Hopp til innhold

Roger Beaussart

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Roger Beaussart
Født15. juli 1879[1][2]Rediger på Wikidata
Épinal
Død29. feb. 1952[2]Rediger på Wikidata (72 år)
Paris
BeskjeftigelseKatolsk prest (1903–), katolsk biskop (1935–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Katolsk erkebiskop
  • titulærbiskop (1935–)
  • titulær erkebiskop (1943–)
  • hjelpebiskop (1935–)
  • directeur du collège Stanislas (1928–1932) Rediger på Wikidata
NasjonalitetFrankrike
GravlagtPère Lachaise (1952–)[3]
Grave of Beaussart
Medlem avVichy National Council

Henri Roger Marie Beaussart ( 1879–1952) er en fransk katolsk prelat, og hjelpebiskop i Paris fra 1935 til 1945.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Roger Beaussart var sønn av Léon Beaussart, sjefredaktør for den konservative avisen Le Vosgien, og av Louise Chateignier.

Han var student ved Notre-Dames kor før han ble ordinert til prest for bispedømmet Paris den 19. desember 1903. Deretter tjente han i 22 år som underprefekt og deretter prefekt for filosofi ved Collége Stanislas. Han ble deretter etablissementets første aumonier i 1913 og tjenestegjorde deretter i hjelpesykehuset som ble etablert i bygningene under første verdenskrig. I 1925 ble han utnevnt til sogneprest i Saint-Jacques-du-Haut-Pas og returnerte deretter til Collége Stanislas for å bli dets direktør (1928-1932). Deretter ble han generalvikar, og erkediakon i Saint-Denis før han ble hjelpebiskop i 1935.

Siden sin tid ved Stanislas-kollegiets stod han nær Raïssa og Jacques Maritain og Vladimir Ghika, og var med om grunnleggelsen av Groupe d'études thomistes (1925).

I 1933 var han attaché ved undertegelsen konkordatet mellom Den hellige stol og Tyskland.

Hjelpebiskop i Paris

[rediger | rediger kilde]

Han ble 19. juni 1935 utnevnt til hjelpebiskop av Paris og titulærbiskop av Elatea. Den 9. oktober samme år ble han bispeviet av Paris' erkebiskop, kardinal Jean Verdier P.S.S.; medkonsekrerende vat biskop Pierre-André-Charles Petit de Julleville av Dijon, og biskop Georges-Eugène-Emile Choquet av Langres.

I følge Michèle Cointet utmerket biskop Beaussart seg før andre verdenskrig i uoffisielle diplomatiske oppdrag knyttet til hans ønske om en tilnærming mellom Pavestolen og Tyskland møtte han Franz von Papen, ambassadør i Wien, i 1938. I 1939 ble han sendt av den franske regjeringen i Spania for å få gjenopprettet forbindelser mellom generalissimo Franco og det spanske episkopat. Han er også leder av forskjellige sendeferder til Ungarn og Romania.[4]

Som hjelpebiskop av Paris fra 1935 til 1945 ble han valgt til kapitularvikar i 1940 etter kardinal Jean Verdiers død, noe som førte til at han ledet en patriotisk prosesjon til Notre-Dame den 19. mai 1940 med deltakelse av regjeringssjefen og mange regjeringsmedlemmer.[5] Han ble utnevnt til medlem av ungdomskommisjonen til Vichy-regjeringens Nasjonale Råd (Conseil national), fikk mandat av forsamlingen av kardinaler og erkebiskoper i Frankrike til å motsette seg planen om én enkelt ungdomsbevegelse,[6] og deretter utpekt av Emmanuel Suhard, erkebiskop av Paris, for å erstatte ham i Conseil national.[4]

I mai 1943 tilbød han seg å reise til Vatikanet, og der gjorde hva han kunne for å viderføre sitt prosjekt for å få bedret forholdene mellom den romerske kurie og tyskerne.[4]

Den 10. desember 1943 gav pave Pius XII ham tittelen som titulærerkebiskop av Mocisso.

Ved frigjøringen av Paris i august 1944 representerte han kardinal Suhard overfor de nye myndighetene, fordi Suhard, som rett før under begravelsen av Vichy-politikeren Philippe Henriot hadde bedt bønn om absolusjon (et normalt innslag i katolske requiemmesser), var persona non grata hos general de Gaulle.[7]

Tvunget til fratreden

[rediger | rediger kilde]

Roger Beaussart stod på listen over tolv mistenkte biskoper, opprettet av den franske komité for nasjonal frigjøring i september 1943, men var ikke lenger medtatt på den i juli 1944.[8] Etter en avtale mellom pave Pius XII og general de Gaulle ble han en av de fire biskopene i Frankrike som ble avskjediget fra sine embeder på slutten av andre verdenskrig; de andre var Henri-Édouard Dutoit, biskop av Arras, François-Louis Auvity, biskop av Mende, og Florent du Bois de La Villerabel, erkebiskop av Aix-en-Provence. Han innsendte leverte til slutt sin fratredelsesbrev i juli 1945.[9]

Biskop Roger Beaussart døde den 29. februar 1952 i Paris.

Hans vegravelse ble holdt i Notre-Dame-katedralen i Paris. Han ble gravlagt den 5. mars på Père-Lachaise-kirkegården (82. divisjon).[10]

Episkopalgenealogi

[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Léonore database, oppført som Henri Roger Marie Beaussart, Léonore 19800035/2/225, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 11339665v, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Le Monde, www.lemonde.fr, utgitt 6. mars 1952[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c Michèle Cointet: L'Église sous Vichy, 1940-1045. Perrin, 1998, p.328.
  5. ^ Cointet 1998, s. 11.
  6. ^ Cointet 1998, s. 158.
  7. ^ Cointet 1998, s. 341-343.
  8. ^ Cointet 1998, s. 353-355.
  9. ^ Cointet 1998, s. 357.
  10. ^ Archives de Paris. Cimetière du Père-Lachaise, registre journalier d'inhumations. Mars 1952, n° 330, vue 11-31.
  11. ^ catholic-hierarchy.org beau, lest 28. august 2024