Den kinesiske buddhistiske kanon
Den kinesiske buddhistiske kanon (大藏經; Kantonesisk: Dai Zorng Ging; Mandarin: Dà Zàng Jīng; koreansk: Dae Jang Kyung; japansk: Daizōkyō; vietnamesisk: Đại Tạng Kinh) er en fellesbenevnelse på kanoniske buddhistiske tekster i Kina, Korea og Japan. Dà Zàng Jīng betyr «det store skattkammer av tekster», og omfatter tekster fra både de tidlige buddhistiske skolene og mahāyāna-skolene.
Den første trykte utgave i Szechuan i årene 972–983 e.Kr. bestod av 1 076 tekster i 480 bind. Den ble etterfulgt av mange forskjellige utgaver på forskjellige steder og til forskjellige tider. De to mest brukte utgavene idag er Taishō Shinshū Daizokyō og Dainippon Zokuzōkyō.
Tripitaka Koreana
[rediger | rediger kilde]
Tripitaka Koreana fra 1200-tallet er verdens største og eldste intakte kinesiske buddhistiske kanon, og er uten noen kjent skrivefeil i dens 52 382 960 tegn, mer enn 1 514 titler og 6 568 bind. 19 tekster i Tripitaka Koreana er ikke tilstede i Taishō Shinshū Daizokyō, omtalt nedenfor.
Dàmíng sānzáng shèngjiào mùlù
[rediger | rediger kilde]Dàmíng sānzáng shèngjiào mùlù (大明三藏聖教目錄) var grunnlaget for katalogen over 1662 kinesiske buddhistiske tekster, publisert av Bunyiu Nanjio (1849–1927) i 1883.[1] Katalogen ble brukt av sinologer på 1800-tallet og i store deler av 1900-tallet, og refererer til 17 tekster som ikke finnes i versjonene nedenfor.
Dainippon Zokuzōkyō
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Dainippon Zokuzōkyō, bind 1–50
Dainippon Zokuzōkyō (卍大日本續藏經), «Skattkammeret av buddhistiske tekster, samlet i Japan» (1912–1922), ofte forkortet Zokuzokyō eller 卍, består av 150 bind og inneholder 1684 tekster.
Dainippon Zokuzōkyō kalles ofte et «supplement» til Taishō Shinshū Daizokyō. De to utgavene overlapper hverandre; mange tekster i Dainippon Zokuzōkyō finnes også i Taishō Shinshū Daizokyō.
Dainippon Zokuzōkyō er rik på eksegeser til mahāyāna-sūtraer av kinesiske buddhister og som ikke er bevart andre steder. Den utgjør (sammen med Taishō Shinshū Daizokyō) den primære referanse til østasiatisk buddhisme, både blant buddhister og filologer.
Taishō Shinshū Daizokyō
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Taishō Tripiṭaka
Taishō Shinshū Daizokyō (大正新修大藏經), «buddhistisk kanon publisert under (den japanske) Taishō-æraen (1912–1926)», ofte forkortet Taishō (大正), er en tekstsamling i 100 bind som ble utgitt fra 1924 til 1935.[2]
Tekstsamlingen baserer seg på kinesiske tekster i eldre japanske manuskripter (fra det 8. århundre og fremover) og Tripitaka Koreana.
Zhōnghuá Dàzángjīng
[rediger | rediger kilde]Zhōnghuá Dàzángjīng (大日本續藏經), «Kinas skattkammer av buddhistiske tekster» i 106 bind, ble utgitt i Beijing i perioden 1984–1996. De 90 første bindene inneholder 1771 tekster. Denne versjonen inneholder 143 tekster som ikke er tilstede i Tripitaka Koreana, Taishō Shinshū Daizokyō eller Dainippon Zokuzōkyō.