Nordsiden (Hønefoss)

Nordsiden
Land	Norge
Fylke	Buskerud
Kommune	Ringerike
By	Hønefoss
Område	bydel
	; Nordsiden; 60°10′23″N 10°15′35″Ø

Nordsiden, lokalt også kalt Nordsida, Nordsia og Hønefoss nord, er en naturlig bydel i Hønefoss, som splittes i to av Hønefossen.^[1] Det var i dette området at byen vokste fram, etter at den ble innvilget byprivilegier i 1852.^[1] Som begrep stammer imidlertid Nordsiden fra tiden etter at Hønefoss kirke ble bygget i 1862 på sør for elva. Da oppsto nemlig også begrepet Sørsiden.^[1]

Ved utgangen av 1845 fantes det tre landhandlere, én gjestgiver, og én marketender ved tettbebyggelsen ved Hønefossen. Det sies at madam Anne Lagesens handel på Lageshaugen (Blyberghaugen) utviklet seg til en velassortert forretning i 1830-årene, tiden tatt i betraktning. På sørsiden av fossen ble den første kolonialhandelen etablert først etter 1840, av Elling Amundrud, som hadde tatt over Gjestgiveriet på Sydsiden i 1840.^[a]

I folketellingen fra 1865 ble byen delt inn i fem bydeler; «Nordre Deel» (Nordsiden), «Søndre Deel» (Sørsiden), «Bjergfjerdingen» (Blyberghaugen), «Øen» (Øya) og Vesterntangen.^[2] Det bodde 1 026 personer i her og Nordsiden var største bydel, med i alt 55 hus. På Sørsiden var det 35 hus, på Blyberghaugen 25 hus, på Øya 19 hus, og Vesterntangen 7 hus.^[2]

Områdebeskrivelse

I dag refererer Nordsiden til områdene som ligger mellom Hønefossen, Roa-Hønefosslinjen vest for Randselva og Vesterntangen. De østlige områdene på Vesterntangen og de nordligste områdene på begge sider av Hønengata, opp til Roa-Hønefosslinjen, ble inkludert i bykommunen fra og med 1. juli 1943, stadfestet ved kgl.res. av 26. april 1946.

På Blyberghaugen var Westheims gate opprinnelig en del av byen, men gata ble med fullførelsen av Bergensbanen liggende på feil side av Roa-Hønefosslinjen. Den ble derfor senere inkludert i Ullerål krets, som opprinnelig lå i Norderhov herredskommune.

Nordsidas utvikling

Bybebyggelsen utviklet seg først rundt Nordre torv og langs Hammerbrogate, Torvgata og Strandgata.

Da Hønefoss ble by vokste bybebyggelsen fram rundt Nordre torv og i de tilstøtende gatene nord for elva og fossen. Byen blomstret opp, men da Hønefoss kirke ble vedtatt bygget sør for elva, ble det stadig større interesse for å bygge ut byen i dette området. To store bybranner i den tette trehusbebyggelsen i gatene ved Nordre torv påskyndet valget, og i slutten av 1870-årene ble Sørsiden den viktigste bydelen. Begrepene Nordsida og Sørsida, som i dag er de to mest betydningsfulle områdedefinisjonene i Hønefoss, stammer altså fra denne perioden.

I dag preges Nordsida av gammel trehusbebyggelse og eldre, lave murbygg. De fleste av husene er bygget etter bybrannene på 1800-tallet. Langs elvebredden nord for Hønefossen ligger Nordre park. Der sto trehusbebyggelsen tett før bybrannene la husene i aske. Parkområdet gikk derfor lenge under tilnavnet Branntomta. Nordre park ble anlagt som byens første parkanlegg.

På Nordsida ligger også byens eneste byskole, Hønefoss skole som ble tatt i bruk i 1891. Likeledes finner man Riddergården, en gammel og godt bevart løkkegård (en bondegård med separate hus bygget rundt et tun) fra 1700-tallet (nå museumsgård med adresse Hønengata 1). Tidligere fantes også Glatvedts Hotel i dette området, men det ærverdige hotellet i sveitserstil ble lagt i aske under andre verdenskrig. Hønefoss skole, som ligger på Bilthuggertangen like ved der hotellet sto, fikk siden rettighetene til odden (der Randselva og Begnaelva renner sammen og danner Storelva) der hotellet lå. Området er i dag leke- og idrettsplass for elevene på skolen. I skoleferien brukes også området som kommunalt festområde, der det blant annet arrangeres utendørs teater og holdes konserter med mer. Langs nordbredden av Begna, like nedenfor området, ligger i dag Glatved Brygge. Og Storelva er atter gjort farbar for lystbåter fra Tyrifjorden og opp til Hønefossen og det nye bryggeanlegget.

Bybrannene

Den var en større brann på Nordsiden i mai 1845, før Hønefoss fikk bystatus. Det er imidlertid ikke kjent hvilke bygninger som gikk med.^[3]

Byen fikk eget brannvesen i 1856.^[4] Det kom i stand etter den store bybrannen som startet i proprietær Erik Tandbergs gård på Nordsiden i 15-tiden den 23. mai i 1854.^[4] Tjue bygninger ble lagt i aske, og bare ni av disse var delvis forsikret.^[4] Hele 26 familier ble husløse og delvis pengeløse, siden stort sett alt de eide gikk med i brannen.^[b]

Den 15. juni 1873 brenner det ned tre hus på Blyberghaugen. Andre juledag i 1877 brenner det også ned to hus på Nordre torv.^[c]

I halv sekstiden om kvelden den 12. august 1878 brøt det ut en ny storbrann i nr. 98 på Nordsida.^[4] Denne gangen trodde man det var ei limpotte som hadde tatt fyr hos snekker Løkken.^[4] Til tross for stor hjelp fra mange ble seksten bygninger, mellom Pottemakerbakken og Lagesens gate, lagt fullstendig i aske, to var delvis brent og sju andre gårder ble mer eller mindre skadd.^[4] Ni mennesker ble dessuten skadd i brannen.

Etter storbrannen i 1878 ble det bestemt at byen for ettertiden skulle utvikles på sørsiden av elva. Begrepene Nordsiden og Sørsiden kan derfor sies å stamme fra denne tiden.

Fotogalleri

Gamle kart

Buskerud amts kart over Hønefoss, 1880
N. S. Krums kart over Hønefoss, 1888
N. S. Krums kart over Hønefoss, 1899

Gater og steder

Dette er steder og gater som helt eller delvis lå eller har ligget innenfor de gamle bygrensene til Hønefoss kommune (1852–1964), nord for Hønefossen.

Steder

Gater

Ullerålsgata var den opprinnelig hovedveien mellom Hønefossen og Ullerål, men da bysamfunnet på Nordsiden utviklet seg overtok etter hvert den ny Hønengata denne funksjonen.

Se også

Noter

Type nummerering

^ Hønefoss: Byens Historie 1814–1914, s. 238
^ Hønefoss: Byens Historie 1814–1914, s. 303
^ Hønefoss: Byens Historie 1814–1914, s. 305–306

Litteratur

Hønefoss: Byens Historie 1814–1914. [Hønefoss]: Hønefoss kommune. 1915.
Drange, Sverre (2001). Hus og historie i Hønefoss. [Hønefoss]: Hønefoss byjubileum. ISBN 8299618215.

Referanser

^ ^a ^b ^c Nordre Torv og Nordre park - to branner ryddet plass Arkivert 3. august 2022 hos Wayback Machine.. Ringerike kommune, 2022. Besøkt 2022-08-17
^ ^a ^b Jørn Jensen (2000) De eldste husene i Hønefoss. Heftet Ringerike, 2000 (72): 32–36. Besøkt 2022-08-14
^ Redaktøren (1963) Pottemakeriet i Hønefoss. Heftet Ringerike, 1963, s. 31. Besøkt 2022-08-17
^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f Iver Krohn, O.F. Lagesen, Otto Christophersen, E.M. Færden, red. (1915). Hønefoss – Byens historie. Hønefoss kommune. s. 300–307.

Autoritetsdata

[2] Hønefoss: Byens Historie 1814–1914, s. 238

[6] Hønefoss: Byens Historie 1814–1914, s. 303

[7] Hønefoss: Byens Historie 1814–1914, s. 305–306

[Ringerike_kommune_(2022)-1] Nordre Torv og Nordre park - to branner ryddet plass Arkivert 3. august 2022 hos Wayback Machine.. Ringerike kommune, 2022. Besøkt 2022-08-17

[Jensen_(2000)-3] Jørn Jensen (2000) De eldste husene i Hønefoss. Heftet Ringerike, 2000 (72): 32–36. Besøkt 2022-08-14

[[Red]_(1963)-4] Redaktøren (1963) Pottemakeriet i Hønefoss. Heftet Ringerike, 1963, s. 31. Besøkt 2022-08-17

[Krohn,_Lagesen,_Christophersen_&_Færden_[Red.]_(1915)-5] ^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f Iver Krohn, O.F. Lagesen, Otto Christophersen, E.M. Færden, red. (1915). Hønefoss – Byens historie. Hønefoss kommune. s. 300–307.

[1]

[a]

[2]

[3]

[4]

[b]

[c]