Biržai
| Biržai | |||
|---|---|---|---|
 | |||
|
| |||
| Land |  Litauen | ||
| Ligger ved | Apaščia | ||
| Postnummer | LT-41001 | ||
| Areal | 16,35 kvadratkilometer | ||
| Befolkning | 10 444[1] (2023) | ||
| Bef.tetthet | 638,78 innb./kvadratkilometer | ||
| Høyde o.h. | 53 meter | ||
| Nettside | www | ||
 Biržai 56°12′N 24°45′Ø | |||
Biržai er en by nord i Litauen. Den ligger ved elven Apaščia, en av kildeelvene til Lielupe, og ved innsjøen Širvėna.
Historie
[rediger | rediger kilde]Biržai var en del av Storhertugdømmet Litauen i lang tid og deretter i Det polsk-litauiske samvelde. Byen nevnes i kilder første gang i 1415 i anledning av at kong Jogaila besøker den. I 1589 gis Biržai byrettigheter.
Biržai slott, bygget på slutten av 1500-tallet, som da tilhørte fyrst Radziwiłł, ble erobret 26. august 1625 etter en fem dager lang beleiring av svenskene under Gustav II Adolf («uthan någott skott aff stycken, allenast medh skyfflar och spadher») og da falt 70 store og små kanoner og annet bytte i hendene på seierherren. Som en viktig forborg for Livland ble Biržai deretter ytterligere styrket, men i våpenhvilen som ble inngått i 1627 ble den avstått til Radziwiłł. I 1655 ble den igjen inntatt av svenskene.
På et møte i Biržai mellom tsar Peter den store og kong August den sterke, ble det inngått en traktat den
26. februar 1701, der tsaren forpliktet seg til å la 15.000–20.000 godt trentw fotfolk slutte seg til sakserne ved floden Daugava og forstrekke kongen 200.000 riksdaler for to år. Han frasa seg alle krav til Livland og Estland, selv ville han føre krig i Ingermanland. Tsaren ville også søke, gjennom generøse vennskapsgaver, å vinne over de mest innflytelsesrike menn i det polske parlament og overtale det til å erklære krig mot Sverige.
I juli 1701 ble Biržai inntatt av svenskene under Johan August Meijerfeldt den eldre, men gikk tapt i 1703 for russerne. Den 15. september (gammel stil) 1704 ble den inntatt igjen av svenskene under Adam Ludwig Lewenhaupt, som deretter sprengte slottet.
Ved Polens delinger falt byen til det russiske keiserdømme, hvor den tilhørte guvernementet Kovno og til grevene Tyszkiewicz.
Under Andre verdenskrig ble hele Biržais jødiske befolkning myrdet. Femten jøder ble skutt av tyske soldater på Biržai jødiske kirkegård i juli 1941.[2] Den 8. august 1941 myrdet SS og litauiske medløpere hele byens jødiske befolkning, rundt 2400 mennesker, ved å skyte dem ved en massegrav i en skoglund tre kilometer utenfor byen.[3]
Personer fra Biržai
[rediger | rediger kilde]- Vladas Jakubėnas (1903–1976), komponist, pedagog og musikkritiker
- Jonas Mekas (1922–2019), filmskaper, kunstner, dikter
- Vanda Briedienė (1932–2013), politiker
- Jonas Kondrotas (1943–2022), agronom og politiker
- Jonas Budrevičius født 1945), politiker
- Zenonas Kulys (født 1947), brigadegeneral
- Petras Narkevičius (født 1955), ingeniør og politiker
- Lionginas Virbalas (født 1961), katolsk ordensgeistlig og emeritert erkebiskop av Kaunas
- Gediminas Miškinis (født 1961), embedsmann, politiker og sportsfunksjonær
- Algirdas Taminskas (født 1962), jurist, borgerrettsforkjemper, dommer
- Rolandas Makrickas (født 1972), katolsk kurieerkebiskop
- Žydrūnas Savickas (født 1975), strongman og styrkeløfter
- Mantas Kvedaravičius (1976–2022), filmregissør og antropolog
- Simona Milišauskaitė (født 1979), poolbillardspiller
- Austra Skujytė (født 1979), syvkjemper
- Kęstutis Knizikevičius (født 1990), politiker, borgermester i kommunen Biržai
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Resident population by city / town at the beginning of the year, State Data Agency of Lithuania, 16. januar 2023, Wikidata Q112626509, https://osp.stat.gov.lt/en/statistiniu-rodikliu-analize?hash=e3b442ea-2047-4fe8-a8ef-a1c6ae9d842b
- ^ «Mass Murder of the Jews at Biržai Jewish Cemetery». Holocaust Atlas of Lithuania (på engelsk). Vilna Gaon State Jewish Museum. Besøkt 14. mars 2018.
- ^ «Mass Murder of the Jews from Biržai at the Pakamponys Forest». Holocaust Atlas of Lithuania (på engelsk). Vilna Gaon State Jewish Museum. Besøkt 14. mars 2018.