Stortingets jernbanekomite
Stortingets jernbanekomite var en av Stortingets fagkomiteer. Den blei oppretta som fast komite i 1875, etter at det både i 1871 og i 1872–1873 hadde vært etablert spesialkomiteer for jernbanesaker.[1][2]
Bakgrunnen var den økende interessen for jernbaneutbygging. En regjeringskommisjon hadde samme år lagt fram planer for utbygging av 2500 kilometer nye linjer med et kostnadsestimat på 160 millioner kroner. For deler av Stortinget var det viktig å få ei hand på rattet og slik begrense de offentlige kostnadene. Dette lyktes imidlertid ikke i særlig grad, enda om det fra 1876 blei lagt opp til jernbanebudsjettet fra Tingets side skulle vedtas i stor detalj.[2]
Johan Sverdrup var formann i såvel de to spesialkomiteene som i den faste jernbanekomiteen fram til 1879.[1]
At jernbanens andel av statsbudsjettet var betydelig, kan illustreres ved at en på begynnelsen av 1890-tallet tidvis hadde en kombinert jernbane- og budsjettkomite bestående av medlemmene i de to fagkomiteene. I 1893, da det forelå et forslag om nye jernbanelinjer, valgte man ei tid å utvide komiteen fra ni til femten medlemmer. Tilsvarende blei komiteen i 1907 utvida fra ni til tjue medlemmer. Mer spesielt er kanskje at man i 1900 hadde en kombinert jernbane- og konstitusjonskomite og i 1902 og 1904 en kombinert jernbane- og sosialkomite. I 1908, 1909 og 1913 var det en kombinert jernbane- og gasjekomite.[3]
I 1918 var det en kombinert komite av jernbanekomiteen og skog- og vassdragskomiteen. Også i 1922 blei komiteen forsterka i tilknyning til behandling av en ny jernbaneplan, da fra ti til femten medlemmer.[4]
Under første verdenskrig blei det presentert ønsker om en mer hensiktsmessig komitestruktur på Stortinget. Dels skyldtes det at komiteene hadde svært ulik arbeidsbyrde, dels et ønske om å få bedre samsvar mellom departementenes og komiteenes saksfelt. Noen justeringer blei gjort, både på regjeringas og Stortingets side, men arbeidet gikk sakte og stykkevis. I 1930 innstilte et reglementsutvalg nedsatt av Stortinget på endringer. Utvalget foreslo blant annet reorganisering av samferdselssakene. Etter en del diskusjon blei dette vedtatt i januar 1931. Jernbanekomiteen blei dermed slått sammen med veikomiteen til en felles vei- og jernbanekomite.[5]
I 1950 blei alle samferdselssaker samla i én komite, samferdselskomiteen.[5]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Tallak Lindstøl: Stortinget og statsraadet 1814–1914, bind 2, del 1, Kristiania 1914.
- ^ a b Det Norske Storting gjennom 150 år, bind 2, Oslo 1964, side 230.
- ^ Tallak Lindstøl: Stortinget og statsraadet 1814–1914, bind 2, del 2, Kristiania 1914, sidene 492, 509, 580, 605, 642, 646 og 725.
- ^ Vilhelm Haffner: Stortinget og statsrådet 1915–1945, bind 2, Oslo 1949, sidene 43 og 108.
- ^ a b Det Norske Storting gjennom 150 år, bind 3, Oslo 1964, side 74–75 og 77.