Jacques Maritain
| Jacques Maritain | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Jacques Aimé Henri Maritain 18. nov. 1882[1][2][3][4]  9. arrondissement i Paris[2] | ||
| Død | 28. apr. 1973[1][3][4][5] (90 år) Toulouse | ||
| Beskjeftigelse | Filosof, pedagog, skribent, diplomat | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Lycée Henri IV Faculté des lettres de Paris University of Notre Dame | ||
| Ektefelle | Raïssa Maritain (1904–) | ||
| Parti | Action française (–) Christian Democracy | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Gravlagt | Kolbsheim | ||
| Medlem av | Medieval Academy of America (1942–) (Corresponding Fellow of the Medieval Academy of America)[6] | ||
| Utmerkelser | Grand prix de littérature de l'Académie française (1961) Aquinas Medal (1951) Grand prix national des Lettres (1963) Corresponding Fellow of the Medieval Academy of America (1942)[6] | ||
Jacques Maritain (født 18. november 1882 i Paris i Frankrike, død 28. april 1973 i Toulouse) var en fransk filosof som konverterte til katolisismen, og publiserte mer enn seksti bøker. Han aktualiserte Thomas av Aquino for sin samtid, og var en av forgrunnsskikkelsene innen nythomismen.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Jacques Maritain var sønn av advokaten Paul Maritain og hans hustru Geneviève Favre. Han gikk på skolen Lycée Henri IV og senere på Sorbonneuniversitetet der han studerte naturvitenskap.
Ved Sorbonne møtte han Raissa Oumansoff, en utvandret russisk jødinne. De giftet seg i 1904. Hun ble hans intellektuelle partner som deltok i hans søken etter sannheten.
Ganske snart ble han desillusjonert av scientismen ved Sorbonne. Den kunne ikke, ifølge Maritain, besvare dypere eksistensielle spørsmål i livet. Etter påtrykk fra Charles Péguy begynte Maritain og Oumansoff å gå på Henri Bergsons forelesninger ved Collège de France. Ved siden av hans dekonstruksjon av scientismen innprentet Bergson i dem følelsen for det absolutte. I 1906 konverterte de til den katolske tro under innflytelse av Léon Bloy. (Jacques var udøpt, med en oppvekst i et protestantisk miljø.)
Paret Maritain flyttet til Heidelberg i 1907. Maritain studerte der biologi under Hans Driesch. Dennes teorier omkring neovitalisme appellerte til Maritain på grunn av nærhet til Bergson. På denne tid ble Raissa syk, og mens hun frisknet til igjen introduserte deres åndelige rådgiver, en dominikanermunk ved navn Humbert Clérissac, henne til Thomas av Aquinos skrifter. Hun ble så interessert at hun i sin tur fikk sin mann til å sette seg inn i hans skrifter. I Thomas fant de en mengde innsikter og idéer som harmonerte med deres egne.
Gjennom Thomas av Aquino ble Maritain ledet til «Filosofen», Aquinos tilnavn for Aristoteles. Senere, for å utvide sin intellektuelle utvikling, fortsatte han med de neoskolastiske forfatterne.
Fra og med 1912 underviste Maritain ved Collège Stanislas de Paris, og flyttet senere over til Institut Catholique de Paris. Under det akademiske år 1916/1917 underviste han ved Petit Séminaire de Versailles. I 1933 gav han sine første forelesninger i Nord-Amerika, ved Pontifical Institute of Mediaeval Studies i Toronto. Han underviste også ved Columbia University; på institusjonen for sosial tenkning, ved University of Chicago; ved University of Notre Dame, og ved Princeton University.
Årene 1945-1948 var han Frankrikes ambassadør ved Den Hellige Stol (Pavestolen). Deretter returnerte han til Princeton University der han ble professor emeritus 1956.
Raissa Maritain døde i 1960. Fra 1961 levde Maritain med den katolske kongregasjonen Jesu små brødre i Toulouse i Frankrike. Han hadde lenge en innflytelse i ordenen, og ble etter hvert medlem i 1970.
Verker og innflytelse
[rediger | rediger kilde]Grunnlaget for Maritains tanker er Aristoteles og Thomas av Aquino. Maritains filosofi har som grunnlag, akkurat som de nevnte forbilders, på bevis om det værende først og fremst fra sansene og i annen hånd det som kan utledes ved en forståelse av de første prinsipper (metafysikken av Aristoteles). I grunnen var Maritain en metafysiker som forsvarte filosofien som en vitenskap som overgår de som ønsket å degradere den, og løftet opp filosofien som dronningen blant vitenskaper som hadde til oppgave å rette til feil i de materialistiske og derfor sekundære naturvitenskapene.
I 1910 ferdigstilte Maritain sitt første bidrag til den moderne filosofi, en artikkel på 28 sider kalt «Fornuft og moderne vitenskap», publisert i Revue de Philosophie. I den advarte han om at naturvitenskapen var på vei til å bli en form av guddom og at dens metodologi undergravde logikkens og filosofins rolle.
I 1917 bestilte en komité av franske biskoper en serie håndbøker av Maritain som skulle benyttes ved katolske læreverk og seminarer. Han skrev og fullførte bare ett av disse prosjektene, som ble kalt Elements de Philosophie (Introduksjon til filosofi) i 1920. Denne har vært en standardtekst siden i mange katolske presteseminarer.
Under andre verdenskrig protesterte Maritain mot den politikk som ble ført av Vichy-regimet mens han underviste ved Pontifical Institute for Medieval Studies i Canada.
Hans akademiske skrifter ivaretas av University of Notre Dame som etablerte The Jacques Maritain Center i 1957. Meningen med senteret er å oppmuntre studier og forskning omkring Maritains tanker, og utviklingen av dem.
Maritain har hatt betydning for utviklingen av menneskerettighetserklæringen vedtatt av FN, der hans mest konkrete bidrag var å løse problemet med forskjellige kulturers brytning mot hverandre. Han hevdet at det var umulig å gjøre bruk av eksplisitte filosofiske teorier som grunnlag for erklæringen ettersom dette skulle føre til stadige diskusjoner om disses allmenngyldighet. I stedet foreslo han at man begynte med å samle sammen de minste felles praktiske sentrale vurderinger fra de respektive land.
Verker av Maritain
[rediger | rediger kilde]Originalspråk
[rediger | rediger kilde]- La Philosophie bergsonienne, 1914 (1948)
- Éléments de philosophie, Mal:I. Introduction générale à la philosophie 1920; Mal:II. L'ordre des concepts, (Petite logique), 1923.
- Art et scolastique, 1920
- Théonas ou les entretiens d’un sage et de deux philosophes sur diverses matières inégalement actuelles, Paris, Nouvelle librairie nationale, 1921
- Antimoderne, Paris, Édition de la Revue des Jeunes, 1922
- Réflexions sur l’intelligence et sur sa vie propre, Paris, Nouvelle librairie nationale, 1924.
- De la Vie d'oraison par Jacques et Raïssa Maritain, Paris : Art catholique. Achevé d’imprimer le 18 février 1925
- Trois réformateurs : Luther, Descartes, Rousseau, avec six portraits, Paris [Plon], 1925
- Réponse à Jean Cocteau, 1926
- Une opinion sur Charles Maurras et le devoir des catholiques, Paris [Plon], 1926
- Primauté du spirituel, 1927
- Pourquoi Rome a parlé (coll.), Paris, Spes, 1927
- Quelques pages sur Léon Bloy, Paris 1927
- Clairvoyance de Rome (coll.), Paris, Spes, 1929
- Le docteur angélique, Paris, Paul Hartmann, 1929
- Religion et culture, Paris, Desclée de Brouwer, 1930 (1946)
- Le thomisme et la civilisation, 1932
- Distinguer pour unir ou Les degrés du savoir, Paris 1932
- Le songe de Descartes, Suivi de quelques essais, Paris 1932
- De la philosophie chrétienne, Paris, Desclée de Brouwer, 1933
- Du régime temporel et de la liberté, Paris, DDB, 1933
- Sept leçons sur l'être et les premiers principes de la raison spéculative, Paris 1934
- Frontières de la poésie et autres essais, Paris 1935
- La philosophie de la nature, Essai critique sur ses frontières et son objet, Paris 1935 (1948)
- Lettre sur l’indépendance, Paris, Desclée de Brouwer, 1935.
- Science et sagesse, Paris 1935
- Humanisme intégral. Problèmes temporels et spirituels d'une nouvelle chrétienté; espagnol 1935), Paris (Fernand Aubier), 1936 (1947)
- Les Juifs parmi les nations, Paris, Cerf, 1938
- Questions de conscience : essais et allocutions, Paris, Desclée de Brouwer, 1938
- La personne humaine et la société, Paris 1939
- Le crépuscule de la civilisation, Paris, Éd. Les Nouvelles Lettres, 1939
- Quatre essais sur l'esprit dans sa condition charnelle, Paris 1939 (1956)
- De la justice politique, Notes sur le présente guerre, Paris 1940
- (en) Scholasticism and politics, New York 1940
- À travers le désastre, New York 1941 (1946)
- Confession de foi, New York 1941
- (en) Ransoming the time (Redeeming the time), New York 1941
- La pensée de St.Paul, New York 1941 (Paris 1947)
- Les Droits de l'Homme et la Loi naturelle, New York 1942 (Paris 1947)
- (en) Saint Thomas and the problem of evil, Milwaukee 1942
- (en) Essays in Thomism, New York, 1942
- Christianisme et démocratie, New York 1943 (Paris 1945)
- (en) Education at the crossroad, New Haven 1943
- Principes d'une politique humaniste, New York 1944 (Paris 1945)
- De Bergson à Thomas d'Aquin, Essais de Métaphysique et de Morale, New York 1944 (Paris 1947)
- À travers la victoire, Paris 1945
- Messages 1941-1944, New York 1945
- Pour la justice, Articles et discours 1940-1945, New York 1945
- Le sort de l'homme, Neuchâtel 1945
- Court traité de l'existence et de l'existent, Paris 1947
- La personne et le bien commun, Paris 1947
- Raison et raisons, Essais détachés, Paris 1948
- La signification de l'athéisme contemporain, Paris 1949
- (en) Man and state, Chicago 1951
- Neuf leçons sur les notions premières de la philosophie morale, Paris 1951
- Approches de Dieu, Paris 1953.
- L'Homme et l'État (en engelsk: 'Man and State', 1951) Paris, PUF, 1953
- (en) Creative intuition in Art and Poetry, 1953
- (en) On the philosophy of history, ed. J.W. Evans, New York 1957
- (en) Truth and human fellowship, Princeton 1957
- (en) Reflections on America, New York 1958
- Pour une philosophie de l'éducation, Paris 1959
- Le philosophe dans la Cité, Paris 1960
- (en) The responsibility of the artist, New York 1960
- La philosophie morale, Vol. Mal:I : Examen historique et critique des grands systèmes, Paris 1960
- (en) Man's approach to God, Latrobe/Pennsylvania 1960
- (en) On the use of philosophy, Princeton 1961
- (en) A preface to metaphysics, New York 1962
- Dieu et la permission du mal, 1963
- Carnet de notes, Paris, DDB, 1965
- L'intuition créatrice dans l'art et dans la poésie, Paris, Desclée de Brouwer, 1966 (en anglais, en 1953)
- Le paysan de la Garonne. Un vieux laïc s’interroge à propos du temps présent, Paris, DDB, 1966
- (en) Challenges and renewals, ed. J.W. Evans/L.R. Ward, Notre Dame/Ind. 1966
- (en) The education of man, The educational philosophy of J.M., ed. D./I. Gallagher, Notre Dame/Ind. 1967
- De la grâce et de l'humanité de Jésus, 1967
- De l'Église du Christ. La personne de l'église et son personnel, Paris 1970
- Approches sans entraves, posthume 1973
- Œuvres complètes de Jacques et Raissa Maritain, 16 Bde., 1982-1999.
- Deux ouvrages ont été réédités en 2007 par les Éditions Ad Solem :
- Jacques et Raïssa Maritain, Liturgie et contemplation
- Le Feu nouveau (réédition du Paysan de la Garonne accompagné d'un dossier critique de Michel Fourcade)
Engelske oversettelser eller versjoner
[rediger | rediger kilde]- The Degrees of Knowledge
- Integral Humanism
- A Preface to Metaphysics
- Education at the Crossroads
- The Range of Reason
- The Person and the Common Good
- Approaches to God
- Creative Intuition in Art and Poetry
- Moral Philosophy
- Introduction to Philosophy, Christian Classics, Inc., Westminster, MD, 1st. 1930, 1991.
- Existence and the Existent, An Essay on Christian Existentialism, trans. by Lewis Galantiere and Gerald B. Phelan, Image Books division of Doubleday & Co., Inc., Garden City, NY, 1948, Image book, 1956.
- Man and The State, University of Chicago Press, Chicago, ILL, 1951.
- The Peasant of the Garonne, An Old Layman Questions Himself about the Present Time, trans. Michael Cuddihy and Elizabeth Hughes, Holt, Rinehart and Winston, NY, 1968.
- God and the Permission of Evil, trans. Joseph W. Evans, The Bruce Publishing Company, Milwaukee, WI, 1966.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b fødselsattest, side(r) 22, archives.paris.fr, besøkt 21. februar 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Pedagogues and Psychologists of the World[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000000173, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Archive of Fine Arts, abART person-ID 14321, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b www.medievalacademy.org, besøkt 28. mars 2023[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Allard, Jean-Louis (1985), Jacques Maritain, philosophe dans la cité, Ottawa, Éditions de l’Université, 1985.
- Barré, Jean-Luc (1996), Jacques et Raïssa Maritain, Les Mendiants du ciel, Paris, Stock, 1996.
- Bars, Henry (1959), Maritain en notre temps.
- Belley, Pierre-Antoine (2003), Connaître par le cœur : la connaissance par connaturalité dans les œuvres de Jacques Maritain, éd. Pierre Téqui, 2003. Texte partiellement en ligne
- Bobrik, Olessia (2011), « La famille de Jacques Maritain et les musiciens russes, d'après les archives de Kolbsheim », in L'Alsace et la Russie, Institut d'études slaves, Paris, Mal:P.
- Chenaux, Philippe (1999), Entre Maurras et Maritain : une génération intellectuelle catholique (1920-1930), Cerf, 1999.
- Chenaux, Philippe (2006), « Humanisme intégral » (1936) de Jacques Maritain, Cerf, 2006.
- Compagnon, Olivier (2003), Jacques Maritain et l'Amérique du Sud. Le modèle malgré lui, Villeneuve d'Ascq, Presses Universitaires du Septentrion, 2003
- Simon Epstein, Les Dreyfusards sous l'Occupation, éd. Albin Michel, 2001.
- Floucat, Yves (1996), Jacques Maritain ou la Fidélité à l'Éternel, Paris, Fac-éditions, 1996.
- Floucat, Yves (1997), Julien Green et Jacques Maritain. L'amour du vrai et la fidélité du cœur, Paris, Téqui, 1997.
- Floucat, Yves (1999), Pour une restauration du politique. Maritain l'intransigeant, de la Contre-Révolution à la démocratie, Paris, Téqui, 1999.
- Floucat, Yves (2003), Maritain ou le catholicisme intégral et l'humanisme démocratique, Paris, Téqui, 2003.
- Hubert, Bernard, Floucat, Yves et Collini, André, Jacques Maritain et ses Contemporains, Centre Indépendant de Recherche Philosophique, Paris, Desclée, 1991.
- Lafargue-Dickès, Godeleine, Le dilemme de Jacques Maritain, L'évolution d'une pensée en philosophie politique, thèse de doctorat soutenue à la Sorbonne sous la direction de Claude Polin (2003) et publiée aux éditions de Paris, 2005.
- Mal:It Lorenzini, Daniele (2012), Jacques Maritain e i diritti umani. Fra totalitarismo, antisemitismo e democrazia (1936-1951), Brescia, Morcelliana (coll. Storia), 208Mal:Nb p.
- Mal:Es Peces-Barba, Gregorio (1970), El pensamiento social y politico de Jacques Maritain, thèse de doctorat soutenue à la faculté de droit de l'Université de Madrid sous la direction de Joaquin Ruiz-Giménez Cortès.
- Nora Possenti Ghiglia, Les Trois Maritain, Parole et silence, 2006
- (en) Schall, James V. (1998), Jacques Maritain: The Philosopher in Society, Rowman and Littlefield, 1998.
- Thieulloy, Guillaume de (2005), Le Chevalier de l'absolu. Jacques Maritain entre mystique et politique,, Paris, Gallimard, 2005 - l'ouvrage a été très critiqué - voir les Cahiers Jacques Maritain, Kolbsheim, recension de René Mougel.
- Valadier, Paul (2007), Maritain à contre-temps : Pour une démocratie vivante, Paris, DDB, 2007.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Catholic Encyclopaedia, vol. XVI Tillegget 1967-1974, av J.W. Evans
- ”Forword” i Introduction to Philosophy, av Stephen J. Vicchio.
- "The Ambassador & The Pope; Pius XII, Jacques Maritain & the Jews", Michael R. Marrus, Commonweal, Oct. 22, 2004
- Maritain en notre temps, H. Bars, Paris, 1959.
- Jacques Maritain: The Man and His Achievement, J.W. Evans, red., NY, 1963.
- The Philosophy of Jacques Maritain, C.A. Fecher, Westminister, MD, 1963.
- The Achievement of Jacques and Raïssa Maritain: A Bibliography, 1906-1961, D. and I. Gallagher, NY, 1962.
- Jacques Maritain, G.B. Phelan, NY, 1937.