Rolandas Makrickas
| Rolandas Makrickas | |||
|---|---|---|---|
| Født | 31. jan. 1972 (52 år)Biržai | ||
| Beskjeftigelse | Diplomat, katolsk prest (1996–), katolsk biskop (2023–) | ||
| Embete |
| ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Rolandas Makrickas (født 1972)[1] er en litauisk katolsk prelat som siden 2024 har vært koadjutor-erkeprest ved basilikaen Santa Maria Maggiore.
Han stod i Den hellige stols diplomatiske tjeneste fra 2006 til 2021, da han fikk ansvaret for omorganisering av administrasjonen av basilikaen. Han ble gitt den personlige titteln erkebiskop i 2023 og pave Frans utnevnte ham til kardinal-elekt den 6. oktober 2024.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Rolandas Makrickas er den yngste av fem barn.[2] Fordi sovjetiske myndigheter begrenset religiøs praksis og katekese, var hans tidlige religiøse utdannelse privat og kortfattet gjennomført. Slutten av sovjettiden tillot ham å få en mer omfattende forståelse av sin tro og måter å leve den utover i ritualene. Mens han var ung fløy han seilfly og vurderte kort en karriere innen luftfart.[2]
Han begynte på presteseminaret i Kaunas i 1990, det andre året det var i drift etter murens fall, og fra og med 1991 bodde han ved Det litauiske kolleg i Roma mens han studerte filosofi og teologi ved Det pavelige gregorianske universitet.[2]
Prest
[rediger | rediger kilde]Han ble ordinert til prest for bispedømmet Panevėžys den 30. juli 1996. Fra 1996 til 2001 var han undersekretær for Den litauiske bispekonferanse og ledet nasjonalkomiteen for det store jubileum i 2000. Han tok doktorgrad i kirkehistorie ved Gregoriana i 2004.[1]
Diplomatisk tjeneste
[rediger | rediger kilde]Han studerte ved det pavelige diplomatiske akademi fra 2003 til 2006 og begynte i Den hellige stols diplomatiske tjeneste den 1. juli 2006. Hans posteringer var ført til Bolivia,[2] og så i Georgia (der nuntiaturet også dekket Armenia og Aserbajdsjan), hvor han var vitne til ødeleggelsene fra den russisk-georgiske krig,[2] og i Sverige (2009-2013) hvor nuntiaturet var ansvarlig for alle de nordiske land.[1] Han tjenestegjorde i USA fra 2013 til 2017, en periode som også rommet et pavebesøk til landet.
I to år var han chargé d'affaires i Gabon og rådgiver i Kongo,[3] hvor han ble med i Kirkens sosiale tjenester og dessuten ledet et byggeprosjekt.[2]
Den 10. august 2019 begynte han i Seksjonen for alminnelige anliggender ved Statssekretariatet i Roma[1] som administrasjonssjef, den første ikke-italieneren som innehadde den stillingen.[4] I den rolle deltok han i omorganiseringen av Vatikanets økonomiske og administrative funksjoner.[2]
Basilikaen Santa Maria Maggiore
[rediger | rediger kilde]Den 15. desember 2021 utnevnte pave Frans ham til ekstraordinær kommissær med ansvar for å forvalte eiendelene til kapittelet for basilikaen Santa Maria Maggiore, med henvisning til «de spesielle kompleksiteter i den økonomiske og finansielle styring av kapittelet ... forverret av spredningen av [COVID-19]-pandemien».[5] Paven forlot et møte for å tilby ham stillingen i en kort samtale på gangen.[2] Til tross for den karakteriseringen av hans rolle, fungerte han gjentatte ganger som talsperson for basilikaens arrangementer og initiativer.[6][7][8][9]
Titulærerkebiskop
[rediger | rediger kilde]Den 23. februar 2023 gjorde paven ham til titulærbiskop av Tolentino med den personlige tittel erkebiskop.[1] Rolandas Makrickas ble bispeviet den 15. april samme år av kardinal Pietro Parolin, sammen med medkonsekratorene kardinal Stanislaw Rylko, erkeprest i Santa Maria Maggiore, og erkebiskop Edgar Peña Parra.[10]
Den 20. mars 2024, som avsluttet Makrickas' rolle som kommissær og redefinering av basilikaens kanikkers roller,[6] utnevnte pave Frans ham til koadjutor-erkeprest i Santa Maria Maggiore.[11]
Kardinal-elekt
[rediger | rediger kilde]Den 6. oktober 2024 kunngjorde pave Frans at han ville ta ham inn i kardinalkollegiet den 8. desember 2024.[12] Kort etter ble dato endret til 7. desember 2024.
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- Santa Sede e Lituania: la rinascita dello stato lituano nei documenti dell'archivio della Nunziatura Apostolica di Monaco di Baviera, 1915-1919, 2006
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Alessandro Mattei (1744-1820) *1743
- Kardinal Pietro Francesco Galleffi (1770-1837) *1819
- Kardinal Giacomo Filippo Fransoni (1775-1846) *1822
- Kardinal Antonio Saverio De Luca (1805-1883 ) *1845
- Erkebiskop Gregor (Leonhard Andreas) von Scherr, O.S.B. (1804-1877) *1856
- Erkebiskop Friedrich Josef von Schreiber (1819-1890) *1875
- Erkebiskop Franz Joseph von Stein (1832-1909 ) *1879
- Erkebiskop Joseph von Schork (1829-1905) *1891
- Biskop Ferdinand von Schlör (1837-1924) *1898
- Erkebiskop Johann Jakob von Hauck (1861-1943) *1912
- Biskop Ludwig Sebastian (1862-1943) *1917
- Kardinal Joseph Wendel (1901-1960 ) *1941
- Erkebiskop Josef Schneider (1906-1998) *1955
- Biskop Josef Stangl (1907-1979) *1957
- Pave Benedikt XVI (1927-) *1977
- Kardinal Pietro Parolin (1955-) *2009
- Erkebiskop Visvaldas Kulbokas (1972-) *2023[13]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d e «Rinunce e nomine, 11.02.2023» (pressemelding) (på italiensk). Holy See Press Office. 23. februar 2023.
- ^ a b c d e f g h «Diplomatinė tarnyba: nieko neprašyti ir nieko neatsisakyti». Šiaurės Rytai (på litauisk). 18. mars 2023. Besøkt 21. mars 2024.
- ^ Gagliarducci, Andrea (27. august 2019). «How the Vatican Secretariat of State is changing». Catholic News Agency.
- ^ «Lithuanian appointed as first non-Italian head of administration at Vatican's Secretariat of State». LRT. 28. august 2019.
- ^ «Holy See Press Office Communiqué, 15.12.2021» (pressemelding). Holy See Press Office. 15. desember 2021.
- ^ Piccione, Antonino (22. desember 2022). «An unprecedented living nativity scene in the heart of Rome». Omnes Magazine.
- ^ «Pope Francis Gives the Golden Rose to the 'Salus'» (pressemelding). Holy See Press Office. 4. desember 2023.
- ^ Rytel-Andrianik, Paweł (11. oktober 2023). «Archbishop Makrickas: St. Mary Major gets a new 'online door'». Vatican News.
- ^ Estores, Rechilda (9. juni 2023). «Pope's Basilica to celebrate Corpus Christi with relics of Saint Therese of Lisieux». Vatican News.
- ^ Campisi, Tiziana (15. april 2023). «Parolin: la pace non è frutto di trattati, ma si accoglie nel cuore per poi testimoniarla». Vatican News (på italiensk).
- ^ «Resignations and Appointments, 20.03.2024» (pressemelding). Holy See Press Office. 20. mars 2024.
- ^ «Annuncio di Concistoro l’8 dicembre per la creazione di nuovi Cardinali». Tägliches Bulletin (på italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 26. oktober 2024. Besøkt 6. oktober 2024.
- ^ www.catholic-hierarchy.org makricka, lest 8. oktober 2022