Odd Grüner-Hegge
| Odd Grüner-Hegge | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 23. sep. 1899[1][2][3][4] Oslo Christiania | ||
| Død | 11. mai 1973[1][3][4] (73 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Dirigent, komponist, pianist | ||
| Mor | Olga Grüner-Hegge | ||
| Søsken | Finn Grüner-Hegge | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden Ridder av Dannebrogordenen Ridder av Nordstjerneordenen | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Klassisk musikk | ||
| Instrument | Piano | ||
Odd Ragnar Grüner-Hegge (født 23. september 1899 i Kristiania, død 11. mai 1973 i Oslo) var en norsk dirigent og komponist, kjent som den som har ledet for Oslo Filharmoniske Orkester lengst, samt som kapellmester og sjef ved Den Norske Opera i 1960-årene.[5]
Oppvekst
[rediger | rediger kilde]Han var sønn av Christian Thorberg Grüner Hegge (1859–1918) og Olga Christensen (1869–1954). Moren var maler og tegner, og av søsknene ble Thorleif (1889–1979) psykolog ved University of Michigan, Rolf ble forretningsmann og Finn (1895–1962) ble fiolinist.[6] Odd hadde en sopranstemme og komponerte sitt første stykke som seksåring.[6] Som sjuåring prøvespilte han for Edvard Grieg, som i brev til moren uttrykte tro på guttens musikalske talent, men mante til forsiktighet og minte om at gutten måtte få tid til lek med kameratene ved siden av klaverspillet.[6]
Studier og debut
[rediger | rediger kilde]Senere studerte han piano med Fridtjof Backer-Grøndahl, komposisjon med Otto Winter-Hjelm og Gustav Fr. Lange, og direksjon med Felix Weingartner (1863–1942). Debuten som komponist fant sted i Oslo i 1917, sammen med broren Finn Grüner-Hegge (1895–1962) på fiolin og seg selv på piano, selv om han ikke debuterte som pianist før i 1918. Da han debuterte som dirigent i 1927 i en pianokonsert med Elisabeth Reiss (1902–1970) og Oslo-Filharmonien, skrev komponisten Harald Sæverud om ham i Aftenposten:[7]
Odd Grüner-Hegge var gått til sin oppgave med en energi som til slutt tok livet av taktstokken, og det var kanskje heldig at han fikk utlade en del av den Coriolan-ouverturen, som konserten blev innledet med.
Fra 1925 til 1929 var han også knyttet til Dagbladet som musikkritiker.[8]
Dirigentvirke
[rediger | rediger kilde]Fra 1931 delte Grüner-Hegge stillingen som sjefsdirigent for Oslo-Filharmonien med Olav Kielland, men bare til 1933, da man gikk over til monodireksjon og Kielland fikk jobben. Da Grüner-Hegge ikke fikk vite noe om dette skrev han skuffet i avisene,[6], selv om han fikk jobb som kapellmester ved Nationaltheatret og ellers gjestet Berlinfilharmonikerne. I 1946 var han tilbake som kunstnerisk leder ved Oslo-Filharmonien, frem til 1962 da han etter et par år som kapellmester og konstituert sjef i Kirsten Flagstad sykefravær ble sjef på heltid for Den Norske Opera og satt til 1969.
Grüner-Hegge var ellers gjestedirigent blant annet i Budapest, Paris, Haag, Hilversum, København, Stockholm og Göteborg. Han var en nær venn av komponistene Christian Sinding og Ludvig Irgens-Jensen, som også var hans barndomsvenn.[6] Odd frontet unge komponister som Geirr Tveitt[9] og ellers Klaus Egge, Øistein Sommerfeldt og Edvard Fliflet Bræin.[8]
han var stor og røslig. Hans bevegelser var meget markerte og til tider noe hektiske, men etter hvert som han ble eldre, ble de roligere og til sist nesten vage.
Fra en biografi om barndomsvennen Ludvig Irgens-Jensen (1894–1969).[6]
Som dirigent prioriterte Grüner-Hegge den store symfoniske linje i sine tolkninger, og særlig hans oppsetninger av romantiske symfonier vakte oppsikt for sitt musikalske driv.[trenger referanse]
Premier og verv
[rediger | rediger kilde]Han var i flere tiår medlem i Norsk Komponistforening og i TONO. Ellers mottok han Norsk Musikerforbunds hederstegn, Musikselskabet Harmoniens hederstegn, Oslo-filharmoniens hederstegn og ble ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1959, foruten å bli ridder av den svenske Nordstjärneorden og den danske Dannebrogordenen.[10] Grüner-Hegge var frimurer og innehadde VI grad i Den norske Frimurerorden.[trenger referanse]
Komposisjoner
[rediger | rediger kilde]- Sonate for fiolin og klaver (1914),
- Suite for klaver (1917),
- Trio for fiolin, cello og klaver (1919)
- Elegisk melodi for strykere (1943)
Familie
[rediger | rediger kilde]Han giftet seg i 1929 med Sigrid Elena Feinsilber (født 1906), så i 1944 med Karen Welle (1914–2006), som var datter av presten Ivar Welle.[5] Han var far til ballettdanseren Karen Grüner-Hegge (født 1947).
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Musicalics, oppført som Odd Ragnar Grüner-Hegge, Musicalics komponist-ID 89820[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Odd_Grüner-Hegge[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Odd Ragnar Grüner-Hegge, Norsk biografisk leksikon ID Odd_Grüner-Hegge, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 14183809k, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Odd Grüner-Hegge i Store norske leksikon.
- ^ a b c d e f Vollsnes, Arvid O. (1945-) (2000). Komponisten Ludvig Irgens-Jensen: europeer og nordmann. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203224458.
- ^ Reitan, Lorentz (1997). Harald Sæverud: mannen, musikken og mytene. Oslo: Forum/Aschehoug. ISBN 8203290787.
- ^ a b Kjell Bækkelund, Odd Grüner- Hegge 1899-1999 En stor musiker å takke i Aftenposten den 21. september 1999.
- ^ Reidar Storaas (1990). Tonediktaren Geirr Tveitt: songjen i fossaduren. Oslo: Samlaget. ISBN 8252135552.
- ^ Odd Gruner-Hegge i Hvem er Hvem, 1973.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Odd Grüner-Hegge – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) Odd Grüner-Hegge hos Sceneweb
- (en) Odd Grüner-Hegge på Discogs
- (en) Odd Grüner-Hegge på MusicBrainz
- (en) Odd Grüner-Hegge på AllMusic