Slaget ved Delion

Slaget ved Delion
Konflikt: Peloponneskrigen
Dato 424 f.Kr. Sted Delion 38°20'57"N 23°39'12"Ø Resultat boeotisk seier
Stridende parter
Athen	Boeotia
Kommandanter og ledere
Hippokrates †	Pagondas
Styrker
rundt 18 000	rundt 18 000
Tap
rundt 1200	rundt 500

Peloponneskrigen
Sybota – Poteidaia – Khalkis – Nafpaktos – Tanagra – Olpai – Pylos – Sfakteria – Delion – Amfipolis – Mantineia – Den sicilianske ekspedisjon – Syme – Kynossema – Abydos – Kyzikos – Notion – Arginusai – Aigospotamoi

Slaget ved Delion eller ved Delium fant sted i 424 f.Kr. mellom Athen og Boeotia og endte med beleiringen av Delion i de følgende ukene.

Opptakt

De athenske generalene Demosthenes og Hippokrates planla i 424 å invadere Boeotia. Demosthenes seilte ved en feil for tidlig og gikk i land ved Sifai hvor hans planer ble avslørt av en foker som het Nikomakos. Siden Hippokrates ennå ikke hadde ankommet, kunne ikke Demosthenes angripe og ble tvunget til å trekke seg tilbake.

Hippokrates ankom til slutt i Boeotia med en athensk hær og begynte å befeste tempelet ved Delion. Etter fem dager var festningsverkene fullført, og Hippokrates satte fra seg en garnison og sendte resten av hæren tilbake til Athen. Samtidig samlet boeotierne hæren sin for å utfordre Hippokrates, men da de så at athenerne var i ferd med å dra, mente mange at det var meningsløst å angripe. Pagondas fra Theben, kommandanten for de boeotiske styrkene, oppfordret dem til å angripe likevel, siden han visste at athenerne til slutt ville komme tilbake og bruke Delion som en base for ytterligere invasjoner.

Slaget

Pagondas flyttet sin hær i stilling nær athenerne, selv om begge hærene var skjult for hverandre av en høyde. Boeotierne hadde 7000 hoplitter, 1000 kavalerister, 500 peltaster og 10 000 lette tropper som dannet en linje som var 25 mann dyp. Den høyre flanken bestod av styrker fra Theben, sentrum av menn fra Haliartia, Koroneia og Kopaia. Den venstre flanken bestod av styrker fra Thespiai, Tanagra og Orkomenia. Senere sluttet lokriene seg til dem. Da Hippokrates fikk høre om den boeotiske hæren, sluttet han seg til athenernes hovedstyrke og etterlot 300 kavalerister ved Delion. Athenerne hadde omtrent det samme antallet hoplitter og kavaleri, men hadde færre lette tropper, for det meste fra sine allierte byer. En av de athenske soldatene i slaget var filosofen Sokrates som reddet Alkibiades under retretten.

Boeotierne angrep uventet mens Hippokrates talte til sine menn. Linjene i sentrum var åstedet for de hardeste kampene. Thukydid forteller at den boeotiske venstre flanke var omringet og nær nederlag og bare den thespiske kontingenten stod imot. Den seirende athenske linjen ble forvirret idet den rundet den thespiske kontingenten og omringet den. Noen av de athenske hoplittene bekjempet og drepte hverandre da de møttes ved den andre enden siden de trodde sine landsmenn var fienden. Det er antatt at hendelsen skjedde delvis på grunn av at der ikke ble brukt «statsskjold», en praksis som ser ut til p ha blitt generell innen tiden for det andre slaget ved Mantineia som ble utkjempet i 362 f.Kr. mellom thebanerne og spartanerne. Pagondas sendte sitt kavaleri for å støtte boeotiernes venstre flanke og athenerne ble så beseiret. Boeotiernes høyre flanke seiret også i mellomtiden og athenerne der flyktet. Da det athenske sentrum så at de to flankene var beseiret, flyktet også de. Rundt 500 boeotiere og 1000 athenere ble drept, inkludert Hippokrates.

Boeotierne jaget athenerne til mørket senket seg. De fleste av athenerne kom seg tilbake til fortet i Delion hvor en boeotisk herald annonserte at de vanæret land som var hellig for boeotierne og at de måtte forlate området. Athenerne svarte at landet var nå deres og var nå hellig for dem og at de holdt det i selvforsvar mot boeotierne som var allierte av spartanerne.

Etterspill

Ingenting skjedde de neste to ukene, men 2000 hoplitter fra Korint sluttet seg til boeotierne, i tillegg til andre tropper fra de forskjellige allierte. Boeotierne konstruerte en merkelig anordning som ifølge beskrivelsene til Thukydid ser ut til å ha vært en slags flammekaster. De brukte dette våpenet til å sette fyr på Delion og jage athenerne bort. Bare rundt 200 athenere ble drept, resten fikk flykte. Etter at Delion var tatt tilbake, ankom endelig Demosthenes og hans styrker, men mangelen på kommunikasjon mellom ham og Hippokrates betydde at hans ankomst var stort sett ubrukelig. Han gikk i land nær Sikyon, men ble raskt beseiret.

I tillegg til på vise innovativ bruk av ny teknologi, brukte Pagondas planlagt taktisk krigføring for en av de første gangene i nedtegnet historie. I de tidligere århundrene hadde slag mellom greske bystater vært relativt enkle trefninger mellom tettpakkede formasjoner av infanteri som presset mot hverandre. Ved Delion brukte Pagondas dypere rekker, reserver, intervensjoner av kavaleri og gradvise endringer i taktikker under slaget. Dette ble senere utnyttet i de mer berømte handlingene til thebanske styrker i det følgende århundret, ledet av Epaminondas og andre.

Litteratur

• Hanson, Victor Davis. Ripples of Battle: How Wars Fought Long Ago Still Determine How We Fight, How We Live, and How We Think. Doubleday, 2003. ISBN 0-385-50400-4