FNs konvensjon om barnets rettigheter
| FNs konvensjon om barnets rettigheter | |||
|---|---|---|---|
 Ratifisert
Ikke ratifisert | |||
| Type | konvensjon | ||
| Virkeområde | 196 stater | ||
| Myndighet | FNs generalforsamling | ||
| I kraft | 2. september 1990 | ||
| Målform | tsjekkisk | ||
| Omhandler | barnerett | ||
FNs konvensjon om barnets rettigheter, ofte nevnt som Barnekonvensjonen, er en traktat om menneskerettigheter som omhandler sivile, politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter for barn.
Konvensjonen definerer et barn som et (født)[1] menneske under 18 år, så fremt ikke en annen grense for voksen alder er anerkjent av landets lover. Traktaten ble vedtatt av FNs generalforsamling den 20. november 1989 og trådte i kraft 2. september 1990. Det er UNICEF, FNs barnefond, som forvalter konvensjonen på vegne av FN. Konvensjonen er ratifisert av 193 land, herav alle FNs medlemsland med unntak av USA.
To valgfrie tilleggsprotokoller ble vedtatt den 25. mai 2000. Den første valgfrie protokollen begrenser barns deltagelse i væpnede konflikter. Den andre protokollen forbyr salg av barn, barneprostitusjon og barnepornografi. Begge protokollene er ratifisert av mer enn 120 stater.
Norsk gjennomføring
[rediger | rediger kilde]Norge undertegnet konvensjonen i 26. januar 1990 og ratifiserte den 16. nov. 1990.[2] Norge tok ved ratifiksjonen ett forbehold: Artikkel 40 paragraf 2 b V angående begrensninger i adgangen til å anke i straffesaker.[3] Dette forbeholdet ble trukket tilbake i 1995[4] i forbindelse med to-instansreformen. I tillegg var det i proposisjonen til Stortinget et forslag om ett forbehold til, angående frihetsberøvelse av barn.[5] Dette forbeholdet ble frafalt under behandlingen i Stortinget.[6]
Norge deponerte ratfikasjonsdokumentet 8. januar 1991. I samsvar med artikkel 49 nr. 2 trådte konvensjonen i kraft for Norge en måned senere.
Konvensjonen, såvel som begge tilleggsprotokollene, ble i 2003 inkorporert i menneskerettsloven.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Redd Barna: Barnekonvensjonen. Rettigheter for barn i Norge, (TANO, 1993) ISBN 82-518-3126-1 (digital utgave)
- Njål Høstmælingen, Elin Saga Kjørholt og Kirsten Sandberg (red.) Barnekonvensjonen 2. utgave 2012 ISBN 9788215018584
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Det som er Konvensjonens artikkeldel omtaler barn som fødte personer. Fortalen viser til det ufødte liv. Konvensjonen forsøker ikke å regulere forhold som abort og prøverørsbefruktning. Jfr organisasjonen Redd Barnas presentasjon i «Barnekonvensjonen. Rettigheter for barn i Norge» (1993) side 25–26. Fortaler anses imidlertid gjennomgående som retningsgivende for tolkninger av konvensjoner, og det som der står, er: Bearing in mind that, as indicated in the Declaration of the Rights of the Child, «the child, by reason of his physical and mental immaturity, needs special safeguards and care, including appropriate legal protection, before as well as after birth»…
- ^ Utenriksdepartementets traktatregister: Konvensjon om barnets rettigheter
- ^ St.prp. nr. 104 (1989–90) Om samtykke til ratifikasjon, med visse forbehold, av De forente nasjoners konvensjon av 20. november 1989 om barnets rettigheter, på side 6.
- ^ FNs traktatsamling: Convention on the Rights of the Child Arkivert 11. februar 2014 hos Wayback Machine.
- ^ «Artikkel 37 c forsåvidt gjelder plikten til å holde barn undergitt frihetsberøvelse adskilt fra voksne.» (St.prp. nr. 104 (1989–90) side 6)
- ^ Se NOU 2008: 15 Barn og straff kapittel 7