Pagondas
| Pagondas | |||
|---|---|---|---|
| Født | 434 f.Kr. Theben | ||
| Død | 360 f.Kr. | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, militært personell | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Theben | ||
Pagondas (gresk: Παγώνδας), sønn av Aiolidas, var en thebansk strategos og statsmann som er mest kjent for å ha ledet de boeotiske styrkene i slaget ved Delion under Peloponneskrigen. Hans modifikasjon av den vanlige hoplittformasjonen falanksen og hans bruk av reservestyrker bestående av kavaleri i slaget utgjorde det som de fleste historikere kaller den første nedtegnede bruken av formell militær taktikk i menneskehetens historie.
Lite er kjent om Pagondas' liv. Pindar sier at han var av adelsslekt i Theben, og han var litt over 60 år i slaget ved Delion. Han var en intens og overtalende taler. Han klarte gjennom retorikk å samle de boeotiske kontingentene og angripe sin athenske fiende. Han nevnes såvidt av Thukydid, men heller ikke han nevner mye om hans bakgrunn. Det virker som han dukket opp til og forsvant etter Delion.
I slaget stod boeotierne overfor en gruppe athenere ledet av Hippokrates. Boeotierne angrep ned fra en høyde mot den athenske hæren, mens athenerne som ble overrasket over at de plutselig dukket opp, samlet seg og angrep opp høyden. Boeotiernes venstre flanke bestod av menn fra Thespiai. På høyre flanke hadde Pagondas plassert sine egne thebanere. Det var spesielt at han valgte å stille opp sine thebanere i 25 rekker, fremfor den vanlige dybden på åtte rekker, for å gi dem mer kraft. Dette var første gang at en gresk general endret den vanlige dybden i falanksen.
Denne teknikken gav resultater siden thebanerne raskt klarte å bryte seg gjennom den athenske venstreflanken og beveget seg for å omringe resten av den athenske hæren. Men thespianerne på den boeotiske venstre flanken stod ovenfor athenernes beste styrker, og de ble raskt overveldet, omringet og ble nesten drept alle mann. Pagondas merket at hans seirende thebanere ikke kunne rundt fienden før den athenske høyreflanken kom ham i ryggen, og han valgte derfor å gjøre noe som ikke tidligere hadde blitt gjort i gresk krigføring. Han kalte inn en reservestyrke (det var første gang en reservestyrke var opprettet) på flere hundre kavalerister for å støtte de nå desimerte thespianerne. Athenerne på høyre flanke var lamslått av dette, i den grad at de ble forvirret og snudde. Dette var muligens til fordel for Pagondas' kavaleri, siden de lett bevæpnede aristokratene uten sadler eller stigbøyle ikke var motstand for et kompani hoplitter. Bruken av kavaleri brøt likevel den athenske høyre flanke, og siden thebanerne på dette tidspunktet hadde beveget seg i ryggen på athenerne, oppstod en generell athensk flukt.
Pagondas' seier ved Delion garanterte boeotisk sikkerhet og forhindret videre athenske ekspedisjoner inn i deres territorium ut Peloponneskrigen.
Pagondas nyvinning satte bakgrunnen for en annen thebaner, Epaminondas, som i slaget ved Leuktra ledet hæren til en av de mest oppsiktsvekkende taktiske seire i militærhistorien. En vet ikke hvor mye Epaminondas lært direkte av Pagondas, men forbindelsen virker klar. Filip II av Makedonia som vokste opp i Boeotia som gissel og studerte Peloponneskrigen, skulle føre de taktiske idéene til Pagondas ytterligere fremover. Hans arv igjen ble fulgt opp av og utvidet av hans sønn, Aleksander den store.
Historikeren Victor Davis Hanson, blant andre, hevder derfor at Pagondas enkle bruk av kavalerireserver og endrede troppeformasjoner satte scenen for hele militærhistorien til den vestlige verden.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Hanson, Victor Davis Ripples of Battle: How Wars of the Past Still Determine How we Fight, How we Live, and How we Think (Doubleday, 2003)
- Thukydid Historien om Peloponneserkrigen
- Kagan, Donald The Pelopennesian War (Viking Press, 2003)