Hopp til innhold

Sighișoara

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sighișoara

Våpen

LandRomanias flagg Romania
HovedstadSighișoara
Postnummer545400
Befolkning23 927[1] (2021)
Høyde o.h.380 meter
Nettsideprimariasighisoara.ro/
Politikk
BorgermesterOvidiu Dumitru Mălăncrăvean
Kart
Sighișoara
46°13′01″N 24°47′28″Ø
Sighișoara på Commons
Sighișoaras historiske sentrum
   UNESCOs verdensarv   
LandRomanias flagg Romania
Innskrevet1999
Kriterium KULTUR, III, V
Se ogsåVerdensarvsteder i Europa
ReferanseUNESCO nr. 902
Sighișoara ligger i Romania
Sighișoara
Sighișoara (Romania)

Sighișoara (uttales IPA: [siɡiˈʃo̯ara]; tysk Schäßburg, ungarsk Segesvár, latin først Castrum Sex, senere Saxoburgum) er en by i Transilvania, Romania. Ifølge siste folketelling hadde byen 28 102 innbyggere (2011).[2] Sighișoara ligger ved elven Târnava Mare. Byens historiske sentrum ble i 1999 registrert som Unesco-verdensarv.

Byen administrerer også syv landsbyer: Angofa, Aurel Vlaicu, Hetiur, Rora, Șoromiclea, Venchi og Viilor.[3]

Geografi

[rediger | rediger kilde]

Klima

[rediger | rediger kilde]

Som resten av det translivanske platået, har byen innlandsklima.

Årlig gjennomsnittstemperatur er 8,2°C.[4] Årlig mengde nedbør er 650-700 mm.[4] Mai-juni har mest nedbør (i gjennomsnitt 90-100 mm/m²), mens november-desember har minst (20-30 mm/m²).[4]

Hydrologi

[rediger | rediger kilde]

Elven Târnava Mare renner gjennom byen fra vest til øst.[4] Byen har også flere bekker: Valea Șaeșului, Valea Dracului, Valea Câinelui, Valea Șapartocului og Valea Scroafei.[4] Bare Târnava Mare, Valea Șaeșului og Valea Câinelui har permanent vann.[4]

Det finnes bare en innsjø innenfor byen: Șercheș (cca. 0,8 ha).[4]

Historie

[rediger | rediger kilde]

Grunnleggelse

[rediger | rediger kilde]

Sighișoara ble grunnlagt i annen halvdel av det 12. århundre av tyske innvandrere. I året 1280 blir det nevnt for første gang i dokumenter, som Castrum Sex. I 1298 blir byen nevnt som Schespurch hhv. Schaesbrich og i 1337 med det ungarske navnet Seguzwar. I 1367 blir byen nevnt for første gang som by (civitas). I 1435 blir byen nevnt skriftlig for første gang på rumensk, som Sighișoara.

Byen er mest kjent for sin borg, som er omringet av en høy mur som er 950 m lang. Muren ble påbegynt bygd i 1350. Den opprinnelige høyden var 4 m, men i det 15. årh. ble den forhøyet med 3-4 m. Muren hadde 15 tårn (et for hvert laug) og fire bastioner. I dag (2019) er det ni tårn og tre bastioner igjen.

Som de fleste andre middelalderbyer i Europa, ble Sighișoara også rammet av pestepidemien. Ifølge noen kilder,[5]døde 2000 mennesker av pest i 1603, og i 1709 var det så mange som 4000 (fire femtedeler av hele byens befolkning).[6]

Laugene

[rediger | rediger kilde]

De opprinnelige 19 laugene i Sighișoara ble offisielt opprettet i 1376, da de fikk statutter som var basert på eldre lover og skikker. De foreskriver hvordan råmateriale skulle anskaffes, hvordan konkurransen skulle bekjempes, osv. Den første laugrepresentanten som fikk plass i borgrådet (noe som tidligere var forbeholdt de føydale patrisierne), en viss Nikolaus, var fra goldsmedlaugen. Dette skjedde i 1393, og var et tegn på laugenes nyervervede status.

Laugene ble avskaffet i 1884, ettersom de hadde mistet sin betydning.

Slaget ved Segesvár (1849)

[rediger | rediger kilde]

Med slaget ved Segesvár den 31. juli 1849 gikk byen også inn i historien av den revolusjonære bevegelsen i Europa i det 19. århundret. I dette slaget mistet blant andre den ungarske nasjonaldikteren Sándor Petőfi livet.

Dracula

[rediger | rediger kilde]

Den litterære figuren Dracula av Bram Stoker blir ofte satt i forbindelse med byen Sighișoara, ved at det blir hevdet at Vlad Țepeș, også kalt Dracul, (sønn av Vlad II. Dracul), ble født i byen.[7] Hans far, Vlad II. Dracul, bodde nemlig i byen mellom 1431 og 1435 (eller 1436). Han hadde fått lov av kongen av Ungarn, Sigismund av Luxemburg, å bo i byen som en slags guvernør av Transilvania.[8]

I 1601 ble byen overfalt og plyndret av Giorgio Bastas armé, men ble spart for ytterligere skader ved å betale 50 000 floriner.

Demografi

[rediger | rediger kilde]

Ifølge Folketellingen i 2011[9]



Etnisk sammensetning i Sighișoara

  Rumenere (69.85%)
  Ungarere (16.52%)
  Roma (5.23%)
  Tyskere (1.43%)
  Ukjent (6.78%)
  Annen etnisitet (0.16%)


Konfesjonell sammensetning i Sighișoara

  Rumensk-ortodoksere (70.81%)
  Katolikker (5.31%)
  Reformerte (7.88%)
  Pinsevenner (1.11%)
  Unitarister (3.24%)
  Ukjent (6.89%)
  Annen religion (4.72%)

Søsterbyer

[rediger | rediger kilde]
Sighișoara sett fra Lunca Poștii

Severdigheter

[rediger | rediger kilde]
  • Det «historiske sentrum», den såkalte borg er oppført som Unesco-verdensarv.
  • Klokketårnet er byens kjennetegn. Det er et av byfestningens byporttårn. I tårnet var det vekselsvis rådhus, fengsel og torturkammer. Per 2017 huset det byens middelaldermuseum.
  • Josef Haltrich-gymnaset, en skole som også har med tysk som undervisningsmål (i tillegg til rumensk), ligger på det såkalte Skoleberget nedenfor Bergkirken. En trappeoppgang, den såkalte Elevtrappen, fører opp fra gamlebyen til skolen. Trappen ble bygd i 1654 (eller i 1642, ifølge noen kilder[10]) og hadde til å begynne med 300 trapper,[6] men etter ombygningen i 1849 har den 175 trapper.[11]
  • I Bergkirken er flere altere fra tyske kirker som ikke lenger er i bruk (fra landsbyer i Sighișoara-området, der svært få tyske innbyggere bor) og en større samling stollekister fra det 16. årh. samlet sammen.
  • Klosterkirken, per 2019 den evangeliske byprestkirken, ble bygd mellom 1492 og 1515. Barokkalteret (1681) og barokkorgelen er verker av mesteren Johannes Fest (fra Sighișoara) og av maleren Jeremia Stranovius (fra Sibiu).
  • Naturvernområdet Breite, som har flere hundre år gamle eiketrær.

Begivenheter

[rediger | rediger kilde]
  • Middelaldermusikkfestivalen (juli)
  • Den fleretniske festivalen Proetnica (august)[12]
  • Festivalen Academia Sighișoara-Sommer Akademie (august)[13]
  • Middelalderfestivalen (siste helg i juli)[14]
  • Bluesfestivalen (februar)[15]
  • Filmfestivalen (juni)[16]
  • Musikkorpsfestivalen (september)[17]
  • Folklorefestivalen Datini (november)[18]

Personligheter

[rediger | rediger kilde]

Født

[rediger | rediger kilde]

Døde

[rediger | rediger kilde]

Andre

[rediger | rediger kilde]
  • Hermann Oberth (født 25. juni 1894 i Sibiu, Transilvania, Østerrike-Ungarn, i dag Romania, død 28. desember 1989 i Nürnberg), Tyskland, fysiker og romfartspioner. Oppvokst i Sighișoara.
  • Lucia Dobre (født ?), håndballspiller som spilte for Flamura Roșie Sighișoara. Hun ble to ganger verdensmester med Romanias kvinnelandslag, i Frankfurt i 1956 og i Amsterdam i 1960.

Billedgalleri

[rediger | rediger kilde]
  • Byen sett ovenfra
    Byen sett ovenfra
  • Den rumensk-ortodokse kirken
    Den rumensk-ortodokse kirken
  • Klokketårnet
    Klokketårnet
  • Middelalderfestivalen
    Middelalderfestivalen
  • Rådhuset (oppe til høyre)
    Rådhuset (oppe til høyre)
  • Gammel evangelisk kirkegård
    Gammel evangelisk kirkegård
  • Byen sett fra Villa Franka
    Byen sett fra Villa Franka

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ folketelling i Romania 2021, Romanias statistikkbyrå, Wikidata Q106566382, https://www.recensamantromania.ro/rezultate-rpl-2021/rezultate-definitive/ 
  2. ^ Online, Sighisoara. «Sighisoara - În Sighișoara suntem mai puțini…». sighisoaraonline.com (på rumensk). Besøkt 19. juli 2019. 
  3. ^ Popa, Marcel D. (1993). Dicţionar enciclopedic (på rumensk). Editura Enciclopedică. ISBN 9789734501434. 
  4. ^ a b c d e f g «Primăria Municipiului Sighișoara». www.sighisoara.org.ro. Arkivert fra originalen 5. juli 2019. Besøkt 19. juli 2019. 
  5. ^ http://www.sibiweb.de/orte/schaessburg/
  6. ^ a b «Gedenktage 2019Historische Daten aus Schäßburger Zeittafeln» (PDF). desember 2018. Besøkt 20. juli 2019. 
  7. ^ McNally & Florescu. In Search of Dracula. New York Graphic Society, Greenwich Conn., 1972. Pg 35. Sitert i http://www.ithaca.edu/hs/history/journal/papers/sp02dracula.html
  8. ^ http://www.smithsonianmag.com/travel/dracula.html?c=y&page=2
  9. ^ Online, Sighisoara. «Sighisoara - În Sighișoara suntem mai puțini…». sighisoaraonline.com (på rumensk). Besøkt 19. juli 2019. 
  10. ^ Langner, Christina (2006). Die Natur- und Kulturwunder der Welt: alle Natur- und Kulturstätten der UNESCO-Welterbeliste (på tysk). wissenmedia Verlag. ISBN 9783577146401. 
  11. ^ «Radio Romania International - Sighişoara / Schäßburg – die Stadt mit dem mittelalterlichen Flair». Radio Romania International. Besøkt 19. juli 2019. 
  12. ^ «Festivalul dialogului intercultural ProEtnica, de la Sighișoara, se pregătește de ediția a XV-a, în luna august». Besøkt 21. august 2017. 
  13. ^ «Academia Sighişoara a ajuns la a 24-a ediție». revista22online.ro. Arkivert fra originalen 21. august 2017. Besøkt 21. august 2017. 
  14. ^ redactia (28. juli 2017). «Festivalul Sighișoara Medievală 2017, în prag de debut». Zi-de-zi.ro, Stiri din Mures, Stiri Targu mures - Liderul presei muresene. Besøkt 21. august 2017. 
  15. ^ Program - Sighisoara Blues Festival Arkivert 28. september 2015 hos Wayback Machine.
  16. ^ Sighisoara Film Festival - Program Sighisoara Film Festival 2010 Arkivert 14. august 2011 hos Wayback Machine.
  17. ^ Festivalul Fanfarelor va avea loc la Sighisoara | Mediaș Info Arkivert 21. august 2017 hos Wayback Machine.
  18. ^ «Secretele vacanţei de vis la Sighişoara. Cum trebuie vizitată cetatea unică în România din inima Ardealului». adevarul.ro (på rumensk). 21. august 2016. Besøkt 21. august 2017. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Emil Giurgiu, Sighișoara, Ed. Sport-Turism, 1982, București

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Sighișoara&oldid=24753974»