Sarvāstivāda
Sarvāstivāda (sanskrit; devanāgarī: सर्वास्तिवाद, brahmiskrift: 𑀲𑀭𑁆𑀯𑀸𑀲𑁆𑀢𑀺𑀯𑀸𑀤) var en av de tidlige buddhistiske skolene. Navnet kan oversettes med «teorien om at alt eksisterer».[a]
Skolen oppstod omkring 250 f.Kr. under regjeringstiden til keiser Aśoka. Skolen oppstod etter at Kashmir var blitt omvendt, og den kan ha vært et resultat av Aśokas misjonering i Gandhāra.
Skolen ble etterhvert delt opp i syv mindre skoler.[b] Av disse fikk mūlasarvāstivādin stor innflytelse på tibetansk buddhisme. Klosterdisiplinen (vinaya) i Tibet er hentet fra mūlasarvāstivāda. De bar røde kapper, slik de også gjør i Tibet idag.[c]
Store deler av skolens kanon er bevart i den tibetanske og den kinesiske buddhistiske kanon.
Navnet
[rediger | rediger kilde]Ulike navneformer
[rediger | rediger kilde]Ordet sarvāstivāda (सर्वास्तिवाद) er sanskrit og betyr «teorien om at alt eksisterer». På pāli er navnet sabbatthivāda (𑀲𑀩𑁆𑀩𑀢𑁆𑀣𑀺𑀯𑀸𑀤).[2]
På tibetansk er navnet gzhi thams cad yod par smra ba las gyes pabdun (གཞི་ཐམས་ཅད་ཡོད་པར་སྨྲ་བ་ལས་གྱེས་པབདུན).[3]
Den vanligste navneformen på tradisjonell kinesisk er 說一切有部. På pinyin er det shuōyīqièyǒu-bù.[3][2][4]
På koreansk er navneformen 설일체유부 (hangul). Den uttales Seol ilche yu bu på McCune-Reischauer. På revidert romanisering av koreansk er uttalen Sŏl ilch'e yu bu.[4]
På japansk er navnet setsu issai u bu (hepburn). Det skrives セツイッサイウブ (katakana).[4]
På vietnamesisk er navnet Thuyết nhất thiết hữu bộ.[4]
På thai er navnet Sonwattiwat (สรวาสติวาท).
Flere navn forekommer i den kinesiske buddhistiske kanon:[5]
- ālíyémùluó sàpóxīdǐpótuō (阿離耶暮攞薩婆悉底婆拖), som er en transkripsjon av ārya mula-sarvāstivāda[5]
- shuō yīqiè yǒu (說一切有), som er en forkortelse.[5]
- sàwèi (薩衞)[5]
- sàpódìpó (薩婆帝婆), sàbōduō (薩波多), sàpóduō (薩婆多), sàpóduō bù (薩婆多部), sàpóduō zōng (薩婆多宗), sàpóāsīdǐpótuō (薩婆阿私底婆拖) og sàpóāsīdǐpódì (薩婆阿私底婆地)[5]
- yǒu bù (有部), yǒuzōng (有宗) og yǒubù zōng (有部宗)[5]
- shuōyīn bù (說因部), som er en oversettelse av hetuvādinaḥ[5]
- duōbù (多部)[5]
- yīqiè yǒu (一切有), yīqiè yǒu bù (一切有部) og yīqiè yǔyán bù (一切語言部)[5]
Etymologi
[rediger | rediger kilde]Det finnes ulike tolkninger av navnet. Den generelle konsensus er at det består av de tre delene sarva «alt» + asti «eksisterer» + vāda «vei», «tale», «lære» eller «teori».[2]
De mente at alle fenomener (dharmaer), kinesisk: fǎ (法), har en virkelig eksistens. De analyserte disse dharmaer i fem grupper, som inkluderte 75 distinkte dharmaer (七十五法, qīshí wǔ fǎ).[4]
I det 4. eller 5. århundre e.Kr. skrev den indiske yogācāra-filosofen Vasubandhu avhandlingen Abhidharmakośakārikā (Toh. 4089) og kommentaren Abhidharmakośabhāṣya (AKS, Toh. 4090). På side 25c-d av AKS heter det at:[6]
Den som hevder eksistensen til dharmaene i de tre tidsperiodene [fortid, nåtid og fremtid] blir ansett å være en sarvāstivādin.
Dette stemmer også overens med den kinesiske betegnelsen shuōyīqièyǒu-bù (說一切有部) som betyr «sekten som hevder at alle ting eksisterer» eller «eksistens-sekten». Xuánzàng (玄奘, 602–664) brukte denne benevnelsen, da han i årene 656–659 e. Kr oversatte Abhidharma mahāvibhāṣaśāstra til kinesisk.[7]
Sarvāstivāda var også kjent som hetuvāda (हेतुवाद) og hetuvādinaḥ, på kinesisk shuōyīn bù (說因部). Hetu (हेतु) betyr «årsaker». Dette indikerer at skolen la vekt på kausalitet og betingelser.[8]
Skolen ble også omtalt som yuktivāda (युक्तिवाद). Dette navnet er avledet av yukti, som betyr «fornuft» eller «logikk». Dette viser til deres bruk av rasjonelle argumenter og syllogismer (to premisser og en konklusjon).
Historie
[rediger | rediger kilde]Tidlig historie
[rediger | rediger kilde]
Charles Prebish (1975)[9]
Theravādamunken K. L. Dhammajoti (f. 1949), som hadde spesialisert seg på sarvāstivādaskolens abhidharma, skrev:[10]
Det har vært spekulert i om sarvāstivāda var kjettere som ble utvist fra det opprinnelige buddhistiske klosterfellesskapet (sthaviravāda) under det tredje buddhistiske konsil omkring året 250 f.Kr. Ifølge denne tradisjonen ble skolen utvist fra oldtidsriket Magadha og flyttet deretter til det nordvestlige India.[11]
Grunnleggeren av skolen var ifølge skolen selv en viss Rahula (羅怙羅, luóhùluó) eller Mahākātyāyanīputra (迦多衍尼子, jiāduōyǎnnízí).[4] Skolens egen tradisjon forteller om at den ble grunnlagt etter at munken Madhyāntika omvendte bystaten Kāśmīra. Kāśmīra hadde nære bånd med Gandhāra, og det har blitt argumentert for at skolen var et resultat av Aśokas misjonering i Gandhāra.[9]
En tredje tradisjon sier at skolen ble opprettet i Mathura av patriarken Upagupta.[9] Upagupta sies å ha vært den femte patriarken etter Mahākāśyapa, Ānanda, Madhyāntika og Śāṇakavāsin. I tradisjonen til chán betraktes han som den fjerde patriark; de teller ikke med Madhyāntika.
Kushriket
[rediger | rediger kilde]
Sarvāstivāda nøt beskyttelsen fra keiser Kanishka (omkring 127–150 e.Kr.). Han var keiser i Kushriket, og på denne tiden ble skolen i stor grad styrket. Den ble en av de mest dominerende sekter i det nordlige India for århundrer fremover. Den blomstret i det nordvestlige India, i det nordlige India og sentral-Asia. Derifra gikk dens doktriner videre til Kina, Korea og Japan, hvor de ble vidt studert.[4]
Da sarvāstivādaskolen holdt en synode i Kashmir under regjeringstiden til Kanishka II (158–176 e. Kr.), ble Aṣṭagrantha (T. 1543)[13] oversatt på nytt fra sanskrit. Originalen hadde nemlig gjennomgått revisjoner. Den reviderte oversettelsen ble kjent som Jñānaprasthānaśāstra (T. 1544) eller «grunnlaget for kunnskap»).[14]
I tillegg vedtok synoden å omdanne den allerede nevnte Abhidharma mahāvibhāṣaśāstra (T. 1545) til en ortodoks autoritet.[7] Tilhengerne av denne ortodokse skolen ble kalt vaibhāṣika, «de som foreslår forskjeller», eller «partikularistene». De hadde også to tekster (T. 1546 og T. 1547) som var to varianter av samme tekst.[15][16]
Men i Gandhāra fantes det fortsatt retninger innen sarvāstivāda som holdt seg til den gamle Aṣṭagrantha. De skrev blant annet mange vibhaṣas (kommentarer) til den.[17]
Enkelte «vestlige mestere» fra Gandhāra og Baktria hadde synspunkter som divergerte fra vaibhāṣika. De skapte i så måte en ny litteratur:[18]
- Tattvasiddhiśāstra (T. 1646)
- Abhidharmahṛdaya (T. 1550)[19] og dens to kommentarer, Abhidharma hṛdayaśāstra (T. 1551)[20] og Saṃyuktābhidharma hṛdayaśāstra (T. 1552).[21]
- Den ovennevnte Abhidharmakośakārikā (Toh. 1490) av Vasubandhu og dens mange kommentarer. Dette verket kritiserte noen av de ortodokse synspunktene til vaibhāṣika.[18]
I det 5. århundre e. Kr. formulerte mesteren Saṃghabhadra, en robust respons til denne nye kritikken. Resultatet ble Abhidharma nyāyānusāraśāstra (T. 1562). [22][18]
Tarimørkenen
[rediger | rediger kilde]Tekster
[rediger | rediger kilde]Klosterdisiplinen
[rediger | rediger kilde]Sarvāstivādavinaya (षर्व्स्तिव्दविनय) er navnet på de regler og lover (vinaya) som eksisterte innenfor klosterfellesskapet (sangha) til sarvāstivāda. Det er også navnet på en tekstsamling som tilsvarer vinaya pitaka i pālikanonen til Theravādaskolen. Denne tekstsamlingen er bare blitt bevart i den kinesiske buddhistiske kanon i form av en oversettelse som ble påbegynt av Kumārajīva i årene 404–405 e.Kr. og som avsluttet av Vimalākşa like etter år 409. e.Kr. Den kinesiske oversettelsen bærer tittelen 十誦律 (shí sòng lǜ), «de ti resitasjoners vinaya», og består av 61 bokruller.[23]
Sarvāstivāda hadde sin utbredelse i det nordlige India, i det nordvestlige India og i Sentral-Asia.
Klosterreglene til denne skolen ble også praktisert i området omkring Yangtze i Kina, og lenger sør.
Abhidharma
[rediger | rediger kilde]Sarvāstivādaskolen hadde sine egne abhidharmatekster. De syv bøkene med Abhidhamma i Abhidhamma pitaka til theravāda er:[24]
De syv tekstene til sarvāstivā er:[24]
- Sangītiparyāyapāda («å resitere sammen»), skrevet av Śāriputra eller Mahākauṣṭhila (T. 1536)[25]
- Dharmaskandha («samling av dharmaer»), skrevet av Maudgalyāyana eller Śāriputra (T. 1537)[26]
- Dhātukāyapatha («grupper av elementer»), skrevet av Vasumitra eller Pūruṇa (T. 1540)[27]
- Prajñāptiśāstra («avhandling om benevnelser»), skrevet av Mahākātyāyana (T. 1538)[28]
- Vijñānakāya («kroppen av bevissthet»), skrevet av Devaśarman (T. 1539)[29]
- Prakaraṇapādaśāstra («eksponering»), skrevet av Vasumitra (T. 1541–T. 1542)[30][31]
- Jñānaprasthānaśāstra («grunnlaget for kunnskap») (T. 1543–T.1544)[13][14]
I kinesisk buddhisme kalles dette for «syv avhandlinger» (七論, qīlùn). De seks første er seks ṣaḍpāda śāstras (六足論, Liù zúlùn), også omtalt som Liù fēn āpítán (六分阿毘曇).[32]
Jñānaprasthâna (den syvende) etterfølger dem alle i relativ kronologi. Den inntar den viktigste plassen, mens de andre seks er supplementer til den. I årene 800–812 sammenlignet Yaśomitra (稱友, Chēngyǒu) Jñānaprasthâna med kroppen til et vesen, mens de andre seks var dens føtter (pādas).[32][e]
Tekstene er oppsummert i ovenstående kronologiske orden av Willemen et. al (1998). [34] [35] Den østerrikske filologen Erich Frauwallner (1898–1974) var uenig i plasseringen av tekst nr 4 og 5.[36]
Noter
[rediger | rediger kilde]- ^ Skolen var en av «de 20 skolene» (小乘二十部, xiǎoshèng èrshíbù) i eldre buddhisme. Av disse tilhørte 9 mahāsāṃghika-greinen: (1) mahāsāṃghika, (2) ekavyāvahārikaḥ, (3) lokottaravāda, (4) kukkuṭika (askefjellets huleskole), (5) bahuśrutīya, (6) prajñaptivādin, (7) caityaśaila, 8) avaraśaila, 9) uttaraśaila. 11 av skolene var utbrytere av sthaviravāda: 1) haimavata, 2) sarvâstivāda, 3) vātsīputrīya 4) dharmôttarīya, 5) bhadrayānīya, 6) sāṃmitīya, 7) śaṇḍāgārika, 8) mahīśāsaka, 9) dharmaguptaka, 10) kāśyapīya og 11) sautrāntika.[1]
- ^ «De syv mindre skolene» var (1) mūlasarvāstivāda, (2) kāśyapīya / suvarṣakāḥ, (3) dharmaguptaka, (4) mahīśāsaka, (5) tāmraṣāṭīyāḥ, (6) vibhajyavāda og (7) bahuśrutīya.
- ^ «Rødhattene» (kagyu, saka og nyingma) bærer også røde hatter, mens «gulhattene» (gelug) bærer gule hatter.
- ^ Mye av filosofien til sarvāstivāda finner vi i Abhidharmakośabhāṣya og mye finnes i modifisert form i yogācāra. Abhidharmakośabhāṣya er også mye påvirket av sautrāntika.[4]
- ^ Yaśomitra (稱友, Chēngyǒu) var en indisk lærd innenfor abhidharma, som virket i tidsrommet 800–812 e.Kr. Han er forfatteren av Sphuṭārthā Abhidharmakośavyākhyā, også kalt Abhidharmakośaṭīkā. Den tibetanske tittelen er chos mngon pa’i mdzod kyi ’grel bshad (ཆོས་མངོན་པའི་མཛོད་ཀྱི་འགྲེལ་བཤད།). Den er bare er bevart på sanskrit og på tibetansk. Den har katalognr Peking no. 5593.[33]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ DDB 2002
- ^ a b c BuddhistDoor
- ^ a b Wisdomlib 2024
- ^ a b c d e f g h DDB 1997
- ^ a b c d e f g h i DDB 2015
- ^ a b Padmakara Translation Group
- ^ a b Taishō Shinshu Daizokyo, bind 27, tekst nr 1545
- ^ Wisdomlib 2024
- ^ a b c Prebish, side 42-43
- ^ a b Dhammajoti, side 55
- ^ Kaluphana 1975, side 42-43
- ^ Willemen 1998, side 103
- ^ a b Taishō Shinshu Daizokyo, bind 26, tekst nr 1543
- ^ a b Taishō Shinshu Daizokyo, bind 27, tekst nr 1544
- ^ Taishō Shinshu Daizokyo, bind 28, tekst nr 1546
- ^ Taishō Shinshu Daizokyo, bind 28, tekst nr 1547
- ^ Westerhoff 2018, side 61
- ^ a b c Dhammajoti, side 57
- ^ Taishō Shinshu Daizokyo, bind 28, tekst nr 1550
- ^ Taishō Shinshu Daizokyo, bind 28, tekst nr 1551
- ^ Taishō Shinshu Daizokyo, bind 28, tekst nr 1552
- ^ Taishō Shinshu Daizokyo, bind 28, tekst nr 1562
- ^ Taishō Shinshū Daizokyō, bind 23, tekt nr 1435
- ^ a b Varma
- ^ Taishō Shinshu Daizokyo, bind 26, tekst nr 1536
- ^ Taishō Shinshu Daizokyo, bind 26, tekst nr 1537
- ^ Taishō Shinshu Daizokyo, bind 26, tekst nr 1540
- ^ Taishō Shinshu Daizokyo, bind 26, tekst nr 1538
- ^ Taishō Shinshu Daizokyo, bind 26, tekst nr 1539
- ^ Taishō Shinshu Daizokyo, bind 26, tekst nr 1541
- ^ Taishō Shinshu Daizokyo, bind 26, tekst nr 1542
- ^ a b DDB 2003
- ^ Wogihara 1932-1936
- ^ Willemen 1998, side 160-229
- ^ Willemen 1998, side 171-175
- ^ Frauwallner 1996
Kilder
[rediger | rediger kilde]- BuddhistDoor. sarvāstivāda. Buddhist Door, buddhistdoor.net.
- Dhammajoti, Kuala Lumpur (2007). Sarvastivada Abhidharma, 3. utgave. Kyoto: Centre of Buddhist Studies, The University of Hong Kong. ISBN 9789889929619. http://hdl.handle.net/10722/117674.
- Digital Dictionary of Buddhism (16. mars 2003). 六足論 Basic Meaning: six treatises of the Sarvâstivāda school. Digital Dictionary of Buddhism, buddhism-dict.net, oppdatert 30. januar 2021.
- Digital Dictionary of Buddhism (1. november 1997). 說一切有部 Basic Meaning: Sarvâstivāda school. Digital Dictionary of Buddhism, buddhism-dict.net, oppdatert 30. april 2020.
- Digital Dictionary of Buddhism (4. april 2002). 小乘二十部 Basic Meaning: twenty schools of lesser vehicle Buddhism. Digital Dictionary of Buddhism, buddhism-dict.net, oppdatert 17. juni 2006.
- Digital Dictionary of Buddhism (4. august 2015). Digital Dictionary of Buddhism: Indian School Names Index [updated: 8/4/2015]. Digital Dictionary of Buddhism, buddhism-dict.net.
- Kalupahana, David J. (12. desember 1975). Causality: The Central Philosophy of Buddhism. University Press of Hawaii. ISBN 978-0-8248-0298-1.
- Varma, C. B. 082 - The Buddha's Teaching of Abhidhamma / बुद्ध की अभिधर्म-देशना. The Illustrated Jataka : Other Stories of the Buddha.
- Frauwallner, Erich (10. januar 1996). Studies in Abhidharma Literature and the Origins of Buddhist Philosophical Systems (Suny Series in Indian Thought: Texts and Studies). State University of New York Press. ISBN 0791427005. ISBN 978-0791427002.
- Padmakara Translation Group (2024). Abhidharma མངོན་པ།. ,besøkt 9. desember 2024.
- Prebish, Charles S. (1. juli 1975). Buddhism: A Modern Perspective. Penn State University Press. ISBN 0-271-01195-5. ISBN 0 271 01185 8.
- Westerhoff, Jan (31. juli 2018). The Golden Age of Indian Buddhist Philosophy in the First Millennium CE. Oxford University Press. ISBN 978-0198732662.
- Willemen, Charles, Dessein, Bart og Cox, Collett (1. desember 1997). Sarvâstivāda Buddhist Scholasticism. Leiden: Brill. ISBN 978-90-04-10231-6.
- Wittern, Christian (2. desember 2002). T26N1536 毘達磨集異門足論 a1 pi2 da2 mo2 ji2 yi4 men2 zu2 lun4 あびだつましゅういもんそくろん. WWW Database of Chinese Buddhist texts, versjon 2A.
- Wittern, Christian (2. desember 2002). T26N1537 阿毘達磨法薀足論 a1 pi2 da2 mo2 fa3 yun4 zu2 lun4 あびだつまほううんそくろん. WWW Database of Chinese Buddhist texts, versjon 2A.
- Wittern, Christian (2. desember 2002). T26N1538 施設論 shi1 she4 lun4 せせつろん. WWW Database of Chinese Buddhist texts, versjon 2A.
- Wittern, Christian (2. desember 2002). T26N1539 阿毘達磨識身足論 a1 pi2 da2 mo2 shi4 shen1 zu2 lun4あびだつましきしんそくろん. WWW Database of Chinese Buddhist texts, versjon 2A.
- Wittern, Christian (2. desember 2002). T26N1540 阿毘達磨界身足論 a1 pi2 da2 mo2 jie4 shen1 zu2 lun4 あびだつまかいしんそくろん. WWW Database of Chinese Buddhist texts, versjon 2A.
- Wittern, Christian (2. desember 2002). T26N1541 衆事分阿毘曇論 zhong4 shi4 fen1 a1 pi2 tan2 lun4 ししゅじぶんあびどんろん. WWW Database of Chinese Buddhist texts, versjon 2A.
- Wittern, Christian (2. desember 2002). T26N1542 阿毘達磨品類足論 a1 pi2 da2 mo2 pin3 lei4 zu2 lun4 あびだつまほんるいそくろん. WWW Database of Chinese Buddhist texts, versjon 2A.
- Wittern, Christian (2. desember 2002). T26N1543 阿毘曇八鍵度論 a1 pi2 tan2 ba1 jian4 du4 lun4 あびどんはっけんどろん. WWW Database of Chinese Buddhist texts, versjon 2A.
- Wittern, Christian (2. desember 2002). T26N1544 阿毘達磨發智論 a1 pi2 da2 mo2 fa1 zhi4 lun4 あびだつまほっちろん. WWW Database of Chinese Buddhist texts, versjon 2A.
- Wittern, Christian (2. desember 2002). T27N1545 阿毘達磨大毘婆沙論 a1 pi2 da2 mo2 da4 pi2 po2 sha1 lun4 あびだつまだいびばしゃろん. WWW Database of Chinese Buddhist texts, versjon 2A.
- Wittern, Christian (2. desember 2002). T28N1546 阿毘曇毘婆沙論 a1 pi2 tan2 pi2 po2 sha1 lun4 あびどんびばしゃろん. WWW Database of Chinese Buddhist texts, versjon 2A.
- Wittern, Christian (2. desember 2002). T28N1547 䈂婆沙論 bing3 po2 sha1 lun4 びばしゃろん. WWW Database of Chinese Buddhist texts, versjon 2A.
- Wittern, Christian (2. desember 2002). T28N1550 阿毘曇心論 a1 pi2 tan2 xin1 lun4 あびどんしんろん. WWW Database of Chinese Buddhist texts, versjon 2A.
- Wittern, Christian (2. desember 2002). T28N1551 阿毘曇心論經 a1 pi2 tan2 xin1 lun4 jing1 あびどんしんろんきょう. WWW Database of Chinese Buddhist texts, versjon 2A.
- Wittern, Christian (2. desember 2002). T28N1552 雜阿毘曇心論 za2 a1 pi2 tan2 xin1 lun4 ぞうあびどんしんろん. WWW Database of Chinese Buddhist texts, versjon 2A.
- Wittern, Christian (2. desember 2002). T29N1562 阿毘達磨順正理論 a1 pi2 da2 mo2 shun4 zheng4 li3 lun4 あびだつまじゅんしょうりろん. WWW Database of Chinese Buddhist texts, versjon 2A.
- Wogihara, Unrai (1932–1936). Sphuṭārthā Abhidharmakośavyākhyā by Yaśomitra. Tokyo.
- Wisdomlib (11. august 2024). Hetuvada, Hetuvāda, Hetu-vada: 12 definitions.
- Wisdomlib (24. oktober 2024). Sarvastivada, Sarvāstivāda, Sarvasti-vada: 11 definitions.