Hopp til innhold

Gustav Natvig-Pedersen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gustav Natvig-Pedersen
Født18. aug. 1893[1]Rediger på Wikidata
Stavanger
Død27. juli 1965[2]Rediger på Wikidata (71 år)
BeskjeftigelseRektor, politiker, filolog Rediger på Wikidata
Utdannet vedLondon School of Economics
BarnKari Helliesen
PartiArbeiderpartiet
NasjonalitetNorge
Medlem avDen Norske Nobelkomite (19491965)
UtmerkelserKommandør av St. Olavs Orden (1962)
Stortingspresident
1949 – 1953
ForgjengerFredrik Monsen
EtterfølgerEinar Gerhardsen
stortingsrepresentant
1937–1945, 1945–1949, 1950–1953
ValgkretsKjøpstedene i Vest-Agder og Rogaland fylker

Gustav Natvig-Pedersen (født 18. august 1893 i Stavanger, død 27. juli 1965) var en lærer og politiker (Ap). Han var stortingsrepresentant fra 1937 til 1954, stortingspresident og medlem av Den Norske Nobelkomite.

Natvig-Pedersen var sønn av seilmaker Johan Pedersen (1857–1941) og Johanne Christine Natvig (1863–1940). Han er far til tidligere stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, Kari Helliesen. Han tok studenteksamen ved Kongsgaard skole[3] i 1911 og fullførte deretter Krigsskolens første avdeling. Natvig-Pedersen ble i 1913 vernepliktig offiser og i 1920 premierløytnant.

I 1919 avla han cand.philol.-graden. Under og etter universitetsstudiene foretok Natvig-Pedersen studiereiser i Storbritannia (1916, 1919 og 1928), Tyskland (1920), Frankrike (1928) og USA (1932). I 1928 studerte han ved London School of Economics. Under oppholdet i USA i 1932 studerte han ved Brookwood Labor College i New York.

Natvig-Pedersens yrkeskarriere som lærer startet i 1916 da han ble vikar ved Platous skole i Stavanger. I 1919 ble han overlærer ved Stavanger katedralskole, der han senere ble lektor. I 1946 ble han rektor ved St. Svithuns skole i Stavanger, en stilling han satt i til 1962.

Under den andre verdenskrig satt Natvig-Pedersen i fangenskap på Grini i Norge og fra 3. mai 1943 til krigens slutt i Sachsenhausen i Tyskland[4].

Politisk virke

[rediger | rediger kilde]

Natvig-Pedersen var først aktiv i Arbeiderpartiet i Stavanger. Han ble i 1922 innvalgt i Stavanger formannskap og var medlem av Stavanger bystyre i ti perioder mellom 1925 og 1964. I 1925 ble han valgt til formann leder for Stavanger Arbeiderparti. Han var også lagets formann 1935–1936. Natvig-Pedersen var medlem av Arbeiderpartiets landsstyre 1936–1939.

Han var stortingsrepresentant for kjøpstedene i Vest-Agder og Rogaland fylker 1936–45 og 1945–53. Stortingets visepresident 1945-49 og stortingspresident 1949 – 54. Som representant var Natvig-Pedersen medlem av Stortingets valgkomité, den utvidede utenriks- og konstitusjonskomité og militærkomitéen. Han var også medlem i Stortingets gruppe av Den interparlamentariske union (IPU) og del av Stortingets delegasjon til Nordisk råd.

Han var medlem av Den Norske Nobelkomite fra 1. januar 1949 og frem til sin død, og fungerte som viseformann hele perioden.

Utmerkelser

[rediger | rediger kilde]

Natvig-Pedersen ble av kong Olav V i 1962 utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden. Han ble i 1950 av fyrsten av Monaco utnevnt til ridder av Den Hellige Carls Orden.

Stavanger hedret ham med Rektor Natvig-Pedersens vei på Ullandhaug i Hillevåg bydel.

Gustav Natvig-Pedersen var far til Ap-politikeren Kari Helliesen (født i 1938).

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 522[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.stortinget.no[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Stavanger Aftenblad: "Gustav Natvig Pedersen 60 år", 17. august 1953 s.1.
  4. ^ Haffner, Vilhelm (1864-1959) (1946). Stortinget: 1946-1949. Oslo: Tanum. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]