Realkonkurrens
Realkonkurrens er i norsk strafferett når flere forbrytelser eller forseelser blir pådømt i én straffesak.[1] Likeartet realkonkurrens foreligger når det er flere straffbare handlinger av samme slag som blir pådømt, slik som en rekke innbrudd. Ulikeartet realkonkurrens foreligger når de ulike handlingen er av ulikt slag, slik som tyveri, legemsfornærmelse og brudd på vegtrafikkloven.
Ved realkonkurrens skal gjerningsmannen få utmålt én straff, og denne må være høyere enn det høyeste lavmål for straff som gjelder for noen av straffebudene som kommer til anvendelse, men ikke høyere enn det dobbelte av den maksimalstraff som det strengeste straffebudet gir.[2]
I visse sammenhenger vil flere straffbare handlinger nært knyttet til hverandre bli ansett som én sammenhengende forbrytelse (og dermed ikke flere forbrytelser i realkonkurrens). Dette bestemmes blant annet ut ifra hvordan det straffebud som skal anvendes er utformet. Selv om en tyv tar flere gjenstander er det kun snakk om ett tyveri, eller selv om en person påfører en annen flere slag, er det likevel bare snakk om én legemsfornærmelse. Også når det er lengre tid mellom handlingene kan det være aktuelt å se på dem som en fortsatt forbrytelse, slik som ved varig omsorgssvikt, underslag over tid, regelmessig seksuell omgang med mindreårig e.l.
Spørsmålet om flere handlinger skal klassifiseres som handlinger i realkonkurrens eller fortsatt forbrytelse har blant annet betydning for straffeutmålingen, valg av straffebud og frist for foreldelse. Realkonkurrens vil ofte føre til strengere straffeutmåling, men det kan på den annen side være at fortsatt forbrytelse medfører at forholdet totalt sett kommer under et strengere straffebud (f.eks. tyveri istedenfor naskeri). Foreldelsesfristen for forbrytelser løper fra dagen det straffbare forhold er opphørt[3], og dermed vil de tidligste handlinger tidligere bli foreldet ved realkonkurrens enn ved fortsatt forbrytelse. I tillegg vil handlinger som inngår i en fortsatt forbrytelse i sin helhet kunne pådømmes i Norge selv om noen av handlingene er utført utenfor norsk strafferetts virkekrets.[1]
Spørsmålet har videre betydning for utformingen av tiltalen. Ved realkonkurrens må hver enkelt handling spesifiseres og individualiseres, og det er kun de tiltalte handlinger som vil bli rettskraftig pådømt. Ved en fortsatt forbrytelse vil alle handlinger innenfor forbrytelsen anses rettkraftig avgjort ved dom.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Johs. Andenæs (2004). Alminnelig strafferett (5 utg.). Universitetsforlaget. ISBN 978-82-15-00395-5.
- ^ Straffeloven § 62
- ^ Straffeloven § 68