Hopp til innhold

François-Louis Auvity

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
François-Louis Auvity
Født9. jan. 1874[1]Rediger på Wikidata
Germigny-l'Exempt
Død15. feb. 1964[1]Rediger på Wikidata (90 år)
Germigny-l'Exempt
BeskjeftigelseKatolsk prest (1899–), katolsk biskop (Mende bispedømme, 1937–1945) Rediger på Wikidata
Embete
NasjonalitetFrankrike
GravlagtMende Cathedral

François-Louis Auvity P.S.S. (født 9. januar 1874 i Germigny-l'Exempt i departementet Cher i Frankrike, død 15. februar 1964 samme sted) var en fransk katolsk biskop. Han var biskop av Mende under andre verdenskrig, og da kollaborerte han med Vichy-regimet. Etter andre verdenskrig ble han av den grunn arrestert og tvunget til å fratre.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

François-Louis Auvity kom fra håndverkerbakgrunn. Faren hans var murer og moren husmor.[2] Senere ble han historikeren til hjembyen som han forble sterkt knyttet til.[3]

Han trådte inn hos sulpicianerne, og ble presteviet den 27. mai 1899 av kardinal François-Marie-Benjamin Richard de la Vergne, erkebiskop av Paris.

Han ble professor i apologetikk, suksessivt ved seminarene i Rodez (1899-1905), Bordeaux (1905-1909), Bourges (1909-1924) og fikk kanniktittel i 1919.

I oktober 1924 valgte erkebiskopen av Bourges, Martin-Jérôme Izart ham til sin generalvikar, et embede som han kombinerte med stillingen som direktør for fri utdanning og direktør for kallsarbeidet.

Hjelpebiskop i Bourges

[rediger | rediger kilde]

Erkebiskop Izart bevirket at han ble gjort til hjelpebiskop av Bourges den 6. juli 1933, som titulærbiskop av Sarepte. Ved erkebiskopen av Bourges' død vasr biskop Auvity kapitularvikar noen måneder frem til utnevnelsen av ny erkebiskop, Louis-Joseph Fillon.[4]

Biskop av Mende

[rediger | rediger kilde]

Han ble så utnevnt til biskop av Mende den 15. august 1937. Hans bispetid ble preget av andre verdenskrig. Han var en beundrer av marskalk Philippe Pétain, og betraktet våpenhvilen som et mindre onde og var fornøyd med de fulle styringsfullmakter som ble gitt til marskalken. Han motarbeidet derfor ikke Vichy-regimet, til tross for forespørsler fra motstandsbevegelse i Lozères oppfordringer om å ønske jøder eller utlendinger velkommen. Den 2. juli 1943 publiserte han et brev i «La quinzaine catholique du Gévaudan» til støtte for den obligatoriske arbeidstjenesten.

Arrestert som kollaboratør, avkrevd fratreden

[rediger | rediger kilde]

På grunn av hans tydelige samarbeidsorienterte holdning[5] ble han arrestert av Forces Françaises de l’intérieur fra Haute-Lozère-maquisen den 20. august 1944.[6] Hans avgang fra sitt embete som biskop ble krevd av Det nasjonale motstandsråd og av regjeringen General de Gaulle. Det samme kravet gjeldt også tre andre alvorlig kompromitterte prelater av biskops rang: Florent du Bois de la Villerabel (erkebiskop av Aix-en-Provence), Henri-Édouard Dutoit (biskop av Arras), og Roger Beaussart, hjelpebiskop i Paris.[7]

Han gikk med på å trekke seg tilbake til klosteret Bonnecombe (Aveyron). Han kunngjorde sin fratreden den 22. september 1944 og nedla sitt bispelige mandat den 28. oktober 1945. Han trakk seg deretter tilbake til abbediet Notre-Dame de Bonneval (også i Averyron), og skulle skrive dets historie.[8] Han ble deretter utnevnt til titulærbiskop av Dionysiana.

Han døde i 1964 på sitt fødested Germigny-l'Exempt. På slutten av begravelsen hans ledet av Joseph-Charles Lefèbvre, erkebiskop av Bourges, ble hans jordiske levvninger bragt til bispekrypten i katedralbasilikaen i Mende, en krypt som han selv hadde restaurert.

Episkopalgenealogi

[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 15552557k, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Archives départementales du Cher, 3 E 4478, état-civil de la commune de Germigny-l'Exempt, année 1874.
  3. ^ François-Louis Auvity: [https://gallica.bnf.fr/ark:/12148/bpt6k3348975q/f515.item Germigny-l'Exempt (Cher) et sa châtellenie, Paris, Jouve et Cie, 1932, 7. januar 2022.
  4. ^ «Décès de Son Excellence Mgr Auvity», La Vie Catholique du Berry, 21. februar 1964.
  5. ^ Annie Lacroix-Riz: Les Elites françaises entre 1940 et 1944, 2016, p.70.
  6. ^ Jacques-Augustin Bailly: La Libération confisquée : le Languedoc, 1944-1945, 1993, p.291.
  7. ^ Philippe Valode: Le Livre noir de la Collaboration, 2013.
  8. ^ Mgr F. Auvity: Huit siècles de vie cistercienne, Abbaye N.-D. de Bonneval, Rodez, imprimerie Carrère, 1947.
  9. ^ catholic-hierarchy.org auv, lest 28. august 2024