Polarbanen
Polarbanen | |||
---|---|---|---|
Info | |||
Land | |||
Type | Jernbane | ||
System | Enkeltsporet jernbane og jernbaneferge | ||
Status | Ikke fullført | ||
Utgangsstasjon | Fauske | ||
Endestasjon | Narvik | ||
Antall stasjoner | 17 | ||
Drift | |||
Teknisk | |||
Sporvidde | 1435 mm | ||
Lengde | 130 km | ||
Tunneler | 56 | ||
Polarbanen (tysk: Polarbahn) er en påbegynt jernbane mellom Fauske og Narvik som den tyske okkupasjonsmakten planla og startet arbeidet med under andre verdenskrig. Omkring 30 000 mennesker var opptatt med jernbanebygginga mellom Mo i Rana og Drag i Tysfjord i tidsrommet 1942–1945. Halvparten av disse var sovjetiske krigsfanger som var slavearbeidere. Fangeleirene lå tett i tett langs traseen i Dunderlandsdalen, Saltdalen, Sørfold, Hamarøy og Tysfjord. Mange spor etter jernbanebyggingen synes den dag i dag, både i form av halvferdige tunneler og bropilarer.
Trasé
[rediger | rediger kilde]Planmessig begynte byggingen av Polarbanen på Finneid. På Finneid skulle Nordlandsbanen komme inn sørfra og Polarbanen skulle fortsette nordover gjennom Bratthaugen tunnel før den nådde Fauske. Ved kapitulasjonen var mesteparten av traséarbeidet fra Finneid og gjennom Fauske fullført.[1] Denne delen av Polarbanen er senere blitt fullført som en del av Nordlandsbanen og er dermed den eneste delen av jernbanelinjen som er blitt tatt i bruk. Banens km 0 ligger rundt 500 meter sør for den nåværende Fauske stasjon. Dette er omtrent 673,8 km fra Trondheim stasjon.
På nordenden av den nåværende Fauske stasjon svinger banen av fra den nåværende Nordlandsbanen og går nordøstover over Fauskemyrene. Den krysser Svartosen over en påbegynt bru og fortsetter frem til Vallvatnet der en krysningstasjon var planlagt.[1] Etter Vallvatnet skulle den ha fortsatt på bru over Lakselv og gjennom den halvferdige Steinmarka tunnel. Deretter ville den ha krysset Lakselv på nytt og gå gjennom den ferdigdrevne Dalåsen tunnel og krysset Straumbukta på fylling og kulvert før den nådde Straumen. På Straumen var en stasjon planlagt 1 km nord for bebyggelsen. Røyrvatn kraftverk ble bygd for å levere strøm til byggingen av banen. Linjen fortsatte forbi Hellandsfjorden. På den 4,9 km lange strekningen fra Hellandsfjorden til Buvik var det planlagt fem tunneler og en stasjon på Hellbukta.[2]
På Megården, 24 km fra Fauske, ble 608 m av Megården tunnel sprengt ut og det var drift i begge ender.[2] I Trengselet, 27 km fra Fauske, skulle Trengsel bru bygges.[3] Etter passeringen av Torkeleng, 28 kilometer fra Fauske, skulle banen gå gjennom to korte tunneler. Stasjoner var planlagt på Løktehaugen og Kvarv, henholdsvis 33 og 38,8 km fra Fauske. Mellom de to stasjonene var det planlagt 18 tunneler. I Gyltvik, 35 km fra Fauske, var det lager og kai. Et kraftverk ble bygd på Kvarv. Linjen skulle gå gjennom den 2710 m lange Espenes tunnel før den nådde den neste stasjonen i Kalvik, 46,5 km fra Fauske.[4]
Den neste stasjonen var planlagt på Sommerset, 50,8 km fra Fauske. På den 9 km lange strekningen fra Sommerset til Sørfjordmoen var ca. 7 km planlagt som tunnel.[5] Det var tre tunneler før en stasjon i Lappstorvik. Deretter flere tunneler før den ville den nådd Sørfjord.[6] De to neste stasjonene var planlagt på Kobbelveid, Kobbvatnet og Gjerdalen på kilometer 65. 68 og 74,4 fra Fauske. Gjerdalen var utgangspunkt for en planlagt jernbane til Bjørnfjell stasjon. På Gjerdalen ville banen ha fortsatt gjennom den påbegynte Sildhopfjellet tunnel, ofte kalt Basis tunnel. Det var påbegynt et gjennomslag til tunnelen fra Sildhopvatnet som skulle møtte tunnelen 77 km fra Fauske. Ved Mørsry var det planlagt stasjon. Deretter ville den ha fortsatt gjennom den 5070 m lange Tennvatn tunnel,[7] og Falkelva tunnel. Stasjoner var planlagt på Kråkmo og Sandnes, hhv. 91,2 og 100 km fra Fauske. Linjen ville deretter ha gått gjennom den 2400 m lange Hellarvik tunnel rett før den nådde stasjonen på Tømmerneset, 110 km fra Fauske.[8] 118,1 km fra Fauske ville banen nå Karpollen, før den 123 km fra Fauske gikk gjennom Trollpolhaugen tunnel. Deretter ville linjen fortsette til stasjonen på Drag, 130 km fra Fauske.[9]Banen skulle ha et sidespor inn til Drag sentrum hvor det også ble bygd ut kaianlegg. Deretter skulle banen følge kysten helt til Kaldvikstorvika, hvor der skulle bygges en stor fergeterminal for jernbaneferger. Fra Drag til Kaldvikstorvika var det i tillegg prosjektert 15 tunneler av ulike lengder. Den siste tunnelen før Kaldvikstorvika hadde fått nr, 89, men ikke noe navn. Fergeterminalen lå 147 km fra Fauske stasjon.
Tyskerne la først planer for en bane uten jernbaneferge, via Hellemobotn, innerst i Tysfjorden, men denne ble forkastet da man fikk erfaring med hvor værhardt traseen ville ligge her. [10]
Linjekart
[rediger | rediger kilde]Tegnforklaring | |||
Ofotbanen mot Bjørnfjell | |||
Narvik | |||
Jernbaneferge | |||
147,3 km | Kalvik | ||
Tunnel 93: Kaldvik (670 m) | |||
145,0 km | Seljenes | ||
Tunnel 92: Rørvik II (380 m) | |||
Tunnel 91: Rørvik I (320 m) | |||
Tunnel 90: Nevervik (140 m) | |||
Tunnel 89 (130 m) | |||
137,2 km | Nevervika | ||
Tunnel 88: Kjaerfjell (470 m) | |||
Tunnel 87: Birkneset (200 m) | |||
Tunnel 86: Strompvik (180 m) | |||
Tunnel 85: Langvik (300 m) | |||
Tunnel 84 (160 m) | |||
Tunnel 83 (100 m) | |||
128,9 km | Drag Havn | ||
127,0 km | Drag Stasjon | ||
Tunnel 82: Drager II (200 m) | |||
123 km | Tunnel 81: Drager I (800 m) | ||
Planlagt bane mot Korsnes | |||
123 km | Tunnel 80: Lamannshaugen tunnel (270 m) | ||
123 km | Tunnel 79: Trollpolhaugen tunnel (1460 m) | ||
120,4 km | Bru 40: Dragsvann (11,5 m) | ||
119,8 km | Bru 39: Sagelva (11,5 m) | ||
118,1 km | Karpollen | ||
Tunnel 78: Hillingen | |||
Tunnel 77: Klubben | |||
Tunnel 76: Straumsnes tunnel | |||
Tunnel 75: Steinbakken tunnel | |||
Tunnel 74: Tømmernes | |||
110,2 km | Tømmerneset | ||
Riksvei 50 (Nå E6) | |||
Tunnel 73: Hellarvik tunnel (2,4 km) | |||
105,0 km | Hellarvik | ||
Tunnel 72: Strinda tunnel (100 m) | |||
Riksvei 50 (Nå E6) | |||
100,2 km | Sannesvatn | ||
97,4 km | Riksvei 50 (Nå E6) | ||
Bru 38: Falkelva (24 m) | |||
Tunnel 71: Falkelva tunnel (236 m) | |||
Bru 37: Hoffmanselva (90 m) | |||
Riksvei 50 (Nå E6) | |||
Bru 36: Femtevannselva | |||
91,2 km | Kråkmo | ||
Bru 35 | |||
156 moh. | |||
Tunnel 70: Tennvatn tunnel (5070 m) | |||
83 km | Mørsry | ||
Tunnel 69: Sildhopfjellet (eller «Basis») tunnel (6740 m) | |||
Planlagt bane mot Bjørnfjell | |||
74,4 km | Gjerdal | ||
Bru 34 | |||
Bru 33 | |||
Bru 32 | |||
68 km | Kobbvatnet | ||
Tunnel 68: Middagsfjellet tunnel (2120 m) | |||
Bru 31: Kobbelva | |||
63,8 km | Kobbelveid | ||
Tunnel 67:Kobbhammer tunnel (1200 m) | |||
Tunnel 66 (170 m) | |||
Bru 30 | |||
60,8 km | Sørfjord (usikker) | ||
Tunnel 65:Raudhammer tunnel (ca. 1200 m) | |||
Tunnel 64:Kjellvikfjell tunnel (2837 m) | |||
55,3 km | Lappstorvik | ||
Tunnel 63:Storvik tunnel (1407 m) | |||
Tunnel 60 | |||
Tunnel 59 | |||
50,8 km | Sommerset | ||
Tunnel 58 | |||
46,5 km | Kalvik | ||
Tunnel 57: Espenes tunnel (2710 m) | |||
Tunnel 56: Eva tunnel (50 m) | |||
Tunnel 55: Aspfjord tunnel (2,5 km) | |||
Bru 29: Kvarvelva | |||
Tunnel 54 | |||
38,8 km | Kvarv | ||
Tunnel 53 | |||
Tunnel 52: Sonnenseit tunnel (94 m) | |||
Tunnel 51: Gyltvik 2 tunnel (374 m ) | |||
35 km | Gyltvik (Viktig anleggsplass) | ||
Tunnel 50: Gyltvik 1 tunnel (1250 m) | |||
33 km | Løktehaugen | ||
Tunnel 49: Tørfjordskjær tunnel | |||
Tunnel 48 | |||
Tunnel 47 | |||
27,1 km | Bru 28: Trengsel bru (105 m) | ||
Tunnel 46: Megården tunnel (2650 m) | |||
Bru 27: Tørrfjorden | |||
24,2 km | Megården | ||
Tunnel 45 | |||
Tunnel 44 | |||
Tunnel 43: Buvik tunnel | |||
Tunnel 42 | |||
Tunnel 41 | |||
Tunnel 40: Hellbukta tunnel | |||
Tunnel 39: Øyrvik tunnel | |||
Tunnel 38 | |||
17,2 km | Helland | ||
14,5 km | Straumen (Usikker) | ||
13,4 km | Straumbukta | ||
12,5 km | Tunnel 37: Dalåsen tunnel (450 m) | ||
Bru 26: Lakselv | |||
11,1 km | Tunnel 37a: Steinmarka tunnel ( 400 m ) | ||
Bru 25: Lakselv | |||
9 km | Vallvatnet | ||
8 km | Bygdevei | ||
Bru 24: Svartosen | |||
1,5 km | Fauske stasjon (planlagt) | ||
Nordlandsbanen til Bodø | |||
0,5 km | Fauske stasjon (674,23 km fra Trondheim) | ||
0 km | Banens nullpunkt (ca. 673,8 km fra Trondheim) | ||
Tunnel 36:Bratthaugen tunnel ( 590 m ) | |||
Finneid | |||
Nordlandsbanen til Trondheim |
Historie
[rediger | rediger kilde]Planlegging
[rediger | rediger kilde]Nordlandsbanen som opprinnelig var ment å gå fra Trondheim til Helgeland, ble først foreslått av Ole Tobias Olsen i 1872.[11] I løpet av 1892 begynte man å undersøke deler av ruten. Den første spesifikke planen for en jernbane nord for Fauske ble presentert av NSB i 1901, som foreslo å bygge linjen til Røsvik med en sidelinje til Bodø.[12] Den første delen av Nordlandsbanen, Hell–Sunnanbanen, ble fullført i 1905.[13]
I Jernbaneplanen av 1923 var det lagt inn en 306 km lang linje mellom Fauske og Narvik med en estimert kostnad på 160 millioner kroner. På samme tid uttalte Stortingets jernbanekomité at Nordlandsbanen ikke ville fylle sin hensikt før den hadde krysset Finnmark. En rapport om strekningen fra Narvik til Kvesmenes ble publisert i mars 1923, fulgt av strekningen fra Kvesmenes til Alteidet i juni 1926, Alteidet til Porsangerfjorden i desember 1926, fra Porsangerfjorden til Tana i juni 1927, fra Tana til Vadsø i januar 1928 og fra Nyborg til Kirkenes i april 1928. Avstanden fra Fauske til Vadsø var 1144 km og fra Fauske til Kirkenes 1215 km. Byggingen var estimert til 375 millioner kroner.[12]
NSB fullførte Nordlandsbanen til Mosjøen i 1940. Under den tyske okkupasjonen ble byggingen av banen fremskyndet.[14] Den 11. desember 1940 ba Reichskommissariat Norwegen NSB om å sende sine planer. Planene nordover til Narvik ble sendt 21. mars 1941 og plannene til Kirkenens den 20. januar 1942.[12] NSB hadde tre forskjellige forslag for ruten mellom Fauske og Narvik. Den første «fergelinjen» var en jernbane fra Fauske til Korsnes, på Tysfjorden og videre mot Narvik med jernbaneferge. Den ville også inkludere en fergeterminal på Tjeldsundet, hvor det skulle bli en forbindelse nordover mot Kirkenes. Det andre alternativet «fjordlinjen» ville gå via Tømmerneset, Innhavet og Musken, rundt sørenden av Tysfjorden og deretter følge kystlinjen til Ballangen og Narvik. Den tredje «fjellinjen» ville følge en innlandsrute fra Kobbvatnet opp Gjerdalen og så gjennom en lang tunnel til Tysfjorden. Fjordlinjen var 40 km lengre enn fjellinjen, men vesentlig billigere å bygge. Et fjerde forslag, foreslått av Wehrmacht, besto av å bygge en fergekrysning av Tysfjorden, men ellers følge nær ruten til fjordlinjen.[15]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Ellingsve: 54
- ^ a b Ellingsve: 56
- ^ Ellingsve: 57
- ^ Ellingsve: 59
- ^ Stambanen s.251
- ^ Ellingsve: 60
- ^ Ellingsve: 62
- ^ Ellingsve: 64
- ^ Ellingsve: 68
- ^ Bjørg Evjen: Tysfjord kommune. 1 : Et sammensatt fellesskap NB
- ^ Hoås og Stene: 14
- ^ a b c Ellingsve: 50
- ^ Hoås og Stene: 77
- ^ Svanberg: 369
- ^ Ellingsve: 70
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Bjerke, Thor (1994). Banedata '94. Oslo: Norsk Jernbaneklubb. ISBN 82-90286-15-5.
- Ellingsve, Arvid (1995). Nordlandsbanens krigshistorie. Oslo: NSB.
- Stambanen gjennom Nord-Norge. Bodø: Nordland fylkes jernbanekomite og Troms jernbanekomite. 1949.
- Hoåas, Jan; Stene, Morten (2005). Hell Sunnanbanen. Jubileumskomiteen.
- Overland, Per (1992). Med toget til 69°42: Nord-Norgebanen. Oslo: NSB.
- Svanberg, Erling (1990). Langs vei og lei i Nordland: samferdsel i Nordland gjennom 3000 år. Bodø: Nordland fylkeskommune. ISBN 82-7416-021-5.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Polarbanen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Harry Bjerklis side om Polarbanen
- Thomaslillevoll.net Etappevis oversikt over traseen
- Del av traseen i openstreetmap