Roger Beaussart
Roger Beaussart | |||
---|---|---|---|
Født | 15. juli 1879[1][2] Épinal | ||
Død | 29. feb. 1952[2] (72 år) Paris | ||
Beskjeftigelse | Katolsk prest (1903–), katolsk biskop (1935–) | ||
Embete |
| ||
Nasjonalitet | Frankrike | ||
Gravlagt | Père Lachaise (1952–)[3] Grave of Beaussart | ||
Medlem av | Vichy National Council |
Henri Roger Marie Beaussart ( 1879–1952) er en fransk katolsk prelat, og hjelpebiskop i Paris fra 1935 til 1945.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Roger Beaussart var sønn av Léon Beaussart, sjefredaktør for den konservative avisen Le Vosgien, og av Louise Chateignier.
Prest
[rediger | rediger kilde]Han var student ved Notre-Dames kor før han ble ordinert til prest for bispedømmet Paris den 19. desember 1903. Deretter tjente han i 22 år som underprefekt og deretter prefekt for filosofi ved Collége Stanislas. Han ble deretter etablissementets første aumonier i 1913 og tjenestegjorde deretter i hjelpesykehuset som ble etablert i bygningene under første verdenskrig. I 1925 ble han utnevnt til sogneprest i Saint-Jacques-du-Haut-Pas og returnerte deretter til Collége Stanislas for å bli dets direktør (1928-1932). Deretter ble han generalvikar, og erkediakon i Saint-Denis før han ble hjelpebiskop i 1935.
Siden sin tid ved Stanislas-kollegiets stod han nær Raïssa og Jacques Maritain og Vladimir Ghika, og var med om grunnleggelsen av Groupe d'études thomistes (1925).
I 1933 var han attaché ved undertegelsen konkordatet mellom Den hellige stol og Tyskland.
Hjelpebiskop i Paris
[rediger | rediger kilde]Han ble 19. juni 1935 utnevnt til hjelpebiskop av Paris og titulærbiskop av Elatea. Den 9. oktober samme år ble han bispeviet av Paris' erkebiskop, kardinal Jean Verdier P.S.S.; medkonsekrerende vat biskop Pierre-André-Charles Petit de Julleville av Dijon, og biskop Georges-Eugène-Emile Choquet av Langres.
I følge Michèle Cointet utmerket biskop Beaussart seg før andre verdenskrig i uoffisielle diplomatiske oppdrag knyttet til hans ønske om en tilnærming mellom Pavestolen og Tyskland møtte han Franz von Papen, ambassadør i Wien, i 1938. I 1939 ble han sendt av den franske regjeringen i Spania for å få gjenopprettet forbindelser mellom generalissimo Franco og det spanske episkopat. Han er også leder av forskjellige sendeferder til Ungarn og Romania.[4]
Som hjelpebiskop av Paris fra 1935 til 1945 ble han valgt til kapitularvikar i 1940 etter kardinal Jean Verdiers død, noe som førte til at han ledet en patriotisk prosesjon til Notre-Dame den 19. mai 1940 med deltakelse av regjeringssjefen og mange regjeringsmedlemmer.[5] Han ble utnevnt til medlem av ungdomskommisjonen til Vichy-regjeringens Nasjonale Råd (Conseil national), fikk mandat av forsamlingen av kardinaler og erkebiskoper i Frankrike til å motsette seg planen om én enkelt ungdomsbevegelse,[6] og deretter utpekt av Emmanuel Suhard, erkebiskop av Paris, for å erstatte ham i Conseil national.[4]
I mai 1943 tilbød han seg å reise til Vatikanet, og der gjorde hva han kunne for å viderføre sitt prosjekt for å få bedret forholdene mellom den romerske kurie og tyskerne.[4]
Den 10. desember 1943 gav pave Pius XII ham tittelen som titulærerkebiskop av Mocisso.
Ved frigjøringen av Paris i august 1944 representerte han kardinal Suhard overfor de nye myndighetene, fordi Suhard, som rett før under begravelsen av Vichy-politikeren Philippe Henriot hadde bedt bønn om absolusjon (et normalt innslag i katolske requiemmesser), var persona non grata hos general de Gaulle.[7]
Tvunget til fratreden
[rediger | rediger kilde]Roger Beaussart stod på listen over tolv mistenkte biskoper, opprettet av den franske komité for nasjonal frigjøring i september 1943, men var ikke lenger medtatt på den i juli 1944.[8] Etter en avtale mellom pave Pius XII og general de Gaulle ble han en av de fire biskopene i Frankrike som ble avskjediget fra sine embeder på slutten av andre verdenskrig; de andre var Henri-Édouard Dutoit, biskop av Arras, François-Louis Auvity, biskop av Mende, og Florent du Bois de La Villerabel, erkebiskop av Aix-en-Provence. Han innsendte leverte til slutt sin fratredelsesbrev i juli 1945.[9]
Biskop Roger Beaussart døde den 29. februar 1952 i Paris.
Hans vegravelse ble holdt i Notre-Dame-katedralen i Paris. Han ble gravlagt den 5. mars på Père-Lachaise-kirkegården (82. divisjon).[10]
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Biskop Claudio Rangoni (1559-1621) *1593
- Erkebiskop Wawrzyniec Gembicki (1559-1624) *1601
- Erkebiskop Jan Wężyk (1575-1638) *1620
- Biskop Piotr Gembicki (1585-1657) *1637
- Biskop Jan Gembicki (1602-1675) *1653
- Biskop Bonawentura Dobrogost Madaliński (1623-1691) *1672
- Biskop Jan Małachowski (1623-1699) *1677
- Erkebiskop Stanisław Szembek (1651-1721) *1690
- Biskop Felicjan Konstanty Szaniawski (1668-1732) *1707
- Biskop Andrzej Stanisław Załuski (1695-1758) *1724
- Erkebiskop Adam Ignacy Komorowski (1699-1759) *1749
- Erkebiskop Władysław Aleksander Łubieński (1703-1767) *1758
- Biskop Andrzej Mikołaj Stanisław Kostka Młodziejewski (1717-1780) *1767
- Biskop Kasper Kazimierz Kolumna Cieciszowski (1745-1831) *1775
- Biskop Franciszek Borgiasz Mackiewicz (1756-1842) *1817
- Biskop Michał Piwnicki (1771-1855) *1827
- Erkebiskop Ignacy Ludwik Pawłowski (1776-1842) *1829
- Erkebiskop Kazimierz Roch Dmochowski (1780-1851) *1841
- Erkebiskop Wacław Żyliński (1803-1863) *1848
- Biskop Aleksander Kazimierz Bereśniewicz (1823-1907) *1859
- Biskop Szymon Marcin Kozłowski (1829-1899) *1883
- Biskop Mieczyslaw Leonard Pallulon (1834-1908) *1883
- Erkebiskop Bolesław Hieronim Kłopotowski (1848-1903) *1897
- Biskop Jerzy Józef Elizeusz Szembek (1851-1905) *1901
- Biskop Stanisław Kazimierz Zdzitowiecki (1854-1927) *1902
- Kardinal Aleksander Kakowski (1862-1938) *1913
- Pave Pius XI (1857-1939) *1919
- Kardinal Jean Verdier (1864-1940) *1929
- Erkebiskop Roger Beaussart (1879-1952) *1935[11]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Léonore database, oppført som Henri Roger Marie Beaussart, Léonore 19800035/2/225, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 11339665v, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Le Monde, www.lemonde.fr, utgitt 6. mars 1952[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Michèle Cointet: L'Église sous Vichy, 1940-1045. Perrin, 1998, p.328.
- ^ Cointet 1998, s. 11.
- ^ Cointet 1998, s. 158.
- ^ Cointet 1998, s. 341-343.
- ^ Cointet 1998, s. 353-355.
- ^ Cointet 1998, s. 357.
- ^ Archives de Paris. Cimetière du Père-Lachaise, registre journalier d'inhumations. Mars 1952, n° 330, vue 11-31.
- ^ catholic-hierarchy.org beau, lest 28. august 2024