Peel (Man)

Peel
Utsyn over Peel fra Peel Castle. Gangvegen mellom Man og øya St Patrick's Isle er synlig.
Land		Man
Kronbesittelse		Man
Postnummer		IM5
Retningsnummer		01624
Nettside		www.peelonline.net/peelcom/
Peel 54°13′16″N 4°41′28″V
Peel på Commons

Peel (mansk Purt ny hInshey – «Øyas havn») er den ene byen av fire på Man i sognet German. Den blir stundom kalt «den eneste byen», da den er hjemmet til byens katedral. Peel er også setet for Sodor og Man bispedømme. Peel er den tredje største byen på Man etter Douglas og Ramsey, men den fjerde største bosetningen da Onchan har den nest største bosetningen, men er klassifisert som en landsby. Peel er også valgkrets til House of Keys, og velger ett medlem, som siden 2006 har vært Tim Crookall.

Geografi

Katedralen i Peel

Peel ligger på vestkysten av Man, rett øst for munnen av elven Neb. I nordvest og rett utenfor byens havn ligger det som en gang var en øy, St Patrick's Isle, men som i dag er forbundet med Man ved en gangveg og skaper en liten bukt og en badestrand på den ene siden. I vest ligger Peel Hill, en mindre fjell eller høyde. Vegen A1 knytter Peel med Douglas. Vegen A3 knytter Peel med Kirk Michael og Ramsey. I sør for Peel ligger Castletown som en gang var Mans hovedstad, og rett øst, forbi landsbyen St Johns med Tynwald, ligger Douglas.

«Den røde byen i solnedgangen»

Havna i Peel ved solnedgang

Peel har aldri vært hovedstad for øya, men har vært et viktig knutepunkt og administrasjon. Det var dette stedet som den norske kongen Magnus Berrføtt gjorde til sitt hovedkvarter og fikk reist den første festningen i tømmer på St Patrick's Isle, det som siden ble Peel Castle. Peel har siden vært den viktigste fiskehavnen grunnet innløpet til elven Neb, og har siden vært setet for biskopene av bispedømmet Sodor og Man, som var underlagt Nidaros erkebispedømme etter opprettelsen i 1154. Byens første katedral sto innenfor festningsmurene på Peel Castle.

Peel blir stundom referert til som «den røde byen» på grunn av de røde sandsteinen som er blitt benyttet som byggemateriale for festningen og andre større bygg. Grunnet de vakre solnedgangene i vest er Peel et populært reisemål for besøkende fra andre områder på Man og utenlandske turister hvor den lange sandstranden foran byen er attraktiv. Peel er kjent for sine smale gater med fiskerfamilienes små hus og en viktoriansk promenade som ble bygd på oppdemmet land og en smal molo for dette formålet. I mange år har fiske, handel og skipsbygging vært byens viktigste sysselsetting.

Byens navn

Peel Castle

Byens navn kommer fra festningen Peel Castle på St Patrick's Isle, og i 1231 nevnes bosetningen som «Pile» i en pavelig bulle fra pave Gregor IX. Pile synes å være et alternativ navn for «Inis Patrick» (St Patrick's Isle), og formen Peel har vært i bruk siden begynnelsen av 1700-tallet.

Det er mulig at Pile/Peel går tilbake til det tilsvarende norske ordet «påler», i betydningen forsvarsverk av typen pæleverk, på St Patrick's Isle som var kjent som «the peel». Det er kjent at Magnus Berrføtt fikk sendt tømmer fra Galloway til å reise et festningsverk like de fleste festninger i tidlig middelalder ble reist før de i høymiddelalderen ble erstattet i stein.

St Patrick's Isle ble opprinnelig referert til som Inis (eller Ynnys) Patraic på mansk, mens nordmennene kalte øya for Hölmr, holme, noe som gikk igjen ved at bosetningen ved det som i dag er Peel ble kalt for Holmtown inntil dagens navn ble sittende.

Historie

Tidlig historie

Nordmenn kom som vikinger til Man og Peel rundt 800, fra en utstilling ved House of Manannan.

De første mennesker som bosatte seg i Peel ble tiltrukket av den lune elvemunning til Neb som ga havn og hjem for jegere og samlere i den mesolittiske tid, mellomsteinalderen for 9 000 år siden. De bosatte seg både på den lille øya St Patrick's Isle, bevitnet av funn av steinlevninger, og på det nærliggende Peel Hill hvor det er avdekket skrapere av flint, skjæreblader og pigger for spyd. Et større område med svart jord bevitner om store bål i lengre perioder, og lå ved kysten i steinalderen, rundt 10 meter over dagens havnivå.

I neolittisk tid begynte steinalderenbefolkningen å dyrke jorda i området. Potteskår og steinøkser har blitt funnet, inkludert en som ble avdekket ved arkeologiske utgravninger i 1980 innenfor Peel Castle. At øya både var isolert og lå samtidig nær land gjorde den ideell for trygg bosetning. Stedet synes også å hatt religiøs betydning, blant annet som gravsted. Rundt 2 km øst fra Peel ligger Giant's Grave ved The Kew, levninger av en neolittisk gravrøys, og i bronsealderen mellom 2000 – 500 f.Kr. ble betydningsfulle døde gravlagt i gravhauger på Peel Hill.

Menneskeloppe fra bronsealderen.

I tiden 1982–1987 ble det funnet en omfattende gravplass på St Patrick's Isle som avdekket stolpehuller for rundhus som er datert til rundt 600 f.Kr., såkalt keltisk jernalder. Et oppsiktsvekkende funn var den tidligste funn av menneskeloppe som ble funnet i utgravningen av et kornmagasin fra rundt 450 f.Kr. eller noe tidligere.

En gang rundt 550 e.Kr. ble et keltisk kloster etablert på øya, antatt å være irske og kanskje også disipler av sankt Patrick av Irland. En gang rundt 800 kom de første nordboere som vikinger til Man, og i løpet av 900-tallet bosatte de seg i stadig større antall og dannet kongedømmet Mann og Øyene. Hovedkvarteret for kongedømmet var Peel og St Patrick's Isle. Utgravningene på 1980-tallet avdekket en større bygningen som kan ha vært en form for «palass», hovedboligen for kongene av Man på 1200-tallet. Det mest oppsiktsvekkende funnet var den norrøne graven til «The Pegan Woman», som i henhold til gravfunnene, blant annet et stort halssmykke av rav som i dag er utstilt i Manx Museum, tyder på en før-kristen kvinne av høy status. Det ble også funnet sølvmynter fra rundt 1030.

Den norske kongen Magnus Berrføtt kom til Man og Peel rundt 1089, og han bygde to festninger på Man, en i sør (antagelig der hvor Castle Rushen i Castletown står i dag), og et på St Patrick's Isle hvor man mener at man har avdekket restene av kong Magnus’ festning i de siste stadiene av utgravningene på 1980-tallet da grovt norrønt steinverk av en festningsvoll ble avdekket på en dybde av fem meter under dagens overflate, rett innenfor dagens festningsmur nord for katedralruinene.

Olav Gudrødsson Svarte, konge av Man, hadde vinteren 1228 flåten i havnen i Peel, og Krøniken om kongene av Mann og Øyene forteller at hans halvbror Ragnvald II Gudrødsson kom fra Galloway med fem skip og satte fyr på «...alle skipene til sin bror kong Olav og alle de til de adelige på Man ved St Patrick's Isle...» Det vitner om at dette stedet var et hovedkvarter og en marinebase for det norrøne kongedømmet. Ragnvald dro deretter til Ronaldsway og søkte fred med sin bror, noe som peker på at det var to sentre for kongelig autoritet på Man, et i sør og et i vest, noe som viser at grunnlaget for ytterligere 600 år med lokalisering av regjering var satt i norrøn tid på Man.

Tidlig på 1300-tallet begynte byggingen av festningen i stein, og mesteparten av murene og tårnene ble reist i lokal sandstein som det finnes rikelige av i området. Porttårnet ble reist i 1392. På samme tid ble det også reist en katedral på øya som en del av setet for biskopene av bispedømmet Sodor og Man, etter opprettelsen i 1154. Festningen ble stort sett forlatt på 1700-tallet, og den samme skjebne fikk også katedralen, som begge deler ble liggende i ruiner.

Nyere historie

Den nedlagte jernbanestasjonen i Peel, 1972.

Byen utviklet seg østbredden av elven og bosetningen var kjent som «Holmtown» fram til 1600-tallet, og med den første skriftlige bevitnelsen av en bosetning på 1200-tallet. Peel fant sin hovedsyssel i fiske og båtbygging. På 1800-tallet drev skonnerter bygd i Peel handel mellom nordlige Europa og Middelhavet mens fiskebåter fra Peel drev fiske langs sørkysten av Irland og nord ved Shetland. Havnen ble etterhvert forbedret og utbygd og store deler av inntektene kom fra eksport av saltet sild. Ved 1880-tallet var fiske den viktigste sysselsettingen med rundt 3000 menn og unge gutter, og tilstøtende arbeid og skipsbygging ga arbeid til ytterligere noen hundre mann. Med overfisket brast også grunnlaget for fiskeindustrien, antallet båter som dro på bankene sør for Irland dalte fra 300 i 1880 til en håndfull i 1915.

En kopi av et vikingskip, «Odins ravn», er utstilt i House of Manannan

Etter at jernbanen kom til Peel i 1873 økte turismen til stedet og byen utviklet seg som et feriested med gjestehus og hoteller bygd langs strandlinjen og på odden. I tillegg ble promenaden bygget som skilte byen fra sandstranden og turismen vokste gradvis innover i byen.

Under den andre verdenskrig ble gården Knockaloe ved Patrick sør for byen gjort om til en interneringsleir som huset opp til 30 000 tyske, østerrikske og tyrkiske fanger. I 1940 ble gjestehusene i enden av promenaden rekvirert, i henhold til forsvarsregulering 18B, for å bli nok en interneringsleir for de som var mistenkte nazi-sympatisører.

Kong Harald V og dronning Sonja av Norge markerte 1000 års jubileet til Tynwald i år 2002, og besøkte Peel. En minneplate henger i House of Manannan.

Ved midten av 1960-tallet hadde jernbanen mellom Peel og Douglas blitt nedlagt og turismen fikk en nedgang da folk i Storbritannia begynte i større grad å reise til utlandet på ferie. Fiske fra Peel hadde både oppgang og nedgang. Kamskjell var for en tid vesentlig, men i dag er sildefiske innstilt for annen fangst, blant annet den tidligere så foraktelige «dogfish» (småhaier). For et antall år tiltrakk den årlige vikingfestivalen besøkende til byen. I 2005 ble det bygd en ny sluseport ved Peel for å holde på vannet fra elven Neb og således gjøre at skipene kunne ligge til kai selv ved fjære.

På 1960-tallet ble det også forsøkt produsere en særegen biltype i Peel, Peel microcars, framstilt av Peel Engineering Company. Det er eneste gangen bilproduksjon har vært forsøkt på Man.

I 1979 kom langskipet «Odins ravn» (eller «Odin's Raven») seilende fra Norge til Peel. Skipet var bygd som 2/3 kopi etter et norsk vikingskip og ble seilt av et mannskap bestående av folk fra både Norge og Man. Seilturen ble gjort til minne av Mans tusenårsjubileum. Magnus Magnusson skrev og utga sammen med Michael Ingram en bok om anledningen og omstendigheten, Voyage of «Odin's Raven», første gang utgitt 1982. Skipet er for øvrig permanent utstilt i museet House of Manannan i Peel.

Demografi

Peel P50, verdens minste bil, ble forsøkt produsert i Peel.

Ved folketellingen for 2006 ble befolkningen i Peel listet som 4 280. Det var en økning på 11,57 prosent fra 3 785 i 2001.

Lokal styre

De lokale myndighetene er Peel Town Commissioners som er lokalisert i rådhuset i Derby Road. Det er for tiden 9 kommisjonærer. Den daglige aktiviteten blir utført av en kontorassistent.

Severdigheter

Museet House of Manannan er prisbelønnet museum som blant annet har fått besøk av det norske kongehuset.

det prisbelagte museet House of Manannan ble bygget i 1997 til en kostnad av 6,5 millioner pund, delvis ny og delvis i den gamle jernbanestasjonen i Peel som ble nedlagt i 1968. Museet dekker både fortiden og nåtiden på øya, og huser en kopi av et vikinglangskip, «Odins ravn».

Manx Transportation Museum, som ble åpnet i 2002, er huset i den tidlige teglverkbygningen i nærheten av havnen.

Leece Museum ligger i det gamle tinghuset, som ble etablert i 1984 og omlokalisert til det gamle tinghuset i 2000. Museet er viet til objekter, fotografier og dokumenter som særlig relatert til Peels historie. I tillegg er den gamle rettssalen beholdt sammen med fengselscellen «Black Hole».

Festningen Peel Castle ligger rett ved havnen på den tidligere øya, men er i dag fast knyttet til land ved en asfaltert landevei. Den festningen som er synlig i dag ble bygget på en tidligere festning av William La Scrope i 1392.

Peel Centenary Centre (mansk Ynnyd Keead-Blein) er et jubileumssenter for kunst og aktiviteter som ligger i Centenary Hall.

Headlands Field har en basketballbane, bowlingbane, bane for BMX, bane for five-a-side-fotball, og en tennisbane.

Peels havn og marina

Havnen i Peel har i alle tider vært viktig.

Havnen er den mest aktive fiskehavnen på Man og er også benyttet for import av drivstoff. Det er industrianlegg for prosessering av fisk og skalldyr foruten den tradisjonelle hermetiseringen av småsild. Festningen har utsikt over inngangen til den indre havnen som er tidevannspreget, men en ny vannport ble bygget i juli 2005 med en molo fra East Quay mot West Quay med en automatisk operert havneport og en gangveg som svingbro over. Det er fyrtårn i enden av kaianlegget og moloen.

Peel Marina er under bygging til en kostnad på 3,1 millioner pund.124 landfortøyninger har blitt installert i enden av havnen som båtpark, foruten også et nytt havnekontor.

Sport og rekreasjon

Fotballklubben Peel A.F.C. som konkurrerer i Mans fotballiga er basert i Peel og spiller sine hjemmekamper på Peel FC Football Ground i Douglas Road. Klubben ble opprettet i 1888 og er den mest suksessfulle klubben på Man med 29 ligatitler og 30 seirer i Mans FA-cupen. De var også de første vinnere av Mans fotballiga i 1897. Peel Cricket Club er også basert i byen og er medlem av Isle of Man Cricket Association.

Valkyrs Hockey Club spiller sine hjemmekamper ved banen til Queen Elizabeth II High School. Peel Golf Club har en golfbane med 18 hull som ligger ved Rheast Lane og ble etablert i 1895. Klubbhuset ble åpnet i 1977 av Peter Alliss, den kjente engelske golfpersonligheten. Western Athletics club er basert i Queen Elizabeth II School. Western Swimming Pool ligger i Derby Road.

Raad ny Foillan er fotsti som går langs kysten og ble åpnet 1986. Den passerer Peel.

Religion

Peel er sete for Sodor og Man bispedømme og har Mans eneste katedralkirke.

Katedralen i Peel (katedralkirken St German) ble bygget i 1884, ble katedral i 1980. Det er katedralkirken for Sodor og Man bispedømme og ligger sentralt midt i byen.

Ruinene av Peterkirken i Peel.

Nedenfor katedralen ligger i dag ruinene av en eldre kirke dedikert sankt Peter, St Peter's Church, som ble bygget som en annekskirke (chapel of ease) til katedralen på St Patrick's Isle, antagelig en gang rundt 1550, skjønt det er indikasjoner som antyder at den kan være enda eldre, opptegnelser fra 1428 nevner et «kapell» i byen. Da den gamle katedralen forfalt ble Peterskirken en felles sognekirke for Kirk Patrick og German. Opprinnelig bygd med kun kor og nav, men et tverrskip i sør og et nordlig nav ble lagt til senere, beskrevet i 1797 som i «form av et kors» Et galleri ble lagt til 1764 og utvidet i 1826. Et klokketårn ble reist 1872, betalt av menigheten mens klokken ble gitt av en lokal mann som hadde slått seg opp i Canada. Kirken, som hadde seter for 600, ble to ganger ødelagt av brann (1667 og 1958), hvorav den første også ødela kirkefortegnelsene. Med den nye katedralkirken i 1893 ble kirken erstattet, en stund fungert som misjonskirke og forlatt på slutten av 1950-tallet. Den er nå kun etterlatt i ruiner sentralt i Peel.

Peel Elim Community Church holder tidlige søndagsmøter i Clothworkers' School.

Baptistenes Grace Baptist Church, grunnlagt i 1974, er en del av den samme kirken i Onchan, og er lokalisert i den tidligere bygningen til Peel Mathematical School. Den ble kjøpt i 1984 og nyoppusset i 1997 og er listet som kulturarvbygning.

Det har vært et antall metodistkirker i Peel. Den første var Shore Road Wesley Methodist Chapel, bygget i 1777. Den ble brukt som en fabrikk for fiskegarn fra 1850-tallet og fram til 1870-tallet, og er i dag ungdomssenteret i Peel. En metodistkirke ble bygget i Kirk Michael Street i 1835, men ble omgjort til rådhus da kirken Christian Street Chapel ble åpnet og som fortsatt er i bruk. Peel Centenary Wesley Methodist Chapel ble bygget i 1839 på Athol Street. Peel Primitive Methodist Chapel som ble bygget i 1878 er nå omgjort til boliger. Orgelet er i dag sognekirken i Jurby. En kristen sammenslutning, The Isle of Man Christian Fellowship, er basert karakteristisk nok i Philip Christian Centre i Christian Street. Den katolske kirke, St Patrick's Roman Catholic Church, ligger tilsvarende passende i Patrick Street.

Utdannelse

Kopier av «vikingskip», laget i plast, som ble benyttet i årlige vikingfestivaler i Peel.

Den lokale videregående skole er Queen Elizabeth II High School ved Douglas Road i den østlige ende av byen. Den ble åpnet den 5. juli av dronning Elisabeth II av Storbritannia under hennes besøk på øya i forbindelse med tusenårsjubileet for Tynwald. Skolen har siden vokst til 850 elever og et personale på 50 mennesker.

Peel Clothworkers' School er grunnskole i Derby Road som ble grunnlagt på 1600-tallet etter Philip Christian, en suksessfull og landsforvist forretningsmann fra Peel, en sum penger i hans testamente skaffet undervisning for barna i Peel. Etter å ha skiftet lokalisering i byen en rekke ganger etterhvert som den har vokst og utviklet seg ble den endelig flyttet til Derby Road etter den andre verdenskrig og ble offisielt åpnet der i 1954. Det er den tredje største grunnskolen på Man. Den 23. april 2008 ble nye fasiliteter åpnet for en kostnad av 3,3 millioner pund: ny spise- og forsamlingsal, kjøkken, kontorkomplekser, møterom, bibliotek, og egne enheter ble åpnet i juni 2007, og i tillegg en oppusset sportshall, ytterligere to nye klasserom og et permanent forskole i 2008.

Eksterne lenker

• Peel at isleofman.com
• Peel Heritage Trust website
• Peel Online Community website for Peel
• People of Peel Community Forum website for Peel
• Viking Festival website