Per Oskar Andersen (1930–2020)
| Per Oskar Andersen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 12. jan. 1930[1] Oslo (Norge)[1] | ||
| Død | 17. feb. 2020[1][2][3] (90 år) Bærum (Viken)[1] | ||
| Beskjeftigelse | Professor, hjerneforsker | ||
| Akademisk grad | Dr.med. (1960) | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | 6 oppføringer
Royal Society (2002–) (utenlandsk medlem av Royal Society)
Det Norske Videnskaps-Akademi (1975–) National Academy of Sciences (1994–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences) Kungliga Vetenskapsakademien (1992–) Academia Europaea (1989–) (tilknytning: AE section Physiology and Neurosciences)[4] Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (1988–) | ||
| Utmerkelser | Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, matematisk-naturvitenskaplig klasse (1972) Utenlandsk medlem av Royal Society (2002)[5] Prix Plasticité Neuronale (1993) Kommandør av St. Olavs Orden (1997) | ||
| Arbeidssted | Universitetet i Oslo | ||
| Fagfelt | Storhjernebark, hippocampus, nevroanatomi, nevron | ||
Per Oskar Andersen (1930–2020) var en norsk lege og hjerneforsker som ble regnet som en pioner innen sitt fagfelt. Han var professor ved fysiologisk institutt ved Universitetet i Oslo.
Andersen ble cand.med. i 1954 og tok en medisinsk doktorgrad 1960. Etter endt turnustjeneste ble han i 1958 ansatt som prosektor ved Anatomisk institutt, Universitetet i Oslo. I 1968 ble han førsteamanuensis og 1972 professor i nevrofysiologi ved fysiologisk institutt, en stilling han hadde til han gikk av med pensjon i 2000.[6]
Han ble internasjonalt kjent for sine fysiologiske undersøkelser av nerveceller i hjernebarken hos pattedyr og de forbindelsene disse cellene har med hverandre. Hans forskning har særlig vært fokusert på nerveforbindelsene i de delene av sentralnervesystemet som er involvert i læring og hukommelse.
Andersen var blant annet veileder for de to nobelprisvinnerne i medisin May-Britt og Edvard Moser.[7]
I 1991 ble han innvalgt som medlem av den svenske Kungliga Vetenskapsakademien.[8] I 1994 ble han valgt inn som Foreign Associate i National Academy of Sciences i USA og i 2002 ble han tatt opp som medlem av The Royal Society i London.[9] Han var også medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi og Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab.
I 1997 ble han utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden for sin innsats for medisinsk forskning.[10]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- Kungl. vetenskapsakademien, Matrikel 1998/1999, ISSN 0302-6558, sid. 38.
- ^ a b c d Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no, besøkt 3. september 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Hjerneforskar Per Andersen er død», publisert i Uniforum, utgitt 25. februar 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Per Andersen (1930–2020), www.nature.com, besøkt 21. mars 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.ae-info.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ Complete List of Royal Society Fellows 1660-2007, side(r) 10[Hentet fra Wikidata]
- ^ Walløe, Lars (26. mars 2020). «Per Andersen». Norsk biografisk leksikon. Besøkt 3. september 2021.
- ^ Terje Lømo, Edvard Ingjald Moser, May-Britt Moser, Jon Storm-Mathisen: Per Oskar Andersen - Minneord i Aftenposten 2. mars 2020
- ^ «Kungliga Vetenskapsakademin». Arkivert fra originalen 14. desember 2010. Besøkt 11. juli 2011.
- ^ Forskningsrådet «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 20. desember 2007. Besøkt 20. november 2007.
- ^ Forskningsrådet Arkivert 6. september 2007 hos Wayback Machine.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (no) tv.nrk.no Din fantastiske hjerne TV-serie med fire episoder fra 1980 med Per Andersen i samtale med Per Øyvind Heradstveit.