikk og fragmentering av samfunnet, hvor grupper settes opp mot hverandre basert på opplevde urettferdigheter.[47] De argumenterer for at dette kan undergrave felles verdier og hindre konstruktiv dialog.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Social Justice in an Open World: The Role of the United Nations» (PDF). FN. Besøkt 5. november 2023. 
  2. ^ Rawls, John (1971). A Theory of Justice. Harvard University Press. ISBN 978-0674000780. 
  3. ^ Swift, Adam (2013). Political Philosophy: A Beginner's Guide for Students and Politicians (3 utg.). Polity Press. ISBN 978-0745652375. 
  4. ^ «What is Social Justice?». FN. Besøkt 5. november 2023. 
  5. ^ Zajda, J.; Majhanovich, S.; Rust, V. (2006). Education and Social Justice. Springer. ISBN 978-1-4020-4721-2 Sjekk |isbn=-verdien: checksum (hjelp). 
  6. ^ a b «Social Justice in an Open World: The Role of the United Nations» (PDF). FN. Besøkt 5. november 2023. 
  7. ^ Platon (2005). Staten. Oversatt av P. Østbye. Aschehoug. ISBN 978-8203188259 Sjekk |isbn=-verdien: checksum (hjelp). 
  8. ^ Rousseau, Jean-Jacques (2004). Samfunnspakten. Oversatt av B. Thomassen. Gyldendal. ISBN 978-8205337518 Sjekk |isbn=-verdien: checksum (hjelp). 
  9. ^ Marx, Karl; Engels, Friedrich (1998). Det kommunistiske manifest. Oversatt av E. Skar. Forlaget Oktober. ISBN 978-8270948031. 
  10. ^ Rawls, J. (1971). A Theory of Justice. Harvard University Press.
  11. ^ Tajfel, H. (1982). Social psychology of intergroup relations. Annual Review of Psychology, 33(1), 1–39.
  12. ^ Pratto, F., Sidanius, J., Stallworth, L. M., & Malle, B. F. (1994). Social dominance orientation: A personality variable predicting social and political attitudes. Journal of Personality and Social Psychology, 67(4), 741–763.
  13. ^ Jost, J. T., Banaji, M. R., & Nosek, B. A. (2004). A decade of system justification theory: Accumulated evidence of conscious and unconscious bolstering of the status quo. Political Psychology, 25(6), 881–919.
  14. ^ Greenwald, A. G., Poehlman, T. A., Uhlmann, E. L., & Banaji, M. R. (2009). Understanding and using the Implicit Association Test: III. Meta-analysis of predictive validity. Journal of Personality and Social Psychology, 97(1), 17–41.
  15. ^ Axelrod, R. (1984). The Evolution of Cooperation. Basic Books.
  16. ^ Pariser, E. (2011). The Filter Bubble: What the Internet Is Hiding from You. Penguin Press.
  17. ^ Drescher, Seymour (2009). Abolition: A History of Slavery and Antislavery. Cambridge University Press. ISBN 978-0521600859. 
  18. ^ Ramirez, Francelle (2014). Women's Suffrage: The Movement. Greenhaven Publishing. ISBN 978-0737768861 Sjekk |isbn=-verdien: checksum (hjelp). 
  19. ^ UNICEF (2019). The State of the World's Children. UNICEF Publications. ISBN 978-9280649307. 
  20. ^ Duberman, Martin (1993). Stonewall. Penguin Books. ISBN 978-0452272064. 
  21. ^ Singer, Peter (1975). Animal Liberation. HarperCollins. ISBN 978-0061711305. 
  22. ^ United Nations (2006). Convention on the Rights of Persons with Disabilities. United Nations Publications. ISBN 978-9211542201 Sjekk |isbn=-verdien: checksum (hjelp). 
  23. ^ Kvist, Jon; Fritzell, Johan; Hvinden, Bjørn; Kangas, Olli (2012). Changing Social Equality: The Nordic Welfare Model in the 21st Century. Policy Press. ISBN 978-1847426592 Sjekk |isbn=-verdien: checksum (hjelp). 
  24. ^ Seip, Anne-Lise (1994). Veiene til velferdsstaten: Norsk sosialpolitikk 1920–75. Gyldendal Norsk Forlag. ISBN 978-8205218237 Sjekk |isbn=-verdien: checksum (hjelp). 
  25. ^ Bjørnson, Øyvind (1990). På klassekampens grunn 1900–1920. Aschehoug. ISBN 978-8203164840 Sjekk |isbn=-verdien: checksum (hjelp). 
  26. ^ Hatland, Aksel; Kuhnle, Stein; Romøren, Tor Inge (2011). Den norske velferdsstaten. Gyldendal Akademisk. ISBN 978-8205407327 Sjekk |isbn=-verdien: checksum (hjelp). 
  27. ^ Kuhnle, Stein (1983). Velferdsstatens utvikling. Norli. ISBN 978-8200068684 Sjekk |isbn=-verdien: checksum (hjelp). 
  28. ^ Andersen, Torben M.; Holmström, Bengt; Honkapohja, Seppo (2007). The Nordic Model: Embracing Globalization and Sharing Risks. The Research Institute of the Finnish Economy. ISBN 978-9516284683 Sjekk |isbn=-verdien: checksum (hjelp). 
  29. ^ Christiansen, Niels Finn; Petersen, Klaus (2006). The Nordic Model of Welfare: A Historical Reappraisal. Museum Tusculanum Press. ISBN 978-8763504072. 
  30. ^ Trygstad, Signe; Hernes, Gudmund (2011). Arbeidsmiljø og helse: Sykefravær i det moderne arbeidsliv. Fafo. ISBN 978-8275222013. 
  31. ^ Aamodt, Per O.; Høst, Håkon (2014). Kvalitet, kapasitet og relevans: Utviklingstrekk i norsk høyere utdanning. NIFU. ISBN 978-8272186462. 
  32. ^ Johnsen, Jan Roth (2006). Health Systems in Transition: Norway. WHO Regional Office for Europe. ISBN 978-9289051743. 
  33. ^ Halvorsen, Knut; Stjernø, Steinar (2008). Work, Oil and Welfare: The Welfare State in Norway. 33 (3 utg.). Scandinavian Journal of History. s. 221–240. 
  34. ^ Dølvik, Jon Erik; Fløtten, Tone; Hippe, Jon M.; Jordfald, Bård (2014). Den nordiske modellen mot 2030: Et nytt kapittel?. Fafo. ISBN 978-8275223096. 
  35. ^ Kildal, Nanna; Kuhnle, Stein (2005). Normative Foundations of the Welfare State: The Nordic Experience. Routledge. ISBN 978-0415337828 Sjekk |isbn=-verdien: checksum (hjelp). 
  36. ^ Hilson, Mary (2008). The Nordic Model: Scandinavia since 1945. Reaktion Books. ISBN 978-1861893666. 
  37. ^ Bibelen (Norsk Bibel 88/07 utg.). Det Norske Bibelselskap. 2007. 
  38. ^ Sherwood Thompson, Encyclopedia of Diversity and Social Justice, Rowman & Littlefield, USA, 2014, s. 136-137
  39. ^ Koranen. Oversatt av Einar Berg. Universitetsforlaget. 1980. 
  40. ^ I Am a Member of the Muslim Brotherhood, Not a Terrorist
  41. ^ Nozick, Robert (1974). Anarchy, State, and Utopia. Basic Books. ISBN 978-0465097203. 
  42. ^ Hayek, Friedrich A. (1976). Law, Legislation and Liberty, Volume 2: The Mirage of Social Justice. University of Chicago Press. ISBN 978-0226320847. 
  43. ^ Fleurbaey, Marc. «Survey: Social justice divides Americans». The Conversation (på engelsk). Besøkt 5. november 2023. 
  44. ^ Molinari, Lori. «What Does the Left Mean by Social Justice?». The Heritage Foundation (på engelsk). Besøkt 5. november 2023. 
  45. ^ «Social Justice Warrior». Merriam-Webster (på engelsk). Besøkt 5. november 2023. 
  46. ^ Ohlheiser, Abby. «Why 'social justice warrior,' a Gamergate insult, is now a dictionary entry». The Washington Post (på engelsk). Besøkt 5. november 2023. 
  47. ^ Lilla, Mark (2017). The Once and Future Liberal: After Identity Politics. HarperCollins. ISBN 978-0062697431. 

Annet

[rediger | rediger kilde]

20. februar er verdens dag for sosial rettferdighet.[1]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «fn.no/kalender». Arkivert fra originalen 7. desember 2013. Besøkt 27. mai 2014. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Sosial_rettferdighet&oldid=24787403»