Hopp til innhold

Johann Michael Ackner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Johann Michael Ackner
Født25. jan. 1782[1]Rediger på Wikidata
Sighișoara[1]
Død12. aug. 1862Rediger på Wikidata (80 år)
Sibiu
Hammersdorf[1]
BeskjeftigelseNaturviter, arkeolog, luthersk prest Rediger på Wikidata
Utdannet vedGeorg-August-Universität Göttingen
Bergskolen i Sighișoara
NasjonalitetKeiserdømmet Østerrike
Medlem avDeutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina
Towarzystwo Naukowe Krakowskie[1]
UtmerkelserCivil Merit Cross (Austria-Hungary)

Ackner-minnesmerke i Hammersdorf
Ackners arbeidsværelse i Hammersdorf

Johann Michael Ackner (født 25. januar 1782 i Sighișoara i Transilvania, død 12. august 1862 i Hammersdorf nær Sibiu) var en arkeolog og naturforsker. Ackner, som var Siebenbürgen-sakser, er en av grunnleggerne av den tyske forskning i Transilvania. Spesiell anerkjennelse fikk han med sine verker om arkeologi og geologi.

Liv og arbeid

[rediger | rediger kilde]

Johann Michael Ackner gikk på Bergskolen i Sighișoara og på gymnaset i Sibiu. Senere studerte han ved Universitetet i Wittenberg og Georg-August-Universität Göttingen teologi, men også filosofi, historie, naturfag, komparativ anatomi og medisin, historie, filologi og arkeologi.

I 1808, etter en lang studietur gjennom Europa slo Ackner seg ned som gymnaslærer i filologi og arkeologi i Sibiu. I 1821 ble han ble utnevnt som pastor i Hammersdorf. I løpet av sine omfattende reiser begynte Ackner å vie seg fra 1829/30 mer og mer mineralogiengeologien og særlig arkeologien. I 1851 ble han valgt som medlem av Leopoldina.

I 1854 ble han tildelt Goldenes Verdienstkreuz mit der Krone og i 1858 fikk han tittelen «Kaiserlicher Rat».

I 1860, i en alder av 78 år, reiste han i vitenskapelig øyemed via Trieste og Venezia til Wien.

Ackner ble gift i 1810 med Maria Magdalena Ebner, og de hadde tolv barn.

  • Antiqua musei Parisiorum monumenta. Hermannstadt 1809.
  • mit Johann Karl Schuller: Der Hermannstädter Stuhl im Großfürstenthum Siebenbürgen (Land der Sachsen.). H. F. Müller, Wien 1840 (Digitalisat).
  • Mineralogie Siebenbürgens mit geognostischen Andeutungen. Steinhaussen, Hermannstadt 1847 (Digitalisate: T. 1; T. 2); Neuauflage 1855 (Digitalisat).
  • Beitrag zur Geognosie und Petrefaktenkunde des südöstlichen Siebenbürgens, vorzüglich der Schichten aus dem Bereich des Hermannstaedter Bassins: Bei der Akademie eingegangen den 12. November 1851. In: Nova acta Academiae Caesareae Leopoldino-Carolinae Germanicae Naturae Curiosorum. Bd. 24 (1854), 2. Abt., Nr. 8, S. 897–936.
  • Die Colonien und militärischen Standlager der Römer in Dacien im heutigen Siebenbürgen. Hof- und Staatsdruckerei, Wien 1857.
  • Die römischen Alterthümer und deutschen Burgen in Siebenbürgen mit einer Übersichtskarte. Hof- und Staatsdruckerei, Wien 1857.
  • sammen med Friedrich Müller: Die römischen Inschriften in Dacien. Tendler, Wien 1865 (Digitalisat).

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d tnk.krakow.pl, besøkt 30. august 2022[Hentet fra Wikidata]