Rygnestadtunet
| Rygnestadtunet | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Norge | ||
| Nettside | setesdalsmuseet | ||
 Rygnestadtunet 59°15′46″N 7°29′22″Ø | |||
Rygnestadtunet er et gårdsmuseum med bygninger på Nordigard, Nørdre Rygnestad i Valle i Setesdal, like ved stedet hvor R 9 og RV 45 møtes. Det står nøyaktig slik som da det ble stående tomt i 1919, tunet ble fredet i 1923 og ble gjort til museum i 1940. Gravfunn tyder på at stedet hadde bosetting på 900-tallet. Rygnestadtunet en del av Setesdalsmuseet.[1]
Rygnestadtunet er et autentisk gårdstun med tradisjonell byggeskikk[2] som består av bekkekvern (1), våningshus ( 2), tre-etasjes loft (3), låve og stall (4), sauefjøs (5), fjøs (6), loft (7), smie (8) og badstue (9). Nyeloftet («nyelopte») med svalgang på fire sider står litt for seg selv.[3] Skikken med å bygge et hus for hver funksjon på rekke nedenfor våningshuset var vanlig i dalen og holdt seg helt opp til andre verdenskrig. Museumstunet omfatter bare det gamle tunet. Det nye tunet på Nordigard Rygnestad ligger like nedenfor.
Bygningene
[rediger | rediger kilde]Rygnestadloftet
[rediger | rediger kilde]Den mest kjente bygningen i tunet er det såkalte Rygnestadloftet (7), som er antatt bygget av Vonde-Åsmund Rygnestad (1540–1596) i 1590.[4] Det er verdsatt for sine fine proporsjoner, sitt svært gode håndverk og for materialbruken. Laftet har særlig store dimensjoner og er hugget til oval form. Det er stokker opp til 90 cm og fordi de er tilhugget var tømmerstokkene trolig en del større.[3][5] Døren er bare 1 meter høy mens dørstokken er en halv meter høy. Trappen til loftet er laget av en eneste stokk. Loftet ble ifølge tradisjonen brukt til forsvar. Der er en liten luke som fører til en underjordisk gang som endte opp i holtet noen ti-metre ovenfor loftet og som man kunne unnslippe gjennom.[6]
Første etasje, bursdelen, ble brukt til lagring av matvarer. Her står også en seng. Andre etasje er til lagring av klær, tekstiler og finere gjenstander. Etasjen har en svalgang. På baksiden er det utbygg for en såkalt "hemmelighet", en do som var åpen ned til bakken. I Setesdal er det ikke kjent andre eksempler på do i utbygg i svalgang.
Rygnestadloftet er et praktbygg og fungerte som statussymbol, men var først og fremst en bygning oppført for praktiske formål.[7] Veggene er dekket med malte og dekorerte tekstiler fra 1500-tallet. Stilistisk er to tekstiltrykk datert til 1550 med tydelig renessansepreg ifølge Sigrid Christie og disse har trolig blitt innført fra Flandern/Nederland.[8] [9]
Våningshuset
[rediger | rediger kilde]Våningshuset eller stovehuset, «stoga» har til venstre for inngangen en årestue, «gamlestog» med gammel innredning og jordgulv. Det røyksvarte tømmeret[3] er fra før Svartedøden 1349–1350 eller helt kanskje fra 1200-tallet. Til høyre for inngangen er «nyestog». Omkring 1800 ble denne stuen ombygget fra årestue til peis og skorstein. Skorsteinen gjorde det mulig å bygge på en etasje til. På forsiden av våningshuset har det opprinnelig gått en svalgang. For å få mønetaket i jevn høyde og å kunne utnytte trappegangen ble også "gammelstog" påbygget i høyden. «Nystog» ble brukt til opphold og lettere matlaging, mens "gammelstog" ble brukt til grovkjøkken.[10]
Gamleloftet
[rediger | rediger kilde]«Trihågloptet» er en uvanlig konstruksjon. Det er bygget i tre etasjer. Det vanlige var å bygge i to. Det er bygget ovenfra og ned ved at øverste, den laftede delen, er bygget på utkragete stokker fra våningshusets andre etasje. Senere, antagelig kort tid etterpå, ble de to underste etasjene bygget. De er ikke uført i laft, som ellers var vanlig, men i en lettere konstruksjon. I første og andre etasje hadde loftet veggfaste senger, men det var ellers brukt til lager for mat og klær.
Øvrige bygninger
[rediger | rediger kilde]Uthusbygningene som låve, stall, fjøs, smie og badstu er i hovedsak bygget på 1800-tallet. Fjøs og sauefjøs er plassert like ved foruttaket i enden av låven.
Like etter 1900 gjennomgikk bygningene en modernisering. Låven ble påbygget i høyden. Den fikk kjørebro og stallen ble satt under samme tak som låven. De bygningsmessige trekkene etter den gamle bruksmåten er godt synlige i bygningene.
Bygninger som badstu og smie ble plassert et stykke fra de andre bygningene. Grunnen var hensynet til brannfaren i disse bygningene.
Badstuen ble brukt til tørking av korn og røyking av kjøtt.
Galleri
[rediger | rediger kilde]-
Rygnestadtunet. -
Hågeloptet og våningshuset. -
Låven - den største av uthusbygningene. -
Kvernhuset. -
Årestuen (den eldste delen av boligen) -
Peis (grue) og jernovn i nyere del av boligen -
Lafting og utkraging for svalgang, nyloftet -
Nyloftet, dør til 1. etasje og trapp til 2. etasje
Gjenbruk av bygningsdeler
[rediger | rediger kilde]Både i våningshuset og loftet finnes bygningsdeler som antas å komme fra Nomeland stavkirke i Valle som ble revet omtrent samtidig som våningshuset ble bygget.
Slåttedag
[rediger | rediger kilde]Midt i juli arrangeres hvert år slåttedag på Rygnestad, i samarbeid mellom Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder, Setesdalsmuseet og grunneierne. Det blir demonstrert ljåslått med langorv og stuttorv, bryning og sliping av ljå, det serveres slåttegraut og arrangeres konkurranse i ljåslått.[11] Arrangementet er en del av satsing på kulturlandskapspleie og vern av immateriell kultur.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Museums in Norway. Oslo: Museumsnytt. 1989. ISBN 8274320042.
- ^ Utvalgte kulturlandskap i jordbruket. [Oslo]: Direktoratet for naturforvaltning. 2009.
- ^ a b c Bugge, Gunnar (1990). Stav og laft i Norge =: Early wooden architecture in Norway. Oslo: Norsk arkitekturforl. ISBN 9788275320030.
- ^ Norge. Oslo: Cappelen. 1963.
- ^ Bergenhus, Olav T. (1984). Lafting og lafteteknikk. [Oslo]: Yrkesopplæring. ISBN 8258503022.
- ^ Engelstad, Eivind S. (1964). Kongeboliger og nasjonalskatter i Norge. Oslo: Hjemmenes forlag.
- ^ Aas, Erik: Hva er byggeskikk? I Hus i norsk natur, utgitt av Norges naturvernforbund, 1968.
- ^ Gundhus, Grete (1996). Trykte 1500-talls tekstiler i Rygnestadloftet: undersøkelser, konservering og restaurering. Oslo: Norsk institutt for kulturminneforskning. ISBN 8242607370.
- ^ Ruth Hamran: Billedsamlingen i Rygnestadloftet, Valle i Setesdal: fra senmiddelalder til reformasjon og renessanse. Novus forlag 2002. [ http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011062308149]
- ^ Arne Berg:Norske tømmerhus frå mellomalderen. B5 s.68
- ^ https://web.archive.org/web/20180702180134/https://www.fylkesmannen.no/nb/Aust--og-Vest-Agder/Landbruk-og-mat/Miljotiltak/slattedag-i-valle/. Arkivert fra originalen 2. juli 2018. Besøkt 02.07.2018.
Kilder
[rediger | rediger kilde]Rygnestadtunet, informasjonsblad fra Setesdalsmuset.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Rygnestadtunet – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- https://web.archive.org/web/20150924100633/http://www.setesdal.com/no/TellusView/?&TLl=no&TLp=246932
