Hopp til innhold

Rakel Seweriin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Rakel Seweriin
FødtRakel Solberg
26. juni 1906[1][2]Rediger på Wikidata
Hof (Vestfold)[2]
Død17. sep. 1995[1]Rediger på Wikidata (89 år)
Oslo[1]
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
EktefelleAlf Seweriin
PartiArbeiderpartiet
NasjonalitetNorge
GravlagtGamle Aker kirkegård[1]
Norges sosialminister
1953–1955
RegjeringTorp, Gerhardsen III
ForgjengerAaslaug Aasland
EtterfølgerGudmund Harlem
Stortingsrepresentant
1945–1969
ValgkretsOslo
Rakel Seweriin på Commons

Rakel Seweriin (1906–1995) var en Arbeiderparti-politiker fra Oslo. Hun var sosialminister i 2 år 1953–55 (og med det en av de første kvinnelige statsrådene i Norge), og stortingsrepresentant i seks perioder fra 1945 til 1969.[3][4][5][6]

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Hun vokste opp på Eidsfoss, hvor faren var stasjonsmester og mora drev hotell.[7] Hun tok artium i 1926, og deretter utdanning som stenograf.[8] Hun arbeidet som stenograf i Oslo 1929-1942 og som stenograf for Forsvarets Overkommando i London 1942-1945. Under felttoget i Norge i 1940 deltok hun som sykepleier ved Infanteriregiment nr.4 (IR 4) i kampene i Gausdal. Hun var også en av initiativtagerne til utgivelsen av den illegale avisen Fri Fagbevegelse i 1940.[9] I 1945 fikk hun jobb som sekretær i AUF, men ble samme høst valgt inn på Stortinget.[10]

Hun engasjerte seg politisk fra 1929, og var nestformann i AUF 1937-1946. Hun satt i Oslo bystyre 1937–40 og 1945. Hun var leder av Arbeiderpartiets kvinnesekretariat 1953–63;[11] samtidig var hun medlem av Aps sentralstyre.[12] På Stortinget var hun leder av Sosialkomiteen 1950–53.

Fra november 1953 til januar 1955 var hun statsråd og sjef for Sosial- og helsedepartementet i Oscar Torps regjering,[13] og fra januar til 1. august 1955 hadde hun den samme posisjonen i Einar Gerhardsens tredje regjering.

Kronprinsesse Märtha tok sammen med Claudia Olsen, Rakel Seweriin og statsminister Einar Gerhardsen initiativet til totalforsvarsorganisasjonen Kvinners Frivillige Beredskap som ble stiftet 9. april 1951.[14] Seweriin var nestleder her 1951–61. Fra 1972 til 1973 var hun formann i Oslo Arbeidersamfunn. Hun var styreformann i Landslaget for språklig samling 1963–71.[15]

Hun giftet seg i 1937 med legen Alf Seweriin. I hennes hjembygd Eidsfoss, Holmestrand, finnes Rakel Seweriins vei.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d Slekt og Datas Gravminnebase, «Minneside basert på bilder og gravminnedata for Rakel Seweriin, (26.juni 1906 - 17.september 1995).», besøkt 7. august 2022[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Folketellingen i Norge i 1910, www.digitalarkivet.no, oppført som Rakel Solberg[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Guri Larsen (1994). «Rakel Seweriin : en kvinne blant 'Einar Gerhardsen og hans menn' : intervju». Materialisten. Oslo. s. 7-41. 
  4. ^ «Rakel Seweriin». Stortinget.no. 
  5. ^ Wiig, Birgit (1984). Kvinner selv : den skjulte Norgeshistorien fra vår nære fortid. Cappelen. s. 37. ISBN 8257403318. 
  6. ^ Hvem er hun?. Cappelen. 1989. s. 299f. ISBN 8202116759. 
  7. ^ Rakel Seweriin (1906-1995); Vestfoldmuseene; Digitalt museum
  8. ^ Studentene fra 1926. Oslo. 1951. 
  9. ^ Luihn, Hans (1999). Den frie hemmelige pressen i Norge under okkupasjonen 1940-45. Oslo: Nasjonalbiblioteket. s. 56. ISBN 8279650105. 
  10. ^ Skard, Torild (1980). Utvalgt til Stortinget : en studie i kvinners frammarsj og menns makt. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205120579. 
  11. ^ Arbeiderpartiets kvinnebevegelse 1901-2001. Oslo: Kvinnebevegelsen. 2001. s. 21ff. 
  12. ^ Steen, Reiulf (2003). Ørnen har landet : om Arbeiderpartiets strateger. Oslo: Tiden. s. 109f. ISBN 8210048392. 
  13. ^ «Vår nye kvinnelige statsråd». Urd. Oslo. 1953. s. 13, 26. 
  14. ^ Kvinner i beredskap i 40 år. Oslo: Kvinners frivillige beredskap. 1991. 
  15. ^ Språklig samling på folkemåls grunn. Oslo: Novus. 1979. s. 21. ISBN 8270990485. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Rakel_Seweriin&oldid=25014084»