Tripitaka Koreana

Tripitaka Koreana
Tripitaka Koreana ved Haeinsa.
Hangul		고려 대장경
Hanja		高麗大藏經
Revidert romanisering		Goryeo Daejanggyeong
McCune-Reischauer		Koryŏ Taejanggyŏng

Tripitaka Koreana
UNESCOs verdensarv
Tripitaka Koreana i Haeinsatempelet
Land		Sør-Korea
Innskrevet		1995
Kriterium		IV, VI
Se også		Verdensarvsteder i Asia
Referanse		UNESCO nr. 737
Tripitaka Koreana (Sør-Korea)

Tripițaka Koreana er en koreansk samling av mahāyāna-tekster, som er inngraverte på 81 340 trykkplater av tre fra 1200-tallet. Det er verdens største og eldste intakte versjon av en buddhistisk kanon i kinesisk skrift, og er uten en eneste kjent skrivefeil i dens 52 382 960 tegn, mer enn 1514 titler og 6 568 bind. Hver treplate er 70 cm bred og 24 cm lang, tykkelsen varierer fra 2,6 til 4 cm, og veier 3–4 kilogram.

Skriftsamlingen befinner seg i dag i Sontempelet Haeinsa i Sør-Gyeongsangprovinsen i Sør-Korea.

Den første Tripitaka Koreana (1087)

Haeinsatempelet

Tripitaka Koreana ble opprinnelig inngravert på treplater i 1087 da det koreanske kongedømmet Goryeo ble invadert av Khitan i den tredje krig mellom Goryeo og Khitan. Arbeidet med å gravere tekstene inn på treblokkene ble ansett som en måte å påkalle Buddhas hjelp.

Goryeo var navnet på Korea fra det 10. århundre fram til det 14. århundre. Tekstsamlingen ble derfor opprinnelig kalt egentlig Koryŏ Taejanggyŏng (MR) eller Goryeo Daejanggyeong (RR).

Under den mongolske invasjonen av Korea i 1232, ble den første utgaven ødelagt av hærstyrkene til Djengis Khan; bare noen få spredte deler av trykkplatene er bevart. «Koryŏ Tripitaka» tjente senere som referanse for Taishō Shinshū Daizokyō.

Den andre Koreana Tripitaka (1236-1251)

Under den mongolske invasjonen ble Goryeos hovedstad flyttet til Ganghwa-do. Der beordret kong Gojong å lage en ny og revidert utgave.

Inngraveringen på treplater tok 16 år, fra 1236 til 1251. I 1398 ble platene flyttet til Haeinsatempelet, hvor de er oppbevart i fire bygninger.

Hver treplate ble laget av bjørk fra de sørlige øyene av Korea, og ble behandlet på en spesiell måte for å hindre forringelse av treverket. Treplatene ble først lagt i sjøvann i tre år, hvorpå de ble beskåret til sin endelige form og kokt i saltvann.

Etterpå ble treplatene plassert i skyggen og utsatt for vind i tre år, før tekstene ble inngravert. Etter at hver treplate var blitt inngravert med tekst, ble de dekt av en giftig lakkering som holdt insekter unna, og med metall for å hindre at treet skulle vri seg.

På hver treplate er det på begge sidene inngravert 23 linjer med tekst, med 14 tegn per linje, det vil si 644 tegn på hver treplate.

Kalligrafien er en vakker kinesisk stil fra Sung-Kina, og Tripitaka Koreana er derfor kjent for sin estetiske verdi.

Stilen er svært konsistent, og kan tyde på at én enkelt mann inngraverte hele samlingen. Ifølge koreanske kilder ble arbeidet utført av mester-kalligrafen Ou-yang Hsun. Det er imidlertid senere blitt antatt at en gruppe på 30 menn arbeidet med å gravere tekstene på platene.

Tripitaka Koreana er også enestående i sitt slag fordi fordi den inneholder unike gjengivelser av flere tekster i versjoner på gammelt Nordlige Sung-kinesisk, Khitansk, og gammel-koreansk. I tillegg inneholder den tekster skrevet av respektable koreanske munker. Tripitaka Koreana er orientalistenes eneste kilde til mange av de eldre kinesiske og khitan-versjonene av tekstene.

Haeinsatempelet i ble i 1995 plassert på UNESCOs verdensarvliste. UNESCOs komité har beskrevet Tripitaka Koreana som en av de «aller viktigste og mest komplette samling av buddhistiske lærebøker i verden».

Tripitaka Koreana i moderne bokform

Tripitaka Koreana 高麗大藏經 (Gāolìdàcáng Jīng), ofte forkortet som 高麗, finnes også i en moderne bokform, bestående av 47 bind og inneholdende 1514 tekster. 19 av dens tekster er ikke tilstede i Taishō Shinshū Daizokyō:

Bind	Tekst nr	Tittel
32	1064	Av hui4 yuan4 (慧苑 ): xin1 yi4 da4 fang1 guang3 fo2 hua1 yan2 jing1 yin1 yi4 (新譯大方廣佛華嚴經音義)
34	1257	Av ke3 hong2 (可洪): xin1 ji2 zang4 jing1 yin1 yi4 sui2 (新集藏經音義隨函錄)
35	1258	Skrevet av T'ai Tsung fra det nordlige Sung-dynastiet (北宋) (976-997): yu4 zhi4 lian2 hua1 xin1 lun2 hui2 wen2 ji4 song4 (御製蓮華心輪回文偈頌)
35	1259	Skrevet av T'ai Tsung: yu4 zhi4 mi4 zang4 quan2 (御製秘藏詮)
35	1260	Skrevet av T'ai Tsung: yu4 zhi4 xiao1 yao2 yong3 (御製逍遙詠)
35	1261	Skrevet av T'ai Tsung: yu4 zhi4 yuan2 shi4 (御製緣識)
38	1402	Samlet av Sugi i det 38. året av Kojong (高宗), Koryŏ dynastiet (高麗) 1251: gao1 li4 guo2 xin1 diao1 da4 zang4 jiao4 zheng4 bie2 lu4 (高麗國新雕大藏校正別錄)
39	1405	da4 zang4 mu4 lu4 (大藏目錄)
45	1500	Samlet av Yŏn sŏnsa (連禪師) i årene av Kojong (高宗) (1214–1259), under Koryŏ dynastiet (高麗), og utgitt med et appendix av Chŏn Kwang-jae (全光宰) i området Chinan (晉安), Kyŏngsang-provinsen (慶尚道) i den 9. måned av det 35. år av Kojong (高宗) (1248), Koryŏ dynastiet (高麗): nan2 ming2 quan2 he2 shang4 song4 zheng4 dao4 ge1 shi4 shi2 (南明泉和尚頌證道歌事實)
45	1503	Skrevet av Ch'ing-hsiu med hjelp av to disipler, Ch'ing (靜) og Yün (筠) i det 10. år av Pao Ta (保大), i det Sørlige T'ang dynastiet (南唐) (952): zu3 tang2 ji2 (祖堂集)
45	1504	Samlet av Ch'en Shih under dynastiet Ming (明) (1368–1644): da4 zang4 yi1 lan3 ji2 (大藏一覽集)
46	1505	Skrevet av Hyesim i det 13. året av Kojong (高宗), Koryŏ dynastiet (高麗) 1226: chan2 men2 nian1 song4 ji2 (禪門拈頌集)
47	1507	Skrevet av Kyunyŏ (923-973), Koryŏ dynastiet (高麗). Ch'ongi (天其) fant denne teksten i Kap-klosteret (岬寺), våren 1226: shi2 ju4 zhang1 yuan2 tong1 ji4 (十句章圓通記)
47	1508	Skrevet av Kyunyŏ (均如): Sŏk hwa ŏm ji kwi jang wŏn t'ong ch'o (Kinesisk: 釋華嚴旨歸章圓通鈔, shi4 hua1 yan2 zhi3 gui1 zhang1 yuan2 tong1 chao1)
47	1509	Skrevet av Kyunyŏ (均如): Hwa-ŏm-gyŏng sam-bo-jang wŏn-t'ong-gi (Kinesisk: 華嚴經三寶章圓通記, hua1 yan2 jing1 san1 bao3 zhang1 yuan2 tong1 ji4)
47	1510a	Skrevet av Kyunyŏ (均如): Sŏk hwa-ŏm-gyo pun-gi wŏn-t'ong ch'o (Kinesisk: 釋華嚴經教分記圓通鈔, shi4 hua1 yan2 jing1 jiao4 fen1 ji4 yuan2 tong1 chao1)
47	1510b	Skrevet av Hyŏk Yŏn-jŏng (赫連挺), den 1. måned, i det 29. år av Munjong (文宗), Koryŏ dynasty (高麗) (1075). (Kinesisk: 大華嚴首座圓通兩重大師均如傳幷序)
47	1511	Samlet av Wang Tzu-ch'eng av Yüan dynasty (元) (1280–1368) med et forord av Yi Sun-bo (李純甫), 2. år av Kangjong (康宗), Koryŏ dynastiet (高麗) (1213): Li nien mi t'o tao ch'ang ch'an fa (Kinesisk:(禮念彌陀道場懺法, li3 nian4 mi2 tuo2 dao4 chang3 chan4 fa3)
47	1514	En katalog: Ko-ryŏ tae-jang-gyŏng po-yu mong-nok (Kinesisk:(高麗大藏經補遺目錄, gao1 li4 da4 zang4 jing1 bu3 yi2 mu4 lu4)

Se også

• Den kinesiske buddhistiske kanon
• Mahâyâna