Politikk i Trondheim
Trondheim bystyre er kommunestyret i Trondheim kommune. Kommunen har fra 13. juni 2024 en parlamentarisk styreform, der byrådet leder kommunens administrasjon, legger frem saker for bystyret og følger opp bystyrets vedtak.[1]
Ordfører
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Liste over Trondheims ordførere
Etter kommunestyrevalget i 2023 ble Kent Ranum fra Høyre valgt til ordfører i Trondheim for perioden 2023–2027.[2][3]
Bystyret
[rediger | rediger kilde]Kommunestyrevalget 2023
[rediger | rediger kilde]| Parti | Prosent | Stemmer | Mandater | Medlemmer av formannskapet | |||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| % | ± | totalt | ± | totalt | ± | ||
| Høyre | 29,2 | +8,6 | 31 945 | +10 447 | 20 | +6 | Kent Ranum, Berit Tiller |
| Arbeiderpartiet | 24,1 | −1,0 | 26 326 | +263 | 17 | Emil Raaen, Sara Shafighi, Roar Aas, Trude Basso | |
| Sosialistisk Venstreparti | 12,3 | +0,9 | 13 430 | +1 625 | 9 | +1 | Mona Berger, Silje Salomonsen |
| Miljøpartiet De Grønne | 6,2 | −4,2 | 6 726 | −4 100 | 4 | −3 | Line Fjørstad |
| Venstre | 5,7 | +0,8 | 6 258 | +1 130 | 4 | +1 | Erling Moe |
| Fremskrittspartiet | 5,4 | +0,3 | 5 905 | +568 | 4 | Elin Marie Andreassen | |
| Rødt | 4,6 | −2,3 | 5 030 | −2 166 | 3 | −2 | Roald Arentz |
| Pensjonistpartiet | 4,6 | −0,3 | 5 012 | −23 | 3 | Svein Otto Nilsen | |
| Senterpartiet | 2,0 | −5,0 | 2 237 | −5 144 | 1 | −4 | Vegard Frøseth Fenes |
| Kristelig Folkeparti | 2,0 | 0 | 2 177 | +72 | 1 | Majen Helen Sævik | |
| Industri- og Næringspartiet | 2,0 | +2,0 | 2 153 | +1 686 | 1 | +1 | |
| Norgesdemokratene | 0,7 | +0,4 | 801 | +503 | |||
| Partiet Sentrum | 0,6 | +0,6 | 684 | +684 | |||
| Liberalistene | 0,2 | 0 | 265 | −2 | |||
| Konservativt | 0,2 | +0,1 | 247 | +66 | |||
| Norges Kommunistiske Parti | 0,1 | −0,3 | 157 | −310 | |||
| Valgdeltakelse/Total | 65,7 % | 110 651 | 67 | 15 | |||
| Ordfører: Kent Ranum (H) | Varaordfører: Erling Moe (V) | ||||||
| Merknader: Kilde: [4][5] | |||||||
Kommunestyrevalget 2019
[rediger | rediger kilde]| Parti | Prosent | Stemmer | Mandater | Medlemmer av formannskapet | |||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| % | ± | totalt | ± | totalt | ± | ||
| Arbeiderpartiet | 25,0 | -16,3 | 26 063 | -11 015 | 17 | -20 | Rita Ottervik, |
| Høyre | 20,6 | +0,7 | 21 498 | +3 614 | 14 | -3 | |
| Sosialistisk Venstreparti | 11,3 | +5,1 | 11 805 | +6 087 | 8 | +2 | Mona Berger |
| Miljøpartiet De Grønne | 10,4 | +2,8 | 10 826 | +3 962 | 7 | +1 | Ola Lund Renolen |
| Senterpartiet | 7,1 | +4,1 | 7 381 | +4 682 | 5 | ||
| Rødt | 6,9 | +4,5 | 7 196 | +5 041 | 5 | +3 | Ragna Vorkinnslien |
| Fremskrittspartiet | 5,1 | -1,3 | 5 337 | -482 | 4 | -2 | Elin Marie Andreassen |
| Venstre | 4,9 | -0,7 | 5 128 | +38 | 3 | -4 | Erling Moe |
| Pensjonistpartiet | 4,8 | +1,5 | 5 035 | +2 014 | 3 | +1 | |
| Kristelig Folkeparti | 2,0 | -1,1 | 2 105 | -729 | 1 | -1 | |
| Helsepartiet | 0,5 | +0,5 | 551 | +551 | |||
| Norges Kommunistiske Parti | 0,4 | +0,3 | 467 | +363 | |||
| Demokratene i Norge | 0,3 | +0,2 | 298 | +177 | |||
| Liberalistene | 0,3 | +0,3 | 267 | +267 | |||
| Partiet De Kristne | 0,2 | 181 | -9 | ||||
| Andre | -0,4 | -339 | |||||
| Valgdeltakelse/Total | 66,1 % | 105 044 | 67 | 11 | |||
| Ordfører: Rita Ottervik (Ap) | Varaordfører: Mona Berger (SV) | ||||||
| Merknader: Kilde: valgresultat.no og Trondheim kommune | |||||||
Kommunestyrevalget 2015
[rediger | rediger kilde]| Parti | Prosent | Stemmer | Mandater | Medlemmer av formannskapet | |||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| % | ± | totalt | ± | totalt | ± | ||
| Arbeiderpartiet | 41,5 | +1,9 | 36 173 | +735 | 28 | +1 | Rita Ottervik, Sissel Trønsdal, Geir Waage, Marek Jasinski |
| Høyre | 20,0 | -7,2 | 17 476 | -6 891 | 14 | -4 | |
| Miljøpartiet De Grønne | 7,7 | +5,1 | 6 745 | +4 409 | 5 | +3 | Hilde Opoku |
| Fremskrittspartiet | 6,4 | -2,6 | 5 540 | -2 438 | 4 | -2 | Elin Marie Andreassen |
| Sosialistisk Venstreparti | 6,2 | +0,5 | 5 431 | +302 | 4 | Ottar Michelsen | |
| Venstre | 5,5 | -0,3 | 4 765 | -424 | 4 | Jon Gunnes | |
| Pensjonistpartiet | 3,5 | +2,2 | 3 021 | +1 882 | 2 | +1 | |
| Kristelig Folkeparti | 3,2 | +0,3 | 2 834 | +196 | 2 | Geirmund Lykke | |
| Senterpartiet | 2,7 | +0,6 | 2 327 | +466 | 2 | +1 | |
| Rødt | 2,5 | -0,5 | 2 155 | -505 | 2 | ||
| Piratpartiet | 0,4 | +0,4 | 339 | +339 | |||
| De Kristne | 0,2 | +0,2 | 190 | +190 | |||
| Demokratene i Norge | 0,1 | -0,5 | 121 | ||||
| Norges Kommunistiske Parti | 0,1 | 0 | 104 | ||||
| Valgdeltakelse/Total | 60,8 % | 87 759 | 67 | 11 | |||
| Ordfører: Rita Ottervik (Ap) | Varaordfører: Hilde Opoku (MDG) | ||||||
| Merknader: Kilder: valgresultat.no, Adresseavisen | |||||||
Kommunestyrevalget 2011
[rediger | rediger kilde]| Parti | Prosent | Stemmer | Mandater | Medlemmer av formannskapet | |||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| % | ± | totalt | ± | totalt | ± | ||
| Arbeiderpartiet | 39,5 | -4,4 | 35 438 | +1 694 | 27 | -10 | Rita Ottervik, Geir Waage, Sissel Trønsdal, John Stene |
| Fremskrittspartiet | 8,9 | -5,7 | 8 002 | -3 255 | 6 | -7 | Kristian Dahlberg Hauge |
| Høyre | 27,2 | 12,2 | 24 367 | +12 847 | 18 | +5 | Yngve Brox, Merethe Baustad Ranum, Tone Stav |
| Kristelig Folkeparti | 2,9 | -0,6 | 2 638 | -63 | 2 | -1 | Geirmund Lykke |
| Senterpartiet | 2,1 | -0,6 | 1 861 | -215 | 1 | -1 | |
| Sosialistisk Venstreparti | 5,7 | -2,5 | 5 129 | -1 196 | 4 | -3 | Knut Fagerbakke |
| Venstre | 5,8 | 1,8 | 5 189 | +2 087 | 4 | 1 | Jon Gunnes |
| Pensjonistpartiet | 1,3 | -0,2 | 1 139 | -16 | 1 | ||
| Rødt | 3,0 | -0,4 | 2 660 | +70 | 2 | -1 | |
| Miljøpartiet De Grønne | 2,6 | 0,6 | 2 336 | +765 | 2 | ||
| Valgdeltakelse/Total | 66,7 % | 89 605 | 67 (redusert fra 85 i forrige periode) | 11 | |||
| Ordfører: Rita Ottervik (Ap) | Varaordfører: Knut Fagerbakke (SV) | ||||||
| Merknader: Kilder: SSB, for formannskapet: Adresseavisen, 20. oktober 2011. | |||||||
Lerkendal-avtalen 2011
[rediger | rediger kilde]Etter valget i 2011 ble også KrF inkludert i flertallsstyret i Trondheim.[6] Det nye sentrum/venstre-flertallet etter kommunevalget 2011 formulerte sine felles målsetninger i den såkalte «Lerkendal-avtalen».[7] I Lerkendal-avtalen stod det blant annet:
- Det skal bli flere lærere i Trondheimskolen. Undervisningen skal bli praktisk og mer variert, spesielt i realfag. Antall spesialpedagoger skal økes.
- Sikre målsetningen for økologisk mat i skole, barnehager og storkjøkken.
- Sosialhjelpsatsen skal være på statens veiledende satser med barnetrygd holdt utenfor.
- Vi vil legge til rette for bygging av minst 7 500 nye boliger i løpet av bystyreperioden. Fortettingstrategien ligger fast.
- Det skal innarbeides en grønn strek som fastsetter områder for vern av matjord i Trondheim. Den grønne strek skal inn på plankartene på samme måte som den røde strek.
Lian-erklæringa 2007
[rediger | rediger kilde]Flertallet i bystyret etter kommunestyrevalget 2007 vedtok gjennom Lian-erklæringa hvordan Trondheim skulle styres i perioden 2007–2011. Partiene bak avtalen var Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne.
Blant målsetningene i erklæringa var:
- Full sykehjemsdekning og styrket hjemmetjeneste.
- Tiltakspakke for styrket kollektivtrafikk, reduserte klimautslipp og en grønnere by.
- Fortsatt bruke en million kroner hver eneste dag til å sette i stand skolene våre.
- Opptrapping av sosialhjelpsatsene til familier med barn.
- Bedre kommunale tjenester gjennom en positiv dialog med de ansatte, framfor privatisering og anbud.
- Bygge 6 nye idrettshaller.
- Gi alle som ønsker det plass i Musikk- og kulturskolen.
- Innstramming i skjenkepolitikken for å skape en tryggere by.
- Ap, SV, Sp, MDG forplikter seg til å legge fram felles budsjett i balanse.
Formannskapet
[rediger | rediger kilde]Historikk
[rediger | rediger kilde]Flertallskonstellasjonen i formannskapet besto fra 2003 til 2011 av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Senterpartiet. Etter valget i 2011 ble også Kristelig Folkeparti en del av flertallsalliansen.
Firepartisamarbeidet ble etablert for å erstatte byens Høyre-dominerte politiske ledelse som kom til makten i valget i 1989, først to perioder under den populære ordfører Marvin Wiseth som skaffet Høyre den såkalte «Marvin-effekten» med betydelig framgang, deretter en periode med Anne Kathrine Slungård. Høyre gikk kraftig tilbake ved kommunestyrevalget i 2003 og gav posisjonen som byens største parti tilbake til Ap.
Kommunevalget i 2007 ble en tillitserklæring til ordfører Ottervik og hennes politiske samarbeidspartnere, ettersom partienes oppslutning økte og flertallet i bystyret ble styrket. Arbeiderpartiet og De Grønne gikk mer fram enn det SV og Senterpartiet gikk tilbake. Høyre gikk ut av valget med sitt dårligste resultat siden andre verdenskrig. Fremskrittspartiet gikk noe fram, men til lavere nivå enn på landsbasis.
Ved valget i 2011 økte Høyre kraftig på bekostning av Fremskrittspartiet, mens Arbeiderpartiet beholdt en sterk oppslutning, til tross for en liten prosentvis tilbakegang. Av de fire samarbeidende partiene var det bare MDG som økte sin prosentvise oppslutning, alle de andre gikk tilbake såvel i oppslutning som i mandat-tall, noe som hadde sammenheng med reduksjonen i antallet plasser. På borgerlig side hadde Venstre framgang ved siden av Høyre.
Stortingsvalgene 1906–1921
[rediger | rediger kilde]I disse årene var valgordningen i Norge slik at stortingsrepresentanter ble valgt i enmannskretser, og en kandidat trengte 50 % av stemmene for å bli valgt.
Stortinget vedtok å innføre direkte valg i enmannskretser i 1905, og da ordningen trådte i kraft ved valget året etter ble byen delt inn i fire nummererte kretser[8]:
- Bratøren og Ilen:
- Kalvskindet (med Levanger):
- Domkirkens menighet.
- Bakklandets menighet (Elgeseter gate–Lillegårdsbakken).
- Levanger kjøpstad.
- Baklandet:
- Bakklandets menighet (Lillegårdsbakken–Wessels gate).
- Lademoen:
- Resten av Bakklandets menighet.
Valgresultater for 1. krets, Bratøren og Ilen
[rediger | rediger kilde]| Valgår | Venstre | Samlingspartiet | Socialistene | Avholdspartiet | ||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | |
| 1906[9] | 142 | 9,9% | 811 | 56,5% | 354 | 24,7% | 129 | 9,0% |
| 1909[10] | 324 | 11,9% | 1 601 (H og FV) | 58,9% | 729 | 26,8% | 54 | 2,0% |
| 1912[11] | 411 | 15,1% | 1 509 (H og FV) | 55,6% | 783 | 28,8% | ||
| 1915[12] | 479 | 12,1% | 2 166 (H og FV) | 54,6% | 1 308 | 33,0% | ||
| 1918[13] | 309 | 7,6% | 2 547 (H og FV) | 62,7% | 1 188 | 29,2% | ||
Valgresultater for 2. krets, Kalvskindet
[rediger | rediger kilde]| Valgår | Venstre | Samlingspartiet | Socialistene | Kirkepartiet | ||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | |
| 1906[9] | 372 | 21,6% | 911 | 52,8% | 434 | 25,2% | ||
| 1909[10] | 481 | 14,8% | 1 688 (H og FV) | 51,9% | 936 | 28,8% | ||
| 1912[11] | 608 | 18,1% | 1 763 (H og FV) | 52,4% | 989 | 29,4% | 146 | 4,5% |
| 1915[12] | 705 | 14,1% | 2 580 (H og FV) | 51,4% | 1 714 | 34,2% | ||
| 1918[13] | 544 | 10,3% | 3 203 (H og FV) | 60,5% | 1 526 | 28,8% | ||
Valgresultater for 3. krets, Baklandet
[rediger | rediger kilde]| Valgår | Venstre | Frisinnede Venstre og Høyre | Socialistene | Uavhengig | ||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1. valgomgang | 2. valgomgang | 1. valgomgang | 2. valgomgang | 1. valgomgang | 2. valgomgang | 1. valgomgang | 2. valgomgang | |||||||||
| Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | |
| 1906[9] | 798 | 55,1% (Felleskandidat for Venstre og Samlingspartiet) | 647 | 44,7% | ||||||||||||
| 1909[10] | 385 | 14,0% | 1 266 | 46,1% | 1 547 | 50,6% | 1 092 | 39,8% | 1 509 | 49,4% | ||||||
| 1912[11] | 414 | 13,0% | 212 | 6,0% | 1 371 | 43,1% | 1 606 | 45,4% | 1 386 | 43,6% | 1 716 | 48,5% | ||||
| 1915[12] | 623 | 15,5% | 1 475 | 36,7% | 1 912 | 47,6% | 2 161 | 47,5% | 2 375 | 52,2% | ||||||
| 1918[13] | 320 | 7,1% | 2 284 | 51,0% | 1 869 | 41,7% | ||||||||||
Valgresultater for 4. krets, Lademoen
[rediger | rediger kilde]| Valgår | Venstre | Samlingspartiet | Socialistene | Uavhengig | ||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | |
| 1906[9] | 129 | 11,2% | 337 | 29,2% | 688 | 59,5% | ||
| 1909[10] | 264 | 11,1% | 667 (FV og H) | 28,1% | 1 443 | 60,8% | ||
| 1912[11] | 266 | 12,3% | 446 (H og FV) | 20,6% | 1 450 | 67,0% | ||
| 1915[12] | 256 | 7,9% | 720 (H og FV) | 22,1% | 2 272 | 69,8% | ||
| 1918[13] | 1 175 (H og FV) | 31,7% | 2 318 | 62,6% | 200 | 5,4% | ||
Stortingsvalget 2013
[rediger | rediger kilde]Ved Stortingsvalget 2013 var det 131 527 stemmeberettigede velgere i Trondheim. Det ble avgitt 106 095 stemmer. Valgdeltagelsen var dermed 80,7 %. Valgresultatet ga en rødgrønn overvekt på 0,4 prosentpoeng (46,1 % H+Frp+KrF+V, 46,5 % Ap+Sp+SV). Tabellen viser stemmefordelingen:[14]
| Parti | Stemmetall | % |
|---|---|---|
| Arbeiderpartiet | 38 889 | 36,8 |
| Høyre | 25 560 | 24,2 |
| Fremskrittspartiet | 13 225 | 12,5 |
| Sosialistisk Venstreparti | 7 572 | 7,2 |
| Venstre | 6 690 | 6,3 |
| Miljøpartiet De Grønne | 4 298 | 4,1 |
| Kristelig Folkeparti | 3 233 | 3,1 |
| Senterpartiet | 2 695 | 2,6 |
| Rødt | 1 302 | 1,2 |
| Pensjonistpartiet | 912 | 0,9 |
| Piratpartiet | 641 | 0,6 |
| De Kristne | 231 | 0,2 |
| Demokratene i Norge | 136 | 0,1 |
| Kystpartiet | 70 | 0,1 |
| Det Liberale Folkepartiet | 68 | 0,1 |
| Norges Kommunistiske Parti | 67 | 0,1 |
| Kristent Samlingsparti | 60 | 0,1 |
| Blanke stemmer | 446 | - |
| Valgdeltagelse/Total | 106 095 | 80,7 |
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Parlamentarisme». Trondheim kommune (på norsk). Besøkt 3. mai 2024.
- ^ NRK (29. september 2023). «Kent Ranum (H) blir ordfører i Trondheim». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 10. november 2023.
- ^ Hatland, Lena Erikke (29. september 2023). «Høyre og sentrumspartiene skal være enige i Trondheim – varsler pressekonferanse». NRK. Besøkt 10. november 2023.
- ^ «valgresultat.no». Arkivert fra originalen 2. desember 2020. Besøkt 13. november 2019.
- ^ «Bystyret 26.10.2023». Trondheim kommune.
- ^ http://www.dagsavisen.no/innenriks/article520691.ece[død lenke]
- ^ http://www.mdg.no/trondheim/files/2011/09/Samarbeidsplattform-2011.pdf[død lenke]
- ^ Olafsen, Arnet (red.) (1906). «Lov om visse valgdistrikters inddeling i valgkredse m.v. af 7. april 1906». Tillæg til norske Forfatningslove. Kristiania: Steenske bogtrykkeri og forlag. s. 52.
- ^ a b c d «Norges offisielle statistik V.049.» (PDF). Statistisk sentralbyrå.
- ^ a b c d «Norges Offisielle Statistikk. V. 128» (PDF). Statistisk sentralbyrå.
- ^ a b c d «Norges Offisielle Statistikk. V. 189» (PDF). Statistisk sentralbyrå.
- ^ a b c d «Norges Offisielle Statistikk VI. 065» (PDF). Statistisk sentralbyrå.
- ^ a b c d «Norges Offisielle Statistikk VI. 150» (PDF). Statistisk sentralbyrå.
- ^ valgresultat.no: Stortingsvalget 2013: Resultater for Trondheim i Sør-Trøndelag Arkivert 28. september 2013 hos Wayback Machine.
