Folketelling

En folketeller besøker en boende i en husvogn, Nederland 1925. Gieleman Theunisz og hans kone Tonia Huurman, Hemweg Amsterdam

Folketelling foretas med jevne mellomrom av de fleste av verdens nasjonale eller binasjonale myndigheter for å føre offisielle innbyggertall i et land eller område. Hensikten med folketellingene har variert fra skatteinnkreving og utskriving av soldater til rene statistiske formål.

Historie

De eldste kjente folketellingene ble foretatt i Babylon, Egypt og i Kina 2000–3000 f.Kr. Romerrikets folketellinger er kjent fra Bibelen, der de kalles «manntall». Fra middelalderen og fram til siste del av nyere tid var det svært få folketellinger.

I Europa begynte flere land med folketellinger på 1700-tallet, blant annet Island i 1701, Sverige i 1748 og Danmark-Norge i 1769. USA hadde sin første folketelling i 1790 mens England og Frankrike holdt sine første folketellinger i 1801.

Norge

I Norge er det gjennomført systematiske folketellinger siden 1769. Fra og med 1801 ble de gjennomført med navn. De tidligste folketellingene hadde til hensikt å skaffe oversikt over (den mannlige) befolkningen på grunn av skatteinnkreving og utkalling til militærtjeneste.

Ved de siste folketellingene har man kombinert opplysninger på spørreskjema med opplysninger fra blant annet Folkeregisteret og GAB. Den siste folketellingen i Norge ble gjennomført 3. november 2001. I den forbindelse ble det gjort et stort arbeid for å gi boligadresse til alle boliger i flerbolighus for å kunne gi god statistikk over boliger og husholdninger. De registre som finnes over befolkning, sysselsetting og boliger er nå så omfattende at man regner med at det ikke er nødvendig å gjennomføre flere skjemabaserte tellinger. I 2011 gjennomførte Statistisk sentralbyrå for første gang «folketelling» uten å sende ut spørreskjema til befolkningen. Tellingen bygger fra og med 2011 kun på administrative registre. Dette heter nå registerbasert telling.

Manntall i Norge

Manntallet 1663−66 var ingen folketelling, men et militært manntall som kom i stand etter initiativ fra Titus Bülche. Innbyggere i byene og Finnmark ble heller ikke tatt med. Hensikten var å registrere tjenestedyktige menn til militærtjeneste. I årene 1663−65 omfattet manntallet alle menn eldre enn 12 år. I 1666 ble også 12 år gamle gutter inkludert.

Manntallet 1701 ble igangsatt etter kongelig befaling av 6. juli 1701, og omfattet landdistriktene i Norge syd for Finnmark. Manntallet omfattet ladesteder i landdistriktene, men ikke byer. I deler av Nord-Norge ble manntallet foretatt i februar−april 1702. Resten stammer fra høsten 1701. Dessverre har store deler av manntallet gått tapt, så med unntak av Rygge prestegjeld, Nedre Romerike fogderi, Odal prestegjeld, Larvik grevskap og Nedenes fogderi, er hele det sønnenfjellske Norge (Sør- og Østlandet) gått tapt. Manntallet i Jostedal prestegjeld, samt Stjørdal og Verdal fogderier er også gått tapt.

Folketellinger i Norge

Den første folketellingen i Norge som gav en summarisk oversikt over befolkningen i prestegjeld og byer, ble avholdt i 1769.

Her ble for første gang kvinner talt med, selv om de ikke hadde militær betydning. Den neste ble avholdt i 1801, og viser 110 kvinner for hver 100 menn. Gifte kvinner under 45 år hadde høyere dødelighet enn menn pga risikoen forbundet med svangerskap og fødsel. Etter denne alderen ble forholdet gradvis omvendt.

Folketellingen i 1801 var den første som var nominativ, dvs. alle ble innskrevet under fullt navn. De neste tellingene 1815-55 var igjen summariske, mens det fra 1865 er nominative tellinger gjeninnført. Disse tok etterhvert med mer og mer informasjon om den enkelte, i tillegg til sivilstand, bosted og alder, så er det opplyst fødested, yrke, etnisitet og språk.

Folketellingene for 1801, 1865, 1875, 1885, 1891, 1900 og 1910 har blitt digitalisert av Digitalarkivet og Registreringssentral for historiske data, og er gjort søkbare på internett. Folketellingen for 1920 er ferdig skannet, og vil bli gjort tilgjengelig for allmennheten 1. desember 2020, på dagen 100 år etter den ble gjennomført.

Folketelling	Riket	Tettbygd	Spredtbygd	Tettbygd (%)	Tetthet	Anmerkninger
15. aug. 1769	723 618	64 747	658 871	8.9	2.4	Unntatt ca 4000 militære
1. feb. 1801	883 603	88 404	795 199	8.8	2.9
30. april 1815	885 431	86 604	798 827	9.8	2.9	Ufullstendig telling
27. nov. 1825	1 051 318	114 198	937 120	10.9	3.4
29. nov. 1835	1 194 827	129 002	1 065 825	10.8	3.9
31. des. 1845	1 328 471	206 338	1 122 133	15.6	4.3
31. des. 1855	1 490 047	252 308	1 237 739	16.9	4.9
31. des. 1865	1 701 756	333 485	1 368 271	19.6	5.5
31. des. 1875	1 813 424	440 273	1 366 627	24.4	5.9	Tilstedeværende folkemengde
1. jan. 1891	2 000 917	625 417	1 375 500	31.3	6.5
3. des. 1900	2 240 032	800 198	1 439 834	35.7	7.3
1. des. 1910	2 391 782	921 382	1 470 400	38.5	7.8
1. des. 1920	2 649 775	1 200 020	1 449 755	45.3	8.6
1. des. 1930	2 814 194	1 330 217	1 483 977	47.3	9.2
3. des. 1946	3 156 950	1 581 901	1 575 049	50.1	10.3
1. des. 1950	3 278 546	1 711 628	1 566 918	52.2	10.7
1. nov. 1960	3 591 234	2 052 634	1 538 600	57.2	11.7
1. nov. 1970	3 874 133	2 554 913	1 319 220	65.9	12.6
1. nov. 1980	4 091 132	2 874 990	1 200 190	70.3	13.3
1. nov. 1990	4 247 546	3 056 194	1 166 347	72.4	13.8
3. nov. 2001	4 520 947	3 459 591	1 018 639	76.5	14.8
19. nov. 2011	4 979 955	3 951 427	1 011 071	79.3	16.3

Husholdninger i Norge

• 1845 – 266 913
• 1855 – 304 822
• 1865 – 346 061
• 1876 – 389 611
• 1891 – 443 317
• 1900 – 514 608
• 1910 – 549 253
• 1920 – 574 463
• 1930 – 653 071
• 1946 – 911 472
• 1950 – 963 552
• 1960 – 1 077 169
• 1970 – 1 296 734
• 1980 – 1 523 508
• 1990 – 1 751 363
• 2001 – 1 961 548

Se også

• Manntall

Eksterne lenker

• Statistisk sentralbyrå – Folke- og boligtellingen
• ... nå telte han deg også. Nettutstilling om folketellingene 1801 - 1900 - 2001