Royal Society
| The Royal Society of London for Improving Natural Knowledge | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Stiftet | november 1660 | ||
| Land | Storbritannia | ||
| Hovedkontor | London | ||
| Adrian Smith (30. november 2020)[1] | |||
| Medlemskap | |||
| Formål | Vitenskap, naturhistorie, naturvitenskap | ||
| Utmerkelser | Fyrsten av Asturias' pris for kommunikasjon og humaniora (2011)[11] Fyrstinnen av Asturias-prisene (2010) | ||
| Antall ansatte | 200[12] (2019) | ||
| Antall medlemmer | 1 700[13] (2020) | ||
| Motto | Nullius in verba (latin for «ta ingens ord for det») | ||
| Donasjoner | 1 858 000 GBP (£) (2021) | ||
| Omsetning | 111 693 000 GBP (£) (mars 2019)[12] | ||
| Nettsted | royalsociety.org (en) | ||
 Royal Society 51°30′22″N 0°07′56″V | |||
Royal Society (fullt navn The Royal Society of London for the Improvement of Natural Knowledge) er et vitenskapssamfunn i London som ble grunnlagt i 1660 ved Gresham College rett etter en forelesning av Christopher Wren.[14] Samfunnet nevnes første gangen som «kongelig» påfølgende år, og gjør hevd på å være det eldste eksisterende lærde samfunn i sitt slag.[15] Det fungerer som et vitenskapsakademi for Storbritannia og mottar finansiering fra regjeringen. Medlemskap, gitt for livet, blir belønnet til vitenskapelige forskere etter at de er valgt av eksisterende medlemmer, og det betraktes som en stor ære. Svenske Carl von Linné (1707–1778), ble utenlandsk medlem den 3. mai 1753.
Royal Society fungerer som Storbritannias nasjonale vitenskapsakademi og utgjør en medlemsorganisasjon i Science Council (det britiske vitenskapsrådet).[trenger referanse] Medlemmenes antall er 1240 (fellows – forkortes som FRS og plasseres etter medlemmenes navn) som velges blant vitenskapsmenn i Storbritannia, Irland, og Samveldet av nasjoner. Forskere fra andre land kan også velges til en av de 125 stolene for utenlandske medlemmer (foreign members – ForMemRS).
Historie
[rediger | rediger kilde]Opprettelsen
[rediger | rediger kilde]
Royal Society ble grunnlagt i 1660, kun noen få måneder etter at kong Karl II av England var blitt restaurert, av medlemmer av ett eller to enten hemmelige eller uformelle samfunn. Royal Society nøt tilliten og den offisielle støtten til det gjeninnførte monarkiet. Den «nye» eller «eksperimentelle» form for filosofi hadde generelt blitt nedvurdert av aristoteliske akademier, men det hadde blitt fremmet av Francis Bacon i hans bok Det nye Atlantis (1627).
Robert Boyle viser til det «usynlige collage» så tidlig som 1646. Et møte for å grunnlegge et nytt vitenskapssamfunn ble holdt i lokalene til Gresham College i Bishopsgate den 28. november 1660, rett etter en forelesning av Christopher Wren, som på den tiden hadde et professorat i astronomi ved Gresham. Grunnleggergruppen besto av 12 naturfilosofer (altså fysikere), inkludert Robert Boyle, John Wilkins og Wren, som besluttet å danne en «Colledge for the Promoting of Physico-Mathematicall Experimentall Learning» («kollegium for fremme av eksperimentell kunnskap i fysikk og matematikk»), og som skulle møtes ukentlig for å overvære eksperimenter og diskutere vitenskap.[14] Ved et andre møte en uke senere kunne Robert Moray, en innflytelsesrik frimurer som hadde hjulpet til å organisere den offentlige framkomsten av gruppen, rapportere at kongen selv hadde gitt sin tillatelse til gruppens møter.
Et formet kongelig charter om innlemmelse passerte Rikets store segl (en segl som symboliserte monarkens godkjennelse av betydningsfulle dokumenter) den 15. juli 1662, og således ble «The Royal Society of London» dannet med matematikeren Lord Brouncker som dets første president, og med Robert Hooke utpekt som «kurator» (leder) for eksperimenter i november 1662. Et andre kongelig charter ble gitt segl den 23. april 1663 som navnga kongen selv som samfunnets grunnlegger og endret navnet til «The Royal Society of London for the Improvement of Natural Knowledge». Dronningen er i dag samfunnets beskytter, og den regjerende monarken har alltid vært beskytter av samfunnet siden dens grunnleggelse.[16]
Etter den store bybrannen i London 1666 flyttet samfunnet til Arundel House, hjemmet til hertugen av Norfolk. Det flyttet på nytt i 1710 til Crane Court i Strand, og for andre gang i 1780 til Somerset House. I 1857 flyttet samfunnet til Burlington House i Piccadilly hvor det forble til det flyttet til sitt nåværende lokalitet i Carlton House Terrace i 1967.[14]
Royal Societys motto er «Nullius in Verba» (latin for «Av ordene til ingen», eller «ta ingens ord for det», det fulle sitatet fra Quintus Horatius Flaccus – Nullius addictus judicare in verba magistri – utvides til en gullstandard for objektivitet: «Ikke tvunget til å sverge til noen herres ord», skjønt samfunnet selv foretrekker oversettelsen «Ingenting i ordene»,[17] og det tidligere president Robert May foretrakk «Respektere fakta»[18]), som signaliserer samfunnets forpliktelse til å etablere sannheten i vitenskapelige saker gjennom eksperimenter og bevis enn via å sitere en autoritet. Selv om dette synes opplagt i dag var det filosofiske grunnlag for Royal Society forskjellig fra tidligere filosofier som skolastikken, som etablerte vitenskapelig sannhet basert på deduktiv logikk, i samsvar med himmelsk forsyn og sitat av slike antikke autoriteter som Aristoteles. Faktisk representerte samfunnet den endelige seieren for visjonen til munken Roger Bacon, også kjent som Doctor Mirabilis, som hadde bekjempet skolastiske autoriteter i et forsøk på å etablere en slik sannhetsbasert lærdom på 1200-tallet.
Historisk filosofi og betydning
[rediger | rediger kilde]Royal Society så for seg et nettverk over hele jorden som et felles foretagende, et «verdensrike av lærdom», og strebet etter å fjerne språkbarrierene innenfor vitenskapene. Samfunnet var dedikert til fri flyt av informasjon og oppmuntret kommunikasjon. Særlig Boyle begynte praksisen med å reportere sine eksperimenter stor detalj slik at andre kunne gjenta dem, i motsetning til tidligere alkymister. Isaac Newton var en praktiserende alkymist og hans assistent John Theophilus Desaguliers, en demonstrator for Royal Society, var en framstående frimurer. I løpet av 1700-tallet ble frimurerlosjer i Frankrike en kanal for å distribuere vitenskapelige tekster som ikke kunne bli offentliggjort (se John Toland).
Fremgangsmåten ved Royal Society innebar at det rapporterte at eksempelvis kinesiske alkymisters påståtte udødelighetsdrikker ikke var fakta. Royal Society greide faktisk å sette daværende overtro overfor omfattende testing, eksempelvis plassere en edderkopp på et bord og spre en sirkel av salt rundt den for å se om teorien om at den ikke ville gå over saltet var riktig eller ikke. Edderkoppen forlot øyeblikkelig sirkelen, og det motbeviste myten.
Kjente medlemmer
[rediger | rediger kilde]Blant de første medlemmene kan nevnes Robert Boyle, John Evelyn, Robert Hooke, William Petty, Abraham de Moivre, John Wallis, John Wilkins, Thomas Willis og Christopher Wren. Isaac Newton foreleste om sin optiske teori for samfunnet og var president i Royal Society i tiden 1703 til 1727.
Andre kjente medlemmer av Royal Society har vært Charles Darwin og Ernest Rutherford, den senere president (se nedenfor). Blant nåværende medlemmer kan nevnes fysikeren Stephen Hawking.
Norske medlemmer har blant annet vært Per Andersen, Bernt Anker, Carsten Anker, Vilhelm Bjerknes, Christopher Hansteen, Johan Hjort, Olaf Holtedahl, Sophus Lie og Lars Onsager. Det har gått gjennomsnittlig 40 år mellom hver gang en nordmann er blitt tatt opp i The Royal Society.
Presidenten i Royal Society
[rediger | rediger kilde]Presidenten i Royal Society (PRS) velges for en mandatperiode på fem år og rekrutteres blant forskerne i Samveldet av nasjoner. Sittende president er siden 1. desember 2010 genetiker Paul Nurse.[19]
Tidligere presidenter i utvalg
[rediger | rediger kilde](For en fullstendig liste, se Liste over presidenter i Royal Society.)
- Christopher Wren (1680–1682)
- Samuel Pepys (1684–1686)
- Isaac Newton (1703–1727)
- Joseph Banks (1778–1820)
- Lord Rosse (1848–1854)
- Joseph Dalton Hooker (1873–1878)
- Thomas Henry Huxley (1883–1885)
- George Gabriel Stokes (1885–1890)
- Lord Kelvin (1890–1895)
- Ernest Rutherford (1925–1930)
Publikasjoner
[rediger | rediger kilde]Royal Societys tidsskrift Philosophical Transactions, som har vært utgitt siden 1665 (med varianter i titlar og i ulike serier) og en serie Proceedings of the Royal Society utgis fortsatt i dag (2009), oppdelt i to underserier, et for biologiske vitenskaper og et annet for matematikk, fysikk og ingeniørvitenskap. Dessuten utgis tidsskriftene Biology Letters, Notes and Records og Interface.
Vitenskapelige priser som utdeles av Royal Society
[rediger | rediger kilde]- Copleymedaljen (alle vitenskaper, stiftet 1731)
- Darwinmedaljen (evolusjonsbiologi m.m., stiftet 1890)
- Davymedaljen (kjemi, stiftet 1877)
- Hughesmedaljen (fysikk, særskilt elektrisitet eller magnetisme, stiftet 1902)
- Rumfordmedaljen (for oppdagelser angående termiske og optiske egenskaper hos materie gjort av en forsker virksom i Europa, stiftet 1800)
- Sylvestermedaljen (matematikk, stiftet 1901)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ https://royalsociety.org/news/2020/11/sir-adrian-smith-becomes-president-royal-society/.
- ^ web.archive.org, besøkt 20. oktober 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ orcid.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ datadryad.org, besøkt 18. oktober 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ publicationethics.org, besøkt 1. februar 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ web.archive.org, besøkt 23. februar 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ web.archive.org, besøkt 24. februar 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ allea.org, besøkt 17. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ arkiv-URL web.archive.org, www.interacademies.org, besøkt 22. desember 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ arkiv-URL web.archive.org, council.science, besøkt 9. oktober 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.fpa.es[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b https://beta.charitycommission.gov.uk/charity-details?regid=207043&subid=0; besøksdato: 22. mai 2020.
- ^ https://royalsociety.org/fellows/; besøksdato: 22. mai 2020.
- ^ a b c «History of the Royal Society | Royal Society». royalsociety.org (på engelsk).
- ^ Det tyske vitenskapsakademi Leopoldina (Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina Arkivert 21. mars 2008 hos Wayback Machine.) gjør krav på å være det eldste kontinuerlige og eksisterende samfunnet ettersom den nåværende organisasjonen sporer sin røtter tilbake til dannelsen i 1652 av hva som da ble kalt for Academia Naturae Curiosorum. Imidlertid ble Royal Society gitt kongelig charter i 1660 og Leopoldina i Tyskland ble ikke offisielt gitt charter før i 1687.
- ^ «Prince of Wales opens Royal Society’s refurbished building». The Royal Society. 7. juli 2004: «Her Majesty The Queen is the current patron, and the reigning monarch has always been the patron of the Royal Society since its foundation.»
- ^ «’Nullius in verba’». The Royal Society.
- ^ «The world's problem» Arkivert 2. juli 2009 hos Wayback Machine.. Times Online. 4. april 2007
- ^ «Paul Nurse | Royal Society». royalsociety.org (på engelsk).
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Offisielt nettsted
- (en) Royal Society – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
| Lister i alfabetisk orden over Royal Societys samtlige medlemsmøter siden 1600-tallet | |
|
A | B | C | D | E | F | G | H | I | J | K | L | M | N | O | P | Q | R | S | T | U | V | W | X | Y | Z | |