Norske pengesedler

Norske pengesedler brukes i tillegg til norske mynter, med pålydende verdi i norske kroner, som standard betalingsmiddel i Norge. Per januar 2019 er gyldige norske pengesedler av valør 50 kroner, 100 kroner, 200 kroner, 500 kroner og 1000 kroner. Sedlene med valører på 50, 100, 200 og 500 kroner var ved inngangen til 2019 allerede i 8. utgave (forklares nedenunder som «serie VIII»), mens 1000 kroner-seddelen ble, som den siste, byttet ut i november 2019.

Historie

Norges riksvåpen var å finne på de fleste sedler fram til sjette utgave av kroner og øre.

De første norske sedlene var de såkalte Møhlen-sedlene, som var i sirkulasjon i 1695. Disse ble mislykket fordi ingen av de som fikk sedler hadde tro på dem, og byttet dem inn i sølv ved første anledning. I og med opprettelsen av «Den Kiøbenhavnske Assignations-, Vexel- og Laanebank» (kalt Courantbanken) i 1736 kom sedlene virkelig inn i det dansk-norske pengevesen. Imidlertid kom få av disse sedlene til Norge. Seddelpressen gikk så langt at det medførte frykt for inflasjon, og banken ble senere nedlagt.

Deretter kom Norges neste seddelutgave i 1807, de såkalte «Regjeringskommisjonsedlene». Den første var assignasjonsbevis, 1, 5, 10, 50 og 100 riksdaler i 1807. Deretter fulgte skillemyntseddelen 12 skilling kurant i 1810. Denne kom fordi det var mangel på skillemynt under krigen fra 1807–14. I 1813 ble den norske avdelingen av Riksbanken ble opprettet i 1813, og de ga ut rigsbanksdaler i 1813 og 1814. Under Christian Frederiks tid i Norge ble det utgitt stattholderbevis, kjent som «prinsesedler» fra «Kongeriget Norges Laane- og Disconto-Casse». Av disse riksbanksdalerne ble 99 % inndratt og brent på Akershus Festning. Deretter kom det i 1816 ut utgitt 20, 80 og 200 Norske Speciedaler av nevnte Laane- og Disconto-Casse, men disse ble forbudt etter 1819.

Speciedaler

I 1817 de første speciedalersedlene, og det kom flere utgaver frem til 1877. I oversikten under vises sedlene etter Karl Sæthres klassifikasjonssystem. Hovedfargene på sedlene ble etablert da, og bare delvis forandret seg siden, det vil si 100-sedlene har vært røde, 50-sedlene grønne, 10-sedlene gule (bortsett fra den siste) og 5-sedlene blå.

Den énfargede seddeltypen 1817–42

Disse sedlene ble gitt ut i hovedsak under Karl III Johan. Trykkingen foregikk i Trondheim, som fikk blankettene kjørt til seg første gang i 1817, da med militær eskorte. Alle sedlene ble nummerert for hånd. De tidlige sedlene ble kritisert for alt fra kvalitet på blekk og papir til uleselighet og vignetter. Det som var viktigere, var at på grunn av Norges dårlige rykte og det faktum at sølvet ikke ble tatt ut av Norges Banks hvelv, var det bare det siste året av denne perioden at verdien på en specidalers seddel tilsvarte verdien i sølvmynt.

Valør	Trykket	Ugyldig	Farge	Hovedmotiv på forside	Hovedmotiv på bakside
100 speciedaler	1840	1840	Rød	Riksvåpenet rammet inn av to romertall C [Vignett] 50 Speciedaler I følge Fundation af 1816 betaler Norges Bank i Trondhjem til Ihændehaveren, mod denne seddel Eet Hundrede Speciedalere hvorfor Valuta i Banken er modaget, Trondhjem Aar [håndskrevet]	Uten trykk
50 speciedaler	1839	1839	Grønn	Riksvåpenet rammet inn av to romertall L [Vignett] 50 Speciedaler I følge Fundation af 1816 betaler Norges Bank i Trondhjem til Ihændehaveren, mod denne seddel Femti Speciedalere hvorfor Valuta i Banken er modaget, Trondhjem Aar [håndskrevet]	Uten trykk
10 speciedaler	1826 1834	1826 1834	Gulbrun Gul	Romertall X Riksvåpenet romertall X [Vignett] 10 Speciedaler I følge Fundation af 1816 betaler Norges Bank i Trondhjem til Ihændehaveren, mod denne seddel, Ti Speciedalere hvorfor Valuta i Banken er modaget, Trondhjem Aar [håndskrevet]	Uten trykk
5 speciedaler	1827	1828	Mørkeblå	Riksvåpenet [Vignett] Fem Spdr I følge Fundation af 1816 betaler Norges Bank i Trondhjem til Ihændehaveren, mod denne seddel Fem Speciedalere hvorfor Valuta i Banken er modaget, Trondhjem Aar [håndskrevet]	Uten trykk
5 speciedaler	1818	1818	Lyseblå	N S FEM[Vignett] 5 Specier I følge Fundation af 1816 betaler Norges Bank i Trondhjem til Ihændehaveren, mod denne seddel, Fem Speciedalere hvorfor Valuta i Banken er modaget, Trondhjem Aar [håndskrevet]	Uten trykk
1 speciedaler	1825	1843	Hvit	E N S[Vignett] Een Spdr I følge Fundation af 1816 betaler Norges Bank i Trondhjem til Ihændehaveren, mod denne seddel, Een Speciedaler hvorfor Valuta i Banken er modaget, Trondhjem Aar [håndskrevet]	Uten trykk
1 speciedaler	1817–22	1843	Hvit	I N S[Vignett] Een Specie I følge Fundation af 1816 betaler Norges Bank i Trondhjem til Ihændehaveren, mod denne seddel Een Speciedaler hvorfor Valuta i Banken er modaget, Trondhjem Aar [håndskrevet]	Uten trykk
1/2 speciedaler	1834	1848	Hvit	1/2[Vignett] 1/2 Sp[stor skrift] Norges Banks Repræsentativ for en halv Speciedaler. Trondhiem Aar [håndskrevet]	Uten trykk
1/2 speciedaler	1822	1831	Hvit	24 Skilling Norges Banks Repræsentativ for Fire og Tyve Skilling Species, Trondhjem Aar [håndskrevet]	Uten trykk
24 skilling	1834	1842	Hvit	1/5[Vignett] 24 Sk[stor skrift] Norges Banks Repræsentativ for en femtedeel Speciedaler. Trondhiem Aar [håndskrevet]	Uten trykk
24 skilling	1822	1826	Hvit	24 Skilling Norges Banks Repræsentativ for Fire og Tyve Skilling Species, Trondhjem Aar [håndskrevet]	Uten trykk
Samtlige sedler fra etter 1842 er bare kjent i unike eksemplarer

Den tofargede seddeltypen 1843–65

Rundt 1850 dukket det opp en diskusjon om det skulle åpnes for private seddelbanker, slik det eksisterte i Sverige og Danmark. Tanken var at næringlivet trengte kreditt og det å kunne utstede sedler ville ha vært fordelaktig for dem. Det ble likevel nedstemt. Samme år ble de siste eksemplarene av denne seddelrekken inndratt.

Forrige seddeltype hadde sedler til verdi under en speciedaler på grunn av sølvmangel. Denne seddeltypen hadde ikke det. Det som var nytt, var at man fikk tofargetrykk. Med dette betydde det at teksten ble trykket både i sort og en farge til. Grunnen til dette byttet skyldtes delvis sikkerhet, og delvis junstneriske krav. Etter et alvorlig tiflelle av seddelforfalskning i 1839 ble det avgjort at sedlene måtte bli bedre beskyttet. En nyvinning fra 1858 var at seddelnummeret gikk over fra å skrives for hånd til å trykkes med en hurtigpresse. Dette var også tidspunktet der sedler var pari kurs med sølvmynter med samme verdibetegnelse. Den nye designen var tegnet av kunstmaleren Johannes Flintoe.

Valør	Trykket	Ugyldig	Papirfarge/ Trykkfarge	Hovedmotiv på forside	Hovedmotiv på bakside
100 speciedaler	1859	1861	Hvit/ Rød og sort	100 [Riksvåpenet] Spd Mod denne Seddel betaler Norges Bank til ihendehaveren Eet Hundrede Speciedalere sølv, Trodhjem, Aar 18[håndskrevet]	Uten trykk
50 speciedaler	1850	1861	Hvit, grønnlig/ Grønn og sort	50 [Riksvåpenet] Spd Mod denne Seddel betaler Norges Bank til ihendehaveren Femti Speciedalere sølv, Trodhjem, Aar 18[håndskrevet]	Uten trykk
10 speciedaler	1847	1862	Hvit, så gul/ Brun og sort	Ti [Riksvåpenet] Sp Mod denne Seddel betaler Norges Bank til ihendehaveren TI SPECIEDALERE sølv, Trodhjem, Aar 18[håndskrevet]	Uten trykk
5 speciedaler	1857	1863	Lyseblå/ Blått og sort	Fem [Riksvåpenet] Spd Mod denne Seddel betaler Norges Bank til ihendehaveren Fem speciedaler sølv, Trodhjem, Aar 18[håndskrevet]	Uten trykk
5 speciedaler	1843	1852	Hvit, så lyseblå/ Blått og sort	5 SpdlrI følge Fundation af 1816 betaler Norges Bank i Trondhjem til Ihændehaveren, mod denne seddel, Fem Speciedalere hvorfor Valuta i Banken er modaget, Trondhjem Aar [håndskrevet]	Uten trykk
1 speciedaler	1854	1866	Blågrå/ Blått og sort	Een [Riksløven] Spdr I følge Fundation af 1816 betaler Norges Bank i Trondhjem til Ihændehaveren, mod denne seddel, Een Speciedaler hvorfor Valuta i Banken er modaget, Trondhjem Aar [håndskrevet]	Uten trykk
1 speciedaler	1854	1866	Gråhvit/ Blått og sort	Een [Riksløven] Spdr I følge Fundation af 1816 betaler Norges Bank i Trondhjem til Ihændehaveren, mod denne seddel, Een Speciedaler hvorfor Valuta i Banken er modaget, Trondhjem Aar [håndskrevet]	Uten trykk
1 speciedaler	1850	1853	Hvit/ Sort	Een [[Riksløven] Spdr I følge Fundation af 1816 betaler Norges Bank i Trondhjem til Ihændehaveren, mod denne seddel, Een Speciedaler hvorfor Valuta i Banken er modaget, Trondhjem Aar [håndskrevet]	Uten trykk
1 speciedaler	1845	1849	Blågrå på hvitt/ Grågrønn og sort	Een Spd, hvit åttekantet ramme (rektangulær med innbuede kanter) med teksten I følge Fundation af 1816 betaler Norges Bank i Trondhjem til Ihændehaveren, mod denne seddel Een Speciedaler hvorfor Valuta i Banken er modaget, Trondhjem Aar [håndskrevet]	Uten trykk

Den flerfargede seddeltypen 1866–75

På 1860-tallet ønsket Norges Bank sedler med bedre papirkvalitet og med moderne produksjonsteknikk. De fikk et tilbud fra paprirfabrikant og seddelprodusent Saunders i London om sedler med trykk basert på galvanoplastikk og maskinell gravering. I 1866 kom den nye seddelserien. Nytt med disse sedlene var også at de var trykket på baksiden. I tillegg hadde de bilder av typen kobbertrykk. Bildene symboliserte de viktigste næringsveiene, bergverk, fiske, landbruk og sjøfart. Etter hvert be fargetrykket utført i Trondheim ettersom trykkeutstyret ble oppdatert. Seddeltypen varte i ni år ettersom Norge gikk over til kroner og øre i 1875. Ellers var det ingen variasjoner i farge på de ulike sedlene.

Valør	Første trykkeår	Siste trykkeår	Farge	Hovedmotiv på forside	Hovedmotiv på bakside
100 speciedaler	1859	1875	Rødt papir Rød, grønn og sort	Kobberstikk av fire mannsfigurer som representant for de fire næringsveiene: Fra venstre: Bergverksdrift, sittende; Fiske, stående; Norges riksvåpen; Jordbruk, stående; Sjøfart, sittende	100 i senter med kronet riksvåpen på hver side. 100 i hvert hjørne
50 speciedaler	1850	1875	Grønt papir Rød, grønn og sort	Kobberstikk av fire mannsfigurer som representant for de fire næringsveiene: Fra venstre: Bergverksdrift, sittende; Fiske, stående; Norges riksvåpen; Jordbruk, stående; Sjøfart, sittende	Kronet riksvåpen sentrert med sirkel med tallet 50 i små sirkler langs kanten, 50 til venstre og høyre
10 speciedaler	1867	1875	Gult papir Rød, grønn og sort	Kobberstikk av fire mannsfigurer som representant for de fire næringsveiene: Fra venstre: Bergverksdrift, sittende; Fiske, stående; Norges riksvåpen; Jordbruk, stående; Sjøfart, sittende	Kronet riksvåpen sentrert med 10 til venstre, TI til høyre, X over og under
5 speciedaler	1868	1875	Blått papir Rød, grønn og sort	Kobberstikk av fire mannsfigurer som representant for de fire næringsveiene: Fra venstre: Bergverksdrift, sittende; Fiske, stående; Norges riksvåpen; Jordbruk, stående; Sjøfart, sittende	Kronet riksvåpen sentrert med FEM til venstre, høyre, over og under
1 speciedaler	1866	1875	Rød,grønn og sort	Kobberstikk av fire mannsfigurer som representant for de fire næringsveiene: Fra venstre: Bergverksdrift, sittende; Fiske, stående; Norges riksvåpen; Jordbruk, stående; Sjøfart, sittende	Kronet riksvåpen sentrert med 1 over og under, EEN til venstre og SPd til høyre

I denne oversikten er teksten sløyfet ettersom illustrasjoner har tatt over som mest markant symbol.

Kroner

Norges Bank begynte allerede i 1860-tallet å skifte ut sølvet som var sikkerhet for sedlene med gull. I 1873 var utskiftningen gjennomført, og gullstandarden ble innført i 1874. Den varte til 1931 med unntak av 1915 og 1921–27. Med «Lov om Pengevæsenet» av 17. april 1875 speciedaler og skilling erstattet av kroner og øre. I den anledning måtte det trykkes nye sedler. Denne loven foranlediget at Norge 16. oktober samme år ble del av Den skandinaviske myntunion.

Serie I (1877–1901)

Serie I ble den første og eneste gangen en regjerende konge har vært avbildet på en norsk seddel. Størrelsen på sedlene var slik at de to minste, 5 og 10, var 135 x 78 mm, mens 50 og 100 var dobbelt så store, 135 x 156 mm, og 500 og 1000 kroner var dobbelt så store som det igjen, 270 x 156 mm.

Valør	Første trykkeår	Siste trykkeår	Farge	Hovedmotiv på forside	Hovedmotiv på bakside
1000 kr	1877	1899	Oransje(-blå)	Oscar II øverst, 1000 i midten og Norges riksvåpen under. Stiftsstedenes våpen: Christiania, Bergen og Hamar til venstre, Trondheim, Kristiansand og Tromsø til høyre	Stilisert vikingkonge til venstre, kronet riksvåpen til høyre, i sentrum tallet 1000
500 kr	1877	1899	Fiolett, brunfiolett	Oscar II til venstre	Stilisert vikingkonge til venstre, kronet riksvåpen til høyre, i sentrum tallet 500
100 kr	1877	1899	Rød, rødbrun	Oscar II øverst, 100 i midten og Norges riksvåpen under Stiftsstedenes våpen: Christiania, Bergen og Hamar til venstre, Trondheim, Kristiansand og Tromsø til høyre	Stilisert vikingkonge til venstre, kronet riksvåpen til høyre, i sentrum tallet 100
50 kr	1877	1899	Grønn	Oscar II til venstre	Stilisert vikingkonge til venstre, kronet riksvåpen til høyre, i sentrum tallet 50
10 kr	1877	1899	Gul	Oscar II til venstre, Norges bispedømmer og kronet riksvåpen til høyre	Stilisert vikingkonge til venstre, kronet riksvåpen til høyre, i sentrum tallet 10
5 kr	1877	1899	Blå	Oscar II til venstre, Norges stiftssteder og kronet riksvåpen til høyre	Stilisert vikingkonge til venstre, kronet riksvåpen til høyre, i sentrum tallet 5

Samtlige sedler ble ugyldige 13. juli 1998.

Fra 1877, etter etableringen av den skandinaviske myntunion, og frem til i dag, har norske pengesedler omfattet 1000-, 500-, 100- og 50-kronesedler. I 1994 ble den første 200-kroneseddelen utgitt. 5- og 10-kronesedler var også i bruk fra 1877, men ble erstattet med mynter i hhv. 1963 og 1983.

Under første og andre verdenskrig og etterkrigsårene i 1917–1925 og 1940–1950 var det mangel på vekslepenger, og 1- og 2-kronesedler ble trykket som «skillemyntsedler». Den første utgaven ble ugyldiggjort i 1926, mens den andre utgaven formelt sett var gyldig helt til 1999. For flere detaljer se avsnittet om historiske norske pengesedler nedenfor.

Norske sedler som er gyldige betalingsmidler

50-kroneseddel

50-kroneseddelen (2018) avbilder øverste delen av et fyrtårn. Illustrasjonen tar utgangspunkt i Utvær fyr i Solund kommune.

Forrige utgave (1996) portretterer Peter Christen Asbjørnsen (1812–1885), eventyrsamler. Siden 1999 er serienummeret trykket med ultrafiolett fluorescens. Seddelen ble i 2003 oppgradert med bred sikkerhetstråd og små gule sirkler. Fra og med 2008 har sedlene litra, som er en bokstav foran serienummeret.

Utgaven fra 1984 (som fra 28. januar 2008 er ugyldig) portretterer Aasmund Olavsson Vinje (1818–1879), poet, forfatter, og nynorskmann. Dette var den første norske pengeseddelen som viste det nynorske navnet på Norge, Noreg. Blant dekorelementene på seddelen er også en vidjespenning.

Sirkulasjonstiden på 50-kroneseddelen er blitt stadig kortere de senere år, noe som bekymrer Norges Bank. Det er ikke usannsynlig at 50-kroneseddelen blir erstattet med en 50-kronemynt, eller helt fjernet, om ikke altfor lang tid. Dette ble vurdert i prosessen frem mot ny seddelserie (serie VIII), men det ble i denne omgang ikke vedtatt å foreta denne endringen.

100-kroneseddel

100-kroneseddelen (2017) avbilder et vikingskip.

Forrige utgave (1995) portretterte Kirsten Flagstad (1895–1962), operasanger og første direktør i Den Norske Opera. I 2003 ble denne seddelen oppgradert med en holografisk stripe av metallfolie, trykk med perlemoreffekt og små gule sirkler. Denne utgaven ble ugyldig fra 30. mai 2018.

200-kroneseddel

En grindstøtte eller krekse kan ses på 200-kroneseddelen

Foto: Roar Johansen

200-hundrekroneseddelen (2017) portretterer en torsk. Den viser også et dagmerke i form av en krekse.

Forsiden av den forrige utgave viste et portrett av Kristian Birkeland mot et stilisert mønster av nordlys og et stort snøkrystall. Birkelands terrella-eksperiment, som bestod av en liten, magnetisert kule som skulle forestille Jorden opphengt i vakuum i en kasse, er vist til venstre. Da den ble bestrålt med elektroner, oppstod en lysglød rundt kulens magnetiske poler, tilsvarende nordlys på Jorden.

Baksiden av den forrige utgaven viser et kart over nordpolområdet med Skandinavia til høyre og det nordlige Canada til venstre. En ring omkring den magnetiske nordpol (nær Resolute i Canada) indikerer plasseringen av nordlysfenomener, deriblant den satellittbestemte statistiske posisjonen av Birkelandstrømmer. Birkelands opprinnelige avbildning av feltrettede strømmer publisert i 1908 er vist nede til høyre.

Den forrige utgaven ble ugyldig fra 30. mai 2018.

500-kroneseddel

Niels Henrik Abel ble portrettert på den norske 500-kroneseddel utgitt 1948. Portrettet var etter tegning av Johan Gørbitz.

Gjeldende 500-kroneseddel (innført 2018) viser RS-14 «Stavanger» på forsiden, og på baksiden er det avbildet en oljeplattform.

Den forrige 500-kroneseddelen (1999) portretterte Sigrid Undset (1882–1949), forfatter og vinner av nobelprisen i litteratur i 1928. Seddelen inneholdt også en holografisk stripe av metallfolie samt andre sikkerhetselementer.

Utgaven før dette (1991), ugyldig fra 17. april 2011, portretterte Edvard Grieg (1843–1907), verdensberømt nasjonalromantisk komponist og pianist.

Bruken av 500-kronesedler og 200-kronesedler har økt i senere år, særlig etter at de ble innført i minibanker. Tilsvarende har 100-kronesedler blitt delvis fortrengt fra minibanker og bruken har gått ned.

1000-kroneseddel

Den nyeste 1000-kroneseddelen (innført 2019) viser en bølge på forsiden, og har et bilde av havet på baksiden.

Den forrige utgaven (2001) portretterte Edvard Munch (1863–1944), ekspresjonistisk maler og grafisk kunstner. Seddelen inneholdt også en holografisk stripe av metallfolie samt andre sikkerhetselementer.

Utgaven før Munch (1989), som ble ugyldig fra 26. juni 2012, portretterte Christian Magnus Falsen (1782–1830), en av de fremste grunnlovsfedrene.

Den mest verdifulle norske pengeseddelen har alltid vært 1000-kroneseddelen, men dens verdi er blitt desimert opp gjennom årene. På 100 år fra 1904 til 2004 har verdien av 1000 kroner gått ned til 1/55 av det den var, fra mer enn 4000 brød til mindre enn 70 brød. (Prisen på et brød i 2004 var omtrent 15 kroner, og konsumprisindeksen i nevnte periode økte fra 2,0 til 113,3. [1]) I dag kan det synes uforståelig at det skulle være bruk for så store sedler for over 100 år siden. I en periode da man ikke hadde giroer, nettbank eller kredittkort, så var kontanter den eneste måten å overføre verdier på, også når man skulle kjøpe dyre ting.

Historiske norske pengesedler

Alle norske sedler utstedt siden 1877 er opplistet nedenfor i omvendt kronologisk rekkefølge. Sedlene er utgitt i serier som begynte med serie I i 1877 og gikk inn i serie VII fra 1994. Per 2005 er serie VII og serie VI gyldige, selv om serie VI er delvis ute av sirkulasjon.

Verdenskrigene skapte både et stort behov for kontanter og en mangel på metall til å lage mynter av. I 1917 ble det vedtatt en ny lov som åpnet for 1-krone og 2-krone «skillemyntsedler» som svar på en henvendelse fra Norges Bank til Finansdepartementet:

Norges Banks direktion har i en skrivelse av 8de september 1917 meddelt departementet, at mangelen paa skillemynt nu er blit likefrem utaalelig. Den ene bedrift efter den anden klager over, at de ikke kan skaffe sine arbeidere den bestemte løn, og handelsmændene kan ikke veksle kundernes pengesedler. [2] Arkivert 11. oktober 2006 hos Wayback Machine.

Deretter ble skillemyntsedler trykket frem til 1925, men ble gjort ugyldige allerede i 1926 da økonomien hadde stabilisert seg etter første verdenskrig.

Skillemyntsedler på 1 krone og 2 kroner ble også trykket under andre verdenskrig (1940−45) og frem til 1950. Disse ble ikke ugyldiggjort etter krigen. Imidlertid ble hele serie II som var trykket i perioden 1901−45 gjort ugyldig den 9. september 1945, og de som ikke kunne redegjøre tilfredsstillende for sin kontantbeholdning fikk kun begrenset kompensasjon i nye penger. Dette ble gjort for å begrense virkningen av krigsprofitering.

5-krone- og 10-kronesedler var i bruk fra 1877, men ble erstattet av mynter i henholdsvis 1963 og 1983 basert på kost-/nytteanalyser.

Bortsett fra de første skillemyntsedlene i 1926 og serie II-sedlene i 1945 var alle norske sedler fra serie I til og med serie V, inkludert 5- og 10-kronesedler samt skillemyntsedlene fra andre verdenskrig, formelt sett gyldige – dvs. mulig å veksle inn i Norges Bank – helt frem til 1998 (serie I) og 1999 (serie III, IV, V, og de siste skillemyntsedlene). 1000- og 500-kronesedlene fra serie V var gyldige til henholdsvis 2001 og 2002.

Norges Bank startet utarbeidelsen av serie VIII i 2013. Norges Bank valgte «havet» som tema for den nye seddelserien, med undertittelen «havets betydning for landets nærings- og velferdsutvikling».

Serie VIII-sedler (2017–)

Valør	Trykket	Ugyldig	Hovedmotiv på forside	Hovedmotiv på bakside
1000 kr	2019−	-	Bølge	Åpent hav, rektangler som representerer liten storm
500 kr	2018−	-	redningsskøyten RS 14 «Stavanger»	Oljeplattform, rektangler som representerer stiv kuling
200 kr	2017−	-	Torsk	Fiskeskøyte, rektangler som representerer frisk bris
100 kr	2017−	-	Gokstadskipet, X-Bow	Lasteskip, rektangler som representerer lett bris
50 kr	2018−	-	Utvær fyr	Lyssignal fra fyr, rektangler som representerer svak vind.

Serie VII-sedler (1994–2020)

Valør	Trykket	Ugyldig	Hovedmotiv på forside	Hovedmotiv på bakside
1000 kr	2001−	2020	Edvard Munch, kunstmaler	Utsnitt fra Munchs veggmaleri Solen
500 kr	1999−	2019	Sigrid Undset, forfatter, nobelprisvinner	En krans som symboliserer første bind, Kransen, i Undsets trilogi Kristin Lavransdatter
200 kr	1994−	2018	Kristian Birkeland, vitenskapsmann	Nordpolregionen med nordlys
100 kr	1995−	2018	Kirsten Flagstad, operasanger	Hovedsalen i folketeaterbygningen, nå Den Norske Opera
50 kr	1996−	2019	Peter Christen Asbjørnsen, eventyrsamler	Vannliljer i skogstjern, inspirert av eventyret Sommernatt på Krogskoven

Serie VI-sedler (1977–2011)

Valør	Trykket	Ugyldig	Hovedmotiv på forside	Hovedmotiv på bakside
1000 kr	1989−98	2012	Christian Magnus Falsen, grunnlovsfader	1600-talls ovnsplate
500 kr	1991−97	2011	Edvard Grieg, komponist, pianist	Gammelt blomsterornament
100 kr	1977−94	2008	Camilla Collett, forfatter, feminist	1400-talls sølvspenne
50 kr	1984−95	2008	Aasmund Olavsson Vinje, forfatter, poet	Detalj fra Hylestadportalene

Serie V-sedler (1962–87)

Valør	Trykket	Ugyldig	Hovedmotiv på forside	Hovedmotiv på bakside
1000 kr	1975−87	2001	Henrik Ibsen, skuespillforfatter	Peder Balkes maleri Fyrtårn ved Vardø
500 kr	1978−85	2002	Niels Henrik Abel, matematiker	Universitetsbygningene ved Karl Johans gate
100 kr	1962−77	1999	Henrik Wergeland, forfatter, poet	Oscar Arnold Wergelands maleri Eidsvold 1814
50 kr	1966−83	1999	Bjørnstjerne Bjørnson, forfatter, nobelprisvinner	Borgund stavkirke
10 kr	1972−84	1999	Fridtjof Nansen, humanist, nobelprisvinner	Nils Flakstads skulptur Fiskeren

Serie IV-sedler (1948–76)

Valør	Trykket	Ugyldig	Hovedmotiv på forside	Hovedmotiv på bakside
1000 kr	1949−74	1999	Henrik Ibsen, skuespillforfatter	Edvard Munchs maleri Historien
500 kr	1948−76	1999	Niels Henrik Abel, matematiker	Industrimotiv for anledningen ved Reidar Aulie
100 kr	1949−62	1999	Henrik Wergeland, forfatter, poet	Erik Werenskiolds maleri Lensekara
50 kr	1950−65	1999	Bjørnstjerne Bjørnson, forfatter, nobelprisvinner	Hugo Lous Mohrs maleri Kornskurd
10 kr	1954−73	1999	Christian Michelsen, skipsreder, statsminister 1905−1907	Skip i fart, fra tegning av Henrik Sørensen, og guden Merkur
5 kr	1955−63	1999	Fridtjof Nansen, humanist, nobelprisvinner	Fiskevær i Lofoten, fra maleri av Axel Revold

Serie III-sedler (1945–55)

Valør	Trykket	Ugyldig	Hovedmotiv på forside	Hovedmotiv på bakside
1000 kr	1945−49	1999	Wilhelm Frimann Koren Christie, stortingspresident 1815 og 1818	Nidarosdomen
500 kr	(ikke utgitt)
100 kr	1945−50	1999	Norges riksvåpen	«Norges Bank» og valør
50 kr	1945−50	1999	Norges riksvåpen	«Norges Bank» og valør
10 kr	1945−53	1999	Norges riksvåpen	Valør
5 kr	1945−54	1999	Norges riksvåpen	«Norges Bank» og valør

Serie II-sedler (1901–45)

Valør	Trykket	Ugyldig	Hovedmotiv på forside	Hovedmotiv på bakside
1000 kr	1901−45	1945	Wilhelm Frimann Koren Christie og Peter Wessel Tordenskiold, admiral	Nidarosdomen i Trondheim
500 kr	1901−45	1945	Christie	Akershus slott i Oslo
100 kr	1901−45	1945	Christie og Tordenskiold	Håkonshallen i Bergen
50 kr	1901−45	1945	Christie	Eidsvollsbygningen
10 kr	1901−45	1945	Christie og Tordenskiold	Olavsrose
5 kr	1901−45	1945	Christie	Olavsrose

Skillemyntsedler (1917–50)

Valør	Trykket	Ugyldig	Hovedmotiv på forside	Hovedmotiv på bakside
2 kr	1940−50	1999	«Norges Bank» og valør	Valør
1 kr	1940−50	1999	«Norges Bank» og valør	Valør
2 kr	1918−25	1926	«Norges Bank» og valør	Norges riksvåpen på olavsrose
1 kr	1917−25	1926	«Norges Bank» og valør	Norges riksvåpen på olavsrose

Kilde: Norges Bank

Se også

• Norsk krone
• Norske mynter

Eksterne lenker

• (en) Banknotes of Norway – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Detaljert informasjon om norske pengesedler (Norges Bank)
• Detaljert informasjon om de nye norske pengesedler (Norges Bank)

Autoritetsdata